Triksene som gjør julematen litt bedre

Det er fare for at julematen kan ende på konservatismens kirkegård. Hva mener jeg med det?

Jo, at dersom vi ikke utvikler julemattradisjonene kan denne maten plutselig en dag fremstå merkelig og fremmed for oss. En jul, om noen generasjoner kanskje, vil noen spørre seg: - Hvorfor i all verden spiser vi lutefisk? Og surkål? Og smalahove? Og rakefisk? Og vi drikker akevitt? (Sjekk den som vant testen i år!)

Og hvem vet, kanskje den generasjonen blir svar skyldig. For mange, særlig yngre, er jula en eneste lang forestilling hvor foreldrene gjør alt de kan for å vise fram hva vi tror vi spiste i gamle dager. - Se, dette spiste de før, vet du, og nå spiser vi også råtten fisk og sauehoder!

Dersom den eneste grunnen til at vi spiser julemat er at "vi spiste denne maten i gamledager", er vi ille ute.

Jeg var lenge en av dem stilte spørsmålstegn med den rare julematen, men er nå for lengst rekrutert til å være tradisjonsbærer. Nå er jeg godt integrert i den norske julefeiringen. Men, det tok sin tid. Hvem vet om andre generasjoner vil være like tålmodige?

Må videreutvikles

Den beste måten å bevare våre tradisjoner på er utvikle dem. Ikke med store grep, slett ikke, men en sakte evolusjon vil holde maten relevant.

Selv møter jeg motstand bare jeg varsler at jeg kommer til å lage en forrett på julaften. - Forrett på juleaften? Nei, det har vi aldri hatt.

Underforstått: Det skal vi aldri ha.

Dersom julematen havner i tradisjonalistenes jerngrep, spår jeg en sakte avlivning. Derfor vil jeg slå et slag for forsiktig lekenhet og eksperementering med julematen, selvsagt innenfor rammene av det magefølelsen tillater.

Det må være innenfor.

Forslag til ørsmå variasjoner av julematen - forrett

Å lage en forrett med rakefisk før den klassiske ribba eller pinnekjøttet er, for eksempel, helt innenfor julerimelighetens grenser.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

En enkel liten sildeanretning er heller ikke å forakte, mener jeg. To tre, biter med sild og tilhørende akevitt er en glitrende start på julemåltidet etter.

Skal man være mer provoserende, men likevel svært norsk, er fersk sjømat kanskje det mest opplagte. Hva med krabbe til forrett på julaften? Eller kamskjell? Hummer?

Forslag til variasjoner på ribbe- og pinnekjøttmiddagen

Det begynte med en mail. Den bar bud om en metode som ville gjøre kålrabistappen bedre. Og innsalget er god, bare ta en titt på denne videoen her:

</p> <p>Ideen er altså å karamellisere kålrabistappen i ovnen. Det løser også problemet med å holde stappen varm. Genialt! Vi må takke Ole Kristian for det tipset der.</p> </div>

Jeg elsker den brune sausen til ribba. Den har en spesiell plass i min families mage og hjerte. Når det er sagt, så er det slett ikke noe i veien for å prøve en ny, litt friskere variant - sjekk ut denne eplesausen, det ser lovende ut.

Da vi lagde den O store ribba med Eyvind Hellstrøm var det også med tilbehør. Det ble en egen video som du ser her. Ideen var å gjøre små variasjoner på det klassiske, med solbær i rødkålen, bruke litt sideflesk i grønnkålen og steke noen epler i klarnet smør, for eksempel. Alle de små grepene er helt klart innenfor.

Og hva med pinnekjøttet - kan det også varieres? Kunne vi tenke oss, kanskje, å legge en halv potte timian i vannet som damper pinnekjøttet? Eller litt einer?