Altså, når du ser en mozzarellaost blåses opp til en ballong, da følger du med.

Ikke sant?

Det gjorde i alle fall jeg da videoen dukket opp ett-eller-annet-sted på internett. Det er ikke vanskelig å finne fram til slike videoer. Mozzarellamiljøet har sprengt seg godt inn i spumaflaske-avantgardistene. Altså den gjengen som bruker spumaflaskene til noe annet enn å sprøyte krem - som jo er det aller vanligste.

Jeg har vist hvordan du kan lage en artig, liten dessert med yoghurt og jordbær. Ta en titt på den her.

Men, nå er det tid for å blåse nytt liv i mozzarellaen. Mozzarellaen er altså den osten som har sitt opphav i noen modige italienske menn. Eller kvinner. Langt over grensen til det dumdristige, vil jeg si.

Se det for deg:

Der, på sletten, står dyret som fødte en kalv i våres. Og nå står bondekona der og lurer på om hun tør. Dyret er nesten to meter høyt, tre meter langt og det er en meter mellom spissene på hornet.

Nå, med usikre skritt, nærmer hun seg dyret. Jurene henger der, proppfulle av melk. «Skal jeg ta sjansen?», tenker hun. Og så, med noen listende steg, hele tiden med øynene fiksert mot bøffelens store og mutte hode, er hun innenfor rekkevidde av spenene. Etter noen sekunder høres lyden av bøffelmelk som i korte støt treffer spannet.

Denne kvinnen har for lengst forsvunnet i historiens dunkle og fjerne fortid. Men, de klarte å lage ost av melka. Og nå er den for lengst å få tak i overalt.

Jeg må skynde meg å si at noen lages på kumelk og andre på bøffelmelk. Smaken er forbløffende lik, i motsetning til prisen. Men, skal du ha bøffel så se etter "mozzarella di bufala" (som i 1993 fikk en DOC -  Denominazione di origine controllata)

Mozzarella smaker nesten ikke noe. Likevel elsker vi den på pizza, som er morsom forrett (video), i en pandorato eller en potetcroquette. Det er vel noe med den silkemyke følelsen som minner oss om det forhistoriske kysset fra vannbøffelens våte lepper?

Hva med å fylle osten med noe?

Kan det la seg gjøre?

Jada. Og ikke er det vrient heller. Du legger osten i kokvarmt vann. Den er gjennomvarm på et lite minutt. Så, med en spumaflaske i hånden, trer du osten innpå og sprøyter innholdet inn i osten. Og så må du passe på å lukke igjen (akkurat som en ballong) så ikke lufta går ut. Det gjør du ved å klemme igjen, du slipper å knyte.

Det eneste som var klønete for min del var faktisk sausen. Jeg var dum nok til ikke å gjøre den glatt nok før jeg fylte den på flasken. Så, for alle som vil prøve seg på denne: Sikt tomatsausen grundig først. Bruk en finsiktet kolander så blir det litt greiere.

Nå kan du konsentrere deg om å gjøre mozzarellaballongen til en kul rett. Hva med å lage en deilig salat, kanskje en form for cæsarsalat med gode krutonger og så krone verket med en mozzarellaballong?

Jeg bare nevner det.

Les alt om:

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!