I hælene på Hellstrøm
Vi fortsetter vår rundreise i hælene på Eyvind Hellstrøm. I denne ukens program har han vært krisehjelp på Fru Inger i Trondheim, men tok de i mot mesterkokkens råd?
Fru Inger har en idyllisk beliggenhet nede på Fosenkaia i midtbyen i Trondheim. Da Hellstrøm inspiserte kjøkkenet var det ryddig og rent, men maten hadde han store problemer med å svelge da han skulle prøvesmake menyen.
Den renommerte kokken slaktet kjøkkenet som hadde hylle på hylle med halvfabrikata, sure kamskjell og døde blåskjell.
Hellstrøm er ikke nådig i sin kritikk av såkalte fiskerestauranter som ikke serverer fersk fisk, men tilbereder frossen sjømat. Bagatellesjefen er ikke i tvil om at det er bedre å servere fersk uer som koster restauranten 39 kroner kiloen i stedet for frosne kveitestykker uten smak til 160 kroner kiloen.
Fru Inger tok rådet og la om kursen slik at de med rette kunne kalle seg en fiskerestaurant. Hellstrøm hadde mye å ta tak i siden restauranten hadde et uerfarent kjøkkenpersonell. Derfor startet han fra skrætsj og laget en ny og enklere meny, og styrket kompetansen i stallen.
Full klinsj
Superkokken sin jobb i TV3s serie "Hellstrøm rydder opp" er å få restauranter med potensial opp på beina igjen etter tunge tider med lav omsetning og lite besøk.
Eyvind Hellstrøm hater bagatellisering når det kommer til mat og restaurantdrift, og legger ikke fingrene imellom når han - autoritært, men karismatisk og vennlig - gir tilbakemelding for å hjelpe restauranter ut av krisa. Det ble derfor full kræsj med en vrien eier da han besøkte Fru Inger i Trondheim og skulle rydde opp i useriøs drift.
Hellstrøm og eieren Morten Fjeldsaunet gikk i strupene på hverandre flere ganger under innspillingen av programmet. Resultatet ble likevel ganefryd under relanseringen av restauranten, men organiseringen og ledelsen av restauranten gikk det ikke an å få kontroll på. Kaoset førte til at de ansatte på kjøkkenet sluttet etter at Hellstrøm gikk ut døra. Vi var spent på hvordan tilstanden var på Fru Inger med helt nytt personale fem uker etter relanseringen.
Ikke ekstraordinært
Det skal ikke lukte fisk på en fiskerestaurant har vi lært, og det var det heller ingen antydning til når vi satt og nøt kanalutsikten for et måltid av høstmenyen. Menyen inneholdt så vidt vi kunne se omtrent de samme rettene som Hellstrøm innførte.
Den hyggelige og serviceinnstilte betjeningen kunne bekrefte at etter Hellstrøm sitt besøk serverer de kun fersk sjømat, og det eneste de ikke hadde av dagens meny - som består av tre forretter og fem hovedretter - var uer. Hun anbefalte så nyplukkede kamskjell fra Frøya til forrett og Fru Ingers fiskecocotte til hovedrett, slik Hellstrøm ønsket.
Vi takket ja, og bestilte og en kremet strandkrabbesuppe. Den var ålreit, selv om vi fant noen bitre toner og at kongekrabben var for mye kokt. I tillegg ba vi om grillet kveite og tilhørende pepperrothollandaise. Dessverre smakte ikke denne pepperrot og retten var litt tam selv om fisken hadde fin stekkeskorpe.
Et av kamskjellene var mistenkelig lite, typisk de man finner frosset i poser. De var på kanten til overstekt, men OK. Skjellene var snittet opp og karamellisert med en passende kaperssmørsaus.
Den rause fiskecocotten bestod av store stykker ørret, torsk, kveite, litt sjøkreps, kamskjell og blåskjell. Fisken var fast i fisken og blåskjellene var åpne, så vi får inderlig håpe de var friske. Helhetsinntrykket er likevel at retten kunne vært litt mer spennende.
Vi avsluttet middagen med en ok crème brûlée med friske bær og god frukt, som hadde utseende med seg.
De halvstekte bagettene var på plass igjen på Fru Inger, men vi var likevel ikke misfornøyd med fiskemåltidet, men dette var langt fra det ekstraordinære.
Denne saken ble første gang publisert 17/10 2008, og sist oppdatert 30/04 2017.