Gjør det billig - bak selv

Jeg har nettopp laget et sjokoladepålegg jeg er stolt av (og mandelpålegg som det umulig å ikke få dilla på). Prosjektet er klart: Smartere hverdagmat.

Og nå er det knekkebrød som gjelder.

Har du lagt merke til de "nye" knekkebrødene i butikken?

Jeg vokste opp på svenske knekkebrød. Selv kan jeg ikke huske mer en to typer. Det var de brune og de lysebrune.

Naboen hadde de lyse, vi hadde de andre. Og knekkebrød ble spist med liv og lyst, særlig med primula (som det het den gangen), men også med smør og brunost til den store gullmedaljen.

Men, nå har det kommet noen nye på markedet. De er stappfulle av frø og kjerner og er helt flate under - de ligner ikke det grann på de jeg vokste opp med.

Og viktigst av alt: De er svindyre.

Dyre knekkebrød

Faktisk koster det så mye som 40 kroner for en pakke som du spiser før du rekker å si ordet "frokost".

Her er min knekkebrød-hypotese. Noen begynte å bake knekkebrød hjemme (det er svært trendy om dagen) og oppdaget to ting før de tenkte på den tredje:

1) Det ble jammen godt med hjemmelagde knekkebrød

2) De ligner ikke på dem i butikken

3) Disse kan jeg sikkert selge

De fortjener all oppmerksomhet de kan få, de dyre knekkebrødene. De har vist hva et knekkebrød kan være. Mer frø, mer kli, mer av alt som er sunt og samtidig forbausende godt.

Jeg har nå bakt flere varianter. Jeg har brukt ulike oppskrifter som utgangspunkt, men aldri klart å følge dem til punkt å prikke fordi jeg aldri klarer å ha alle ingrediensene i hus. (Tusen takk til Stine og Øyvind Juven som ikke aner at jeg har knekt brødkoden deres).

Det er sikkert mange som har det sånn.

Dette har lært meg to ting om knekkebrød: 1) De er ikke så nøye. Litt korn og frø til eller fra spiller ikke så stor rolle. Det viktigste er å få en konsistens du klarer å smøre utover i en langpanne.

2) La blandingen stå å svelle en stund.

De vanligste ingrediensene i knekkebrød er:

• havrekli
• rugkli
• grov spelt
• speltflakes
• havregryn
• linfrø
• hvite sesamfrø
• sorte sesamfrø
• solsikkekjerner
• melonfrø
• gresskarfrø
• Psylliumfrø (loppefrø)
• puffet quinoa
• knust bokhvete
• hirseflak.
• salt

Hvetememel i ulike varianter brukes også, men er mindre vanlige i de mest aktive knekkebrødmiljøene. Egg brukes, det gjør også melk. Du trenger ikke egg for at knekkebrødene skal henge sammen. Melk gir (sannsynligvis) kortere levetid, og ikke mye smak, så jeg dropper det.

Pris på hjemmelagde knekkebrød

Jeg tok meg bryet med å regne ut prisen på hjemmelagde knekkebrød (siden jeg synes de er påfallende dyre i butikken).

Utgangspunktet er oppskriften nedenfor.

Først regnet jeg om prisen på ingrediensene i desiliter (målte opp fra nyinnkjøpte poser):

Ingrediens	Kroner per desilier
Havre:	0,69
Solsikkefrø:	2,87
Sesamfrø:	4,65
Linfrø:	2,30
Sammalt spelt	2,16

For oppskriften blir da kosten,

	Pris x antall
Havre:	2 X 0,69	1,38
Solsikkefrø:	2,5 x 2,87	7,18
Sesamfrø:	2,5 x 4,65	11,63
Linfrø:	1 x 2,30	2,30
Sammalt spelt:	2 x 2,16	1,32
	SUM	23,81

Det vil altså koste deg omtrent 25 kroner (litt honning og salt må nemlig legges til).

Så er spørsmålet hvor mye du får. Her er det to stekebrett. Og de velger selv hvor store knekkebrødene dine blir.

Vi skjærer dem opp i like store biter som de dyre i butikkene. Da får vi knekkebrød som tilsvarer omtrent fire slike pakker.

Altså får vi rundt regna fire pakker for halvparten av prisen.

Eller 1/8-del av prisen.

Det er også gøy å sammenligne ferdige knekkebrødblandinger. I den jeg fant var det nok til ett brett (i følge posen). Den kostet KR 33,70.

Slik lager du knekkebrød

Bland sammen alle ingrediensene. La dem svelle (20-60 minutter). Blandingen har du på et stekebrett med bakepapir. Smør utover så god du kan.

Når du har smurt blandingen utover etter beste evne og gjort det jevn og fint, finner du fram pizzahjulet. Lag spor slik at det blir enkelt å knekke opp når knekkebrødene er ferdig stekt.

Selve stekingen er det viktig å følge med på. Ingen ovner er helt like. Knekkebrød er følsomme for variasjonene. Et tips er å snu stekebrettet halveis for å jevne ut noen av forskjellene.

Om du ser på dette klippet ser du at den ene siden er sprøere. Og det er typisk. Er de for seige (halvparten av dem i videoen er helt på kanten, synes jeg), så kan man faktisk bare steke dem noen minutter til i ovnen.

</p> <p> <strong>Les også:</strong> </p> <p> <a href="http://www.klikk.no/mat/spise/article516888.ece">10 oppskrifter med kjøttdeig du vil digge</a> </p> <p> <a href="http://www.klikk.no/mat/spise/article537342.ece">Billige hverdagsmiddager som sparer deg for mye kroner</a> </p> <p> <a href="http://oppskrift.klikk.no/l%C3%B8ksuppe/4721/">Oppskrift på løksuppe som er bedre enn de andre</a> </p> </div>

Denne saken ble første gang publisert 13/10 2014, og sist oppdatert 26/06 2017.