Om forfatteren:

Erik Røed er freelance-journalist og skriver om mat for flere norske medier. Han har også gitt ut kokebøker.

Meieriene har stilt oss matglade i en merkelig situasjon. I et forsøk på å få date med både "mora og dattera", tror de at de kan lure på oss noe de kaller yoghurt, men som ikke er det. La oss ta det grunnleggende først: Yoghurt er vanlig melk som er syrnet med en bakteriekultur.

I vanlig "norsk" yoghurt naturell heter bakteriene streptococcus thermophilus og lactobacillus bulgaricus. (Det høres mest ut som en trylleformel fra Harry Potter, eller hva?). Bakteriene spiser av melkesukkeret, og gjør i prosessen melken både tykk i konsistensen og syrlig i smaken.

Disse spesielle bakteriene etablerer et lokalt herredømme som hindrer andre bakterier og muggsopp å få fotfeste i melken. For oss mennesker virker også denne bakteriekulturen probiotisk, at den gjør fordøyelsessystemet vårt sterkt og sunt. Og så smaker det jo deilig også, da! Prøv deg bare på denne herligheten med bringebær, en nøttekake med yoghurtkrem eller en yoghurtpannacotta - så blir vi nok enige.

Krangler om gresk yoghurt

Men nå er det altså slik, i vårt nokså kaotiske, postkooperative samfunn, at det er full krig mellom meieriene. De største meieribedriftene i Norge er av politiske årsaker nødt til å samarbeide, selv om de gir uttrykk for at de ikke vil: Tine har rollen som både den som melkeinnsamler, kvalitetskontrollør og råsterk aktør i markedet.

Det blir det bråk av, særlig fordi Synnøve Finden, Q-meieriene og de andre mener at Tine forskjellsbehandler og driver konkurransevridende.

Krangelen nå går ut på at Synnøve Findens suksessyoghurt Gresk yoghurt, produsert i Hellas med gresk melk er tilsatt tykningsmidler. Beklager, men ser du såkalte stabilisatorer eller tykningsmidler på matpakningens deklarasjon, så er det antagelig noe matjuks inne i bildet. Tine på sin side, i iver etter å få like stor suksess med sin "greske "yoghurt har satt meieriet sitt i Tana i sving. Dem som liker syrlige kommentarer vil nok like betegnelsen "yoghurt med gresk smak", men bor du sørpå vil denne være nesten like kortreist som om den hadde tatt landeveien fra Hellas.

En titt i meierihyllene i butikken vil avsløre en flodbølge av forskjellige yoghurttyper. Hvis du er enig i at definisjonen på en yoghurt er at den er tyknet og syrnet med bakterier, så burde fint få av disse produktene kunne dekke seg under begrepet yoghurt.

1) Ordentlig yoghurt tykner seg selv og er ikke tilsatt tykningsmidler.

2) Yoghurt som er tilsatt søtstoffer er ikke lenger yoghurt.

3) Du trenger ikke tre liter melk for å lage en liter yoghurt, slik noen av produsentene forteller deg.

4) Du kan anskaffe deg ett (1) beger med yoghurt til i livet, og deretter være påpasselig med å smitte ny melk med de siste to skjeene i boksen. Over natten vil du da produsere en (1) liter ny yoghurt til deg selv og familien.

Slik lager du yoghurt

Vil du lage yoghurt på den tradisjonelle måten, ved å la de rette bakteriene smitte over i frisk melk, så gjør du på denne måten: Bruk aller helst lavpasteurisert melk, for eksempel slik som Rørosmeieriet lager, varm den opp til omtrent 40 grader og rør 2 spiseskjeer yoghurt naturell varsomt inn i melken. Legg lokket på kjelen, og la den stå helt i ro på kjøkkenbenken. Yoghurt er tiksotropisk, så ikke fall for fristelsen å røre i kjelen når den står på benken, i så fall vil yoghurten ikke stivne. Morgenen etter vil du finne den passelig tyknet og klar til bruk.

Er det litt kaldt i rommet og den ikke har stivnet helt på morgenen, kan du gi den et ørlite puff på komfyren, så vil den stivne helt i løpet av en time eller to. Mange mennesker, særlig de som er fra steder i verden uten skikkelig pasteurisering av melken, vil være vant til å varme opp melken til ca 50-55 grader før de tilsetter yoghurt. Det blir også yoghurt, men en versjon som er mer "trådete" og mindre kremet.

Tips! Kommer du i skade for å lage for mye yoghurt, så kan du bare legge den over i en sil dekket med et rent kjøkkenhåndkle. Plasser silen over en bolle, så mysen kan renne ned i denne. I løpet av noen timer i kjøleskapet får du da kremost, som du kan smaksette med urter, pepper, honning, gressløk, hva du vil!

Avstemning

Har du noen gang laget yoghurt?

51% stemmer

Ja

49% stemmer

Nei

Les alt om:

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!