RESTAURANT I NEW YORK:=

RESTAURANT I NEW YORK: Champagnebaren på Le Bernardin er lekker. © Foto: Le Bernadin

Sammen med restaurantene Chefs Table at Brooklyn Fair, Daniel, Eleven Madison Park, Jean Georges, Masa og Per Se har Le Bernardin fått den råeste franske utmerkelsen for 2014 i en støyende verden av fantastiske spisesteder, tre stjerner i Michelin-guiden.

Skal du spise på et av disse stedene i New York, lønner det seg å sjekke på nettet hvordan man får bord. På Le Bernardin er det 30 dagers forhåndsbestilling, for å si det litt enkelt.

Fransk restaurant

Når vi går inn på Le Bernardin, under en grønn baldakin med bord til kl. 22.15, er det absolutt sikkert at vi er på en amerikansk restaurant. Stedet er superelegant i sin minimalisme, men dessverre så altfor digert. Her betyr inntjeningen alt. Dørene åpner kl. 1000 og stenger langt over midnatt. Hele tiden skifter man ut gjestene med syntetisk høflighet. Man skulle ikke tro at Le Bernardin har franske eiere og markedsføres som en fransk restaurant hvor gjestene sitter sammen og spiser lunch eller middag. Dette er en luksuskafeteria. Og ja, kanskje var det vi som brøt spillereglene, men ingen forsøk på å diskutere maten og vinen med servitørene fikk gjennomslag.

Med vinmeny

Vi valgte kjøkkensjefens åtte rettes Tasting Menu som sammen med vinmenyen koster 336 dollar per person. Tasting menyer består av små retter, så man får ikke så mye for pengene.

Mange restauranter i Oslo, Bergen og Trondheim er dyrere enn dette, så kanskje er det ikke noe å si på prisen.

Her kan man også velge enkeltretter fra et spisekart nesten uten ende. Hvis man velger Osetra kaviar fra Israel, må man ut med 135 dollar for 28 gram, men som en eksotisk opplevelse er gang i livet er den verdt pengene.

RESTAURANT I NEW YORK:=

RESTAURANT I NEW YORK: Slik ser det ut på en av de mest fasjonable restaurantene i New York. © Foto: Le Bernadin

RESTAURANT I NEW YORK:=

RESTAURANT I NEW YORK: Osetrakaviar , 130 dollar for 28 gram. © Foto: Le Bernadin

Kamskjell

Første rett var stekte, veldig små kamskjell fra Nantucket Bay pyntet med rå kråkebolle, marinert med saften fra Granny Smith-eple og sitron-vinaigrette. Bortsett fra kråkebollens skarpe havsmak, ble dette ganske slapt for en nordmann som er vant til kamskjell fra vestlandskysten.

Deretter ble vi innført i restaurantens dyreste råvare, Osetra kaviar, plassert i en liten haug på en syltynn skive av varm King Fish, dynket med en lys fiskekraft. Flere fisketyper kalles King Fish. Noen ser ut som en liten sverdfisk. Med kaviaren ble dette en salt og frisk smaksopplevelse, hvor kanskje fiskekraften var den beste individuelle smaken.

Langustiner

Neste rett ut var en pannestekt langustinerhale med revet, sort vintertrøffel og sauterte kantareller. Her var det ingen overraskelser, men veldig godt og ganske hjemlig.

Arnie Stalheim

Kjenner du igjen alle disse?

Både enkle og noen vanskeligere spørsmål her om norske og andre europeiske oster.

Enda mer på hjemmebane ble vi da servitøren bar inn kongekrabbe, kanskje fra Finnmark, med en varm kraft kokt på shitake-sopp og sjøgress. Denne retten kunne gått i glemmeboken, hvis det ikke hadde vært for at den ble servert med et glass blank gulrotbrennvin fra Østerrike, like nådeløs som oppkvikkende. Dette brennevinet kunne vært brukt på sirkus av en flammesluker.

Derfor ble overgangen til en liten bit kokt kveite med den japanske miso-sausen en velkommen demper på minnene av det østerrikske ildvannet. Kveiten ble servert med tynne fenikkelskiver og frisk basilikum. Veldig lite, men veldig godt.

RESTAURANT I NEW YORK:=

RESTAURANT I NEW YORK: Tunfisk serveres på Le Bernadin i New York. © Foto: Le Bernadin

Surf'n turf er en erkeamerikansk servering med kjøtt og skalldyr. Le Bernardins variant denne dagen var grillet tunfisk med pannestekt biff fra Kobe i japan, der dyrene blir massert for at kjøttet skal bli mørere. Dette ble servert med sitronsaus og fersk kimchi, en koreansk rett som består av grønnsaker som er gjæret, gjerne sammen med reker. Det mest sympatiske trekket ved denne retten er at den ble servert med en nebbiolo fra Giacomo Conterno i Piedmonte.

RESTAURANT I NEW YORK:=

RESTAURANT I NEW YORK: Desserten er lekker og god på Le Bernadin. © Foto: Le Bernadin

Dessertene pleier å være store i USA, men også her rådde minimalismen. Man fristes til å hente frem det gamle uttrykket "lite men godt sa mannen og drakk kattemelk". Men her slutter også sammenlikningen.

Pasjonsfruktmousse og pistasjeis er rett og slett bare godt. Den ble lett overdøvet av neste dessert som var en krem laget av lettrøkt sjokolade fra Madagaskar, pyntet med iskrem smaksatt med vanilje fra Tahiti. Det ble en slags jorden rundt-reise for å hente de beste råvarene til akkurat denne desserten.

Le Bernadin - er det verdt pengene?

Var dette et festmåltid?

Nei, her svarte ikke resultatet til forventningene. Jeg hadde større glede av Maggies Place, Carmines og Wollenskys Grill i dagene som fulgte. Dette er helt vanlige, men veldig gode spisesteder i New York med spareribs som fikk meg til å glemme alle sorger.

Et eksklusivt tips i New York er å sjekke ut James Beard Foundations private selskaper. Det er ikke så dyrt som det høres ut. Konseptet er at en renomert kokk (som kan komme fra hele verden) disker opp til et selskap for 12 personer. Du kan lese mer om dette her.

Sjekk også:

Du spiser ikke kulere i Europa

Verdens beste lunsj spiser du her

Frokost i København

Billig gourmetmat i Køben

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!