Fisk har aldri vært sprøere

Å fritere fisk er å gi fisken det sprø skallet den ikke har.

Det begynte med en tur i kjøkkenbutikken. Jeg klarte ikke la være å kjøpe den. Alle husker hvordan en sånn friteringskurv ser ut? En sånn som brukes til å lage pommes frites, ikke sant?

Den jeg fant så ut som dukkehusvarianten. Så fort den var innenfor døren måtte jeg teste ut mitt nye våpen. Og det aller første jeg prøvde var å fritere fisk.

Fritering er slettes ikke ukjent for meg. Jeg har til og med en frityrkoker. I boden. Den fungerer i og for seg fint, men er sjelden i bruk. Størrelsen diskvalifiserer den effektiv fra å delta på kjøkkenfesten i de fleste sammenhenger. Som regel vil jeg bare fritere litt. Og en frityrkoker er laget for å fritere mye.

Derfor tyr jeg stort sett til å fyre opp olje i en vanlig kjele og ta temperaturen på gefylen. Når jeg lager løkringer, for eksempel, er det kjelen jeg bruker. Også disse ostekulene lages på den måten.

Slik friterer du fisk

Å fritere fisk involverer noen trinn. La oss ta røren først.

Det viktigste er at røren er tynn. En tynn røre sikrer et sprøtt og fint resultat.

Heldigvis det en utrolig enkel huskeregel her: Like mye mel som væske.

For eksempel en desiliter mel og en desiliter vann. Det har du basic røre. Litt salt skader ikke.

Mange oppskrifter har også i litt bakepulver. Bakepulveret skal altså skape små luftbobler og dermed skape enda sprøere tekstur. Noen sverger også til pisket eggehvite (som jo er tusenvis av små luftbobler, så det er samme prinsipp). Min erfaring er at det kan droppes, men at det heller ikke skader på noe vis. Og særlig om du bruker øl.

Øl?

Ja, jeg bladde i en gammel kokebok og der fant jeg en røre med øl. Og det er slettes ikke uvanlig å bruke øl i frityrrøre. Så det gjorde jeg. Jeg har ikke annet vitenskapelig grunnlag enn at jeg vet det finnes kullsyre i øl - og at bakepulverets oppgave nettopp er å skape kullsyre (karbondioksid).

(Oppskriften på røre finner du nederst).

Dyppes i brødsmuler?

Så til spørsmålet om man skal vende fisken i brødsmuler (også kalt brødkrum og griljermel) etter at den er dyppet i røra. Vel, dette er et personlig spørsmål. Det er utvilsomt mer gris. Det man vinner er enda litt mer sprøhet - tenk på løkringer.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Det smaksmessige motargumentet er at brødsmulene kan kamuflere smaken av fisken. Denne gangen synes jeg smaksargumentet var overbevisende, så jeg droppet brødsmuler. (Jeg brukte fisk med svært delikat smak (smørflyndre), så derfor var jeg litt forsiktig).

Og nå til oljen! Det beste er å unngå olivenolje (siden den ikke blir god ved høye temperaturer). Bruk heller druekjerneolje, maisolje eller solsikkeolje, for eksempel.

De lærde strides kraftig om hvor varm oljen skal være, men de fleste havner et sted mellom 160-190 grader. I praksis vil temperaturen variere litt ettersom fisken vil dempe temperaturen når den kommer i gryta.

Har du ikke termometer må du bare prøve deg fram. Som regel er 3/4 av full guffe på en plate et sted å begynne. (Med litt erfaring vil du nesten kunne se på bevegelsen i oljen når den varmes opp. Unødvendig tips: Ikke test med fingeren).

Saftig fisk

Så må du passe på at fisken er helt tørr før du begynner. Tørk med et papir som ikke loer (vi har selvsagt testet tørkepapir, her er det du trenger). Om ikke fisken er helt tørr fester ikke røren seg like bra.

Hva slags fisk du bruker er faktisk det minst viktige, rent teknisk. Her funker torsk og laks, sei og rødspette på akkurat samme måte. Bare pass på at fiskebitene har omtrent samme tykkelse. Og til sist: Ha ørlite salt på den. Det kan sløyfes, men jeg liker at også selve fisken har et litt saltsmak (ikke bare på røren).

Hva serverer du til fritert fisk