kjøtt, privat, hygiene, gård, bonde, kjøpe, dyrevelferd, Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

INGEN UTOPI: Det er mange produksjonsdyr som lever godt i Norge. Når du kjøper kjøtt privat, har du på forhånd kanskje bestemt deg for hvordan du ønsker at dyret har levd frem til det skal slaktes. © Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Den bevisste forbrukeren i dagens samfunn ønsker ferske, gode råvarer som er trygge å spise. Kjøper du kjøtt på butikken, vet du at det er trygt å spise, men hvor ferskt er det?

Enkelte av de vakuumpakkede kjøttstykkene har reist helt fra Argentina for å nå butikken, og selv om modning er godt for kjøttet skal det gjøres i luft, og ikke mens det er vakuumpakket.

Å kjøpe rett fra bonden

Men du må ikke handle kjøtt i butikken hvis du ikke vil: I Norge står du fritt til å kjøpe kjøttet rett fra bonden.

Noe det kan virke som vi gjør i økende grad. Skjønt, at noe virker slik, betyr ikke at det er sånn, men denne gangen får vi bekreftet mistanken.

- Vi opplever økt pågang og flere oppdrag, forteller Torill Malmstrøm, gründer, daglig leder og veterinær i Mobilslakt AS.

Selskapet har vært i drift siden 2010, og med økt bevissthet rundt kortreist mat og for eksempel bevaring av næringsstoffer, treffer de et marked som allerede har interesse for produktet,

Nærmere enn du tror

Skal du kjøpe kortreist mat, er det garantert ikke langt til nærmeste utsalgssted. Oversikt over hvem som selger lokal mat i din region, finner du på renmat.no.

Ren Mat er også et magasin som utgis av Oikos, Økologisk Norge, en partipolitisk uavhengig organisasjon for økologisk produksjon og forbruk.

I oversiktene deres finner du også oversikt over hvilke vanlige dagligvareforretninger som fører økologisk, kortreist kjøtt.

I Oslo-området Blant annet har butikkene Ultra på Bryn, Ica Sandaker, Mathallen og Centra Colosseum økologisk kjøtt. Her får du fullstendig oversikt.

I Akershus finner du det på Grøndalen gård på Auli, Korslundløkken på Minnesund og Persbråten gård i Bærum. Her får du fullstendig oversikt. Resten av landet dekkes også på siden, du finner din landsdel ved å gå via nedtrekkmenyen under fanen Økoguide (hold markøren over "Økoguide").

Her finner du oversikt inndelt via matvaregrupper.

Er det vanskelig å få informasjon om hvordan kjøttet er slaktet, eller du ønsker direkte informasjon om kjøtt slaktet på gården, kan du ta kontakt med mobislakt her og få svar.

kjøtt, privat, hygiene, gård, bonde, kjøpe, dyrevelferd, Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

SLAKTEDISKEN: Her finner du mye spennende. På nettsiden renmat.no finner du oversikt over hvilke butikker som fører kjøtt fra økologiske gårder, og enkelte butikker har kjøtt som er slaktet hjemme på gården. © Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Hvorfor kjøpe lokalt kjøtt?

Det er mange årsaker til å kjøpe lokalt. Det kan spare milljøet, ved at kjøttet ikke har reist så langt før det kommer i gryta di, eller det kan være du ønsker å vite hvordan kjøttet er produsert - altså hva dyret har fått å spise mens det levde, og hva slags stell dyret har fått.

Er du veldig opptatt av de etiske problemstilingene rundt kjøttproduksjon og for eksempel slakteprosessen, kan du høre med produsenten hvordan dyret er slaktet - om det er slaktet hjemme på gården (såkalt gårdsslakteri eller ved å benytte mobilslakt) eller på et av de større slakteriene i Norge.

Er kjøttet slaktet hjemme på gården, reduseres faren for stresshormoner i kroppen til dyret. Disse stoffene kan påvirke både smak og konsistens på kjøttet, og dette er årsaken til at seriøse serveringssteder kjøper kjøtt av egne leverandører.

- En av bøndene vi jobber for, har målt slaktevekten på skrotter sendt til vanlig slakteri og produsert via mobilslakt. Skrottene hadde i snitt fem kilo høyere slaktevekt når sauene ble slaktet på gården, sammenlignet med om de hadde blitt transportert til et vanlig slakteri, forteller Malmstrøm.

Annen smak, konsistens og næring

Malmstrøm har selv opplevd forskjell på ulike typer kjøtt, alt ettersom hva dyret selv har spist, og hvordan det er slaktet.

- I tillegg kan jeg jo fortelle om min egen opplevelse av dette; spiser jeg fårekjøtt fra butikken, får jeg et fettbelegg i munnen som jeg ikke får om jeg spiser får fra gård. En kokk ved en kjent restaurant i Oslo bekreftet dette og forteller at fettsammensetningen i kjøttet, eller oppløseligheten av fettet, er helt annerledes på gårdsslaktet kjøtt.

Kjendiskokk Jan Vardøen har lagt merke til forskjellen på kjøtt fra storfe som får leve av gress og ikke kraftfôr.

- Selvfølgelig serverer jeg gras fed. Det er fra happy dyr, og det er mye bedre kjøtt. Litt dyrere riktignok, men da får vi heller spise kjøtt sjeldnere. Det er jo også sunt, sier han til Aftenposten.

- Alt som vokser fort, smaker lite

Arnt Harald Stange startet Stange Gårdsprodukter for over 25 år siden arbeider i bedriften ennå, selv om han har solgt seg ut. Stange har i flere år levert kjøtt til gourmetkokker ved landets topprestauranter som Bagetelle og d'Artagnan. Stangekylling får man nå i alle Rema1000-butikker i landet. Kyllingene til Stange blir opptil 50 dager gamle og har en snittvekt på 1.8 kilo.

- Vi har aldri brukt , og vil aldri bruke antibiotika og koksidiostatika i foret for å øke veksten. Vi vil at kyllingene skal vokse sakte for å få god smak og kvalitet. Alt som vokser fort, smaker lite, sier Stange til Klikk Mat.

- Andre velger andre løsninger?

- Ja. De kommersielle aktørene vil ha dyret til slakt raskest mulig. Før tok det 36 dager å oppnå en slaktevekt på kyllingen på 1.2 kilo, med antibiotika og koksidiostatika i fôret. I dag nås den samme slaktevekten på 29 dager, forteller Stange, som også etterstreber å gi dyra god plass.

- Vi har ikke mer enn ti kyllinger per kvadratmeter. Det er under halvparten av hva forskriften gir rom for. Det ser ofte helt teit ut, for de er flokkdyr og liker å bunte seg sammen i et hjørne, så står resten av låven tom. Men de skal selv ha valget om de ønsker å stå tett, sier Stange.

- Oppskriften på godt kjøtt er godt og riktig fòr og godt miljø. Du blir hva du spiser, og slik er det med dyrene også.

Hadde Stange drevet businessen i for eksempel England, kunne produktene fått et stempel som viser at han har ekstra omtanke for dyras leveforhold i produksjonstiden. Organisasjonen Animal Welfare Approved gir godkjenning til bedrifter som gir dyra et godt liv, på samme måte som Oikos gir øko-stempel her til lands.

kjøtt, privat, hygiene, gård, bonde, kjøpe, dyrevelferd, Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

LITE INFORMASJON: Pakket kjøtt kan ha mangelfull merking hvis du vil vite om dyret er fôret på genmodifisert fôr, eller hvordan slakteprosessen har foregått. © Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Forskjellige slakterier i Norge

Men er det trygt å labbe over til naboen, hvis han er kjøttprodusent, og kjøpe biff til lørdagskvelden? Ja, sier Mattilsynet.

- Når du kjøper kjøtt direkte fra bonden, skal det ha vært slaktet ved et godkjent anlegg. Det er tre typer anlegg som er godkjent i Norge, sier veterinær og seniorrådgiver Eivind Smith ved Mattilsynets hovedkontor, seksjon animalsk mat.

Disse er store slakterier, mellomstore slakterier og små slakterier.

- I tillegg til disse tre gruppene har det så i seinere tid kommet de nye små gårdsslakteriene, det er mini-slakterier som er mye mindre enn de vi tradisjonelt har kalt små slakterier, sier Smith.

Mobilslakteriene er det ikke så mange av, og i slaktevolum ligger de vel et sted mellom de tradisjonelle små slakteriene og de nye minislakteriene, gårdsslakteriene.

Det er mobilslakteriene og mini-slakteriene som gjør selve slaktejobben på gården, og kjøper du av dette kjøttet, er du sikret at dyrene ikke har reist med transport eller stått på slakteriet og ventet på tur.

kjøtt, privat, hygiene, gård, bonde, kjøpe, dyrevelferd, Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

HAPPY PIG: Griser kan fint eve ute, og tåler de fleste værforhold godt. © Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Arnie Stalheim

Kjenner du igjen alle disse?

Både enkle og noen vanskeligere spørsmål her om norske og andre europeiske oster.

Huskeliste for hygienisk sikring

Som forbruker er det viktig å være trygg på at maten er uten smittefare. Derfor bør du først og fremst forsikre deg om at kjøttet er slaktet ved et av de offentlig godkjente slakteriene som Smith nevner i avsnittet over.

- Når du skal velge sted å kjøpe fra, bør du være kritisk og stille spøsmål. Det hender at enkelte ønsker å omgå kravene, så hvis du får en dårlig magefølelse kan det være lurt å bytte leverandør.

Vær også observant i forhold til om bonden sier han har slaktet selv. I følge norsk lovgivning har bonden anledning til å slakte til eget bruk, men ikke for salg. Det er her mobilslakteriene kan komme inn og gjøre jobben på plass, selv om gården ikke har et eget, godkjent slakteri.

- Mobilslakt er underlagt de samme hygieniske kravene som andre slakterier i Norge, så selv om vi gjør jobben ute på gården, er ikke matsikkerheten eller -hygienen kompromittert, sier Malmstrøm.

Les også:

Den beste vinen til lam

Norges beste viltgryte?

Du greier neppe 10 av 10 på denne quizen

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!