Roastbiff er kongen av et koldtbord.

Men, roastbiff er også suveren som middag på en søndag eller som hverdagsluksus.

Har roastbiffen en identitetskrise?

Roastbiff har blitt et ullent begrep. Og enda verre: det har blitt noe vi kjøper. Ikke noe man lager eller snakker om på kjøkkenet.

Jeg har også gjort meg skyldig i å kjøpe roastbiff. Mange ganger. Det kommer som et stikk. Og den akutte lysten på roastbiff med sprøstekt løk og hjemmelaget remulade melder seg. Og jeg gir etter.

Men, hva er det jeg får? Løvtynne skiver som bare en maskin kan skjære. Jeg vet hva jeg får. Jeg skjønner at denne roastbiffen kan bare lages med en skjæremaskin.

Kjøpe påleggskjærer for å skjære roastbiff?

Kanskje blir en påleggsskjærer den neste, tunge investeringen på kjøkkenet. Men, djevelens kjøkkenmaskin-agitator-advokat klarer ikke å svare overbevisende på mitt spørsmål: Kan påleggsskjæreren forsvare den halve kvadratmeteren den eventuelt vil okkupere på vestbredden av kjøkkenbenken? Kan jeg tillate flere bosetninger her?

Og dessuten: En roastbiff, er ikke dens innerste sjel noe annet en de syltynne skivene du får i ferskvaredisken (eller plastpakket)? Er ikke nettopp roastbiff en saftig, rosa stek du spiser når som helst med potetsalat, waldorfsalat eller andre godsaker til?

Jo, konkluderer jeg, og har utmanøvrert kjøkkenmaskinkonglomeratet for denne gang. (Ikke misforstå, jeg liker kjøkkenmaskiner. Nylig tok jeg fram pastamaskinen fra boden og har aldri spist bedre pasta enn jeg gjør nå).

Roastbiff - tykk eller tynn?

Etter å bestemt meg for at roastbiff er to ting (syltynne skiver som brukes til pålegg eller tynne skiver som jeg selv skjærer med kniv og bruker til middagsmat) er jeg roligere. Påleggsvarianten vil jeg, inntil videre, kjøpe når lysten melder seg. Men, middagsvarianten, den vil jeg lage selv.

Den store forskjellen på bruksområde ligger nemlig i tykkelsen på skivene på roastbiffen. Om du vil legge noen skiver på et smørbrød (med verdens beste loff, eksempelvis) er det upraktisk og nesten umulig å spise det om kjøttet er for tykt. Da trenger du kniv og gaffel. Men, framgangsmåten er uansett den samme .

Hvordan lage roastbiff

Roastbiff lages alltid av storfekjøtt (altså ku eller okse). Oftest brukes det flatbiff, men mørbrad er også vanlig. I prinsippet kan du lage av andre stykningsdeler også. Det er litt råflott å bruke ytrefilet som roastbiff, men den har en jevn form som i og for seg gjør den egnet. Indrefileten har en annen form, tynn i enden og kjøtt øverst, så der er det mer vrient å få en jevn farge (og temperatur) over det hele. Rundbiff er rimeligere, men også mindre mør.

Dersom kjøttstykket du får tak i har uregelmessig form kan du knyte det opp med hyssing (enklere enn du tror når du først kommer i gang). Eller så kan du spørre ferskvaredisken om de kan surre det for deg (gjøres raskt gjennom en "kanon" med surrenetting).

Så kommer vi selve lagingen. Her er de trinnene:

  • Ta kjøttet ut av kjøleskapet 30-60 minutter før steking (ikke strengt tatt nødvendig men da går stekingen lettere og fortere).
  • Gni kjøttet inn med salt og nykvernet pepper.
  • Varm opp en stekepanne eller grillpanne. Svi kjøttet på høy varme på alle sider så det får en god stekeflate rundt det hele.
  • Varm opp ovnen til 120 grader (du kan bruke mer eller mindre varme på ovnen - det avgjørende er kjernetemperaturen. Se nedenfor)
  • Bruk et steketermometer. De digitale gir deg enklest informasjon om temperaturen i kjøttet. Sett spissen midt i kjøttet. Det blir rosa på 70 grader og grått på 80 grader. Kjøttet vil fortsette å stige litt i temperatur etter at du tar det ut av ovnen. Jo varmere ovn, jo mer vil det stige. Det dreier seg vanligvis om 2-5 grader. Mange vil erfare at man bør ta ut kjøttet når det er 65 grader.
  • La kjøttet hvile etter at det er ute av ovnen. Dette er det vanskeligste og viktigste! 30 minutter er en god tommelfingerregel.
  • Varm opp tallerkenene før du serverer. Ha enten tallerkenene i glovarmt vann, eller bruk tallerkenoppvarmingsprogrammet du aldri bruker på oppvaskmaskinen.

Så: Skjær kjøttet så tynt du klarer. Eller, bruk den flotte påleggsskjærmaskinen du har. Nå har du nok til å spise roastbiff en måned. Jeg foreslår at du gir bort litt.

Om stavingen av "roastbiff": Det kommer altså fra engelsk, roast beef. Så halve jobben med å gjøre det norsk er gjort. Muligens vil det utvikle seg, med tid og stunder til "rosabiff". Det er jo bare logisk.

Panopticon

Roastbiff

Roastbiff som pålegg eller middag? Her er oppskriften.

Til 4 porsjoner:

1 kg flatbiff av storfe (mørbrad kan også brukes)

salt og nykvernet pepper

Høyde (px): Bredde (px):
Les alt om:

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!