FASTELAVNSBOLLER: På søndag feirer vi fastelavn og da må det spises boller!

FASTELAVNSBOLLER: På søndag feirer vi fastelavn og da må det spises boller! © Foto: Colourbox

Dette trenger du til å lage fastelavnsboller

100 g smør, romtemperert

ca. 575 g hvetemel

90 g sukker

½ ts bakepulver

¼ ts salt

1 pk gjær for søte deiger, fersk eller tørr

3 ½ dl melk, 37 grader

ev. rosiner

1 egg til pensling

Krem

1/3 liter kremfløte

3 ss sukker

syltetøy

Nå på søndag er det fastelavn. Lurer du på hva som skiller vanlige boller fra fastelavnsboller? Det får du vite når du ser denne videoen.

Der får du også vite hvordan bollene blir helt perfekte.

Videoen er ikke helt ulik bollevideoen, selvsagt. Og husk: det blir ikke fastelavn uten fastelavnsboller!

Share

Hva er fastelavn?

Fastelavnstradisjonen stammer fra den katolske tradisjonen med å fete seg opp de siste dagene før fasten. Dagene er også kjent som karneval, som blir feiret storstilt i Amerika og Sør-Europa.

Fastelavn er egentlig tirsdagskvelden før fasten (som begynner askeonsdag), men blir også brukt om alle tre dager i fastelavnsperioden: fastelavnssøndag, blåmandag og fetetirsdag.

Fastelavnssøndag er også blitt kalt fleskesøndag, og var dagen for fråtsing. Da skulle det spises ni ganger i hvert hjørne av stua, for det skulle gi mat hele resten av året. Måltidet var flesk og feit suppe med melboller.

På blåmandag skulle sulten få sette seg i kroppen. På fetetirsdag var det etegilde, og den beste og feiteste maten skulle på bordet - kjøtt og flesk, kjøttmølje eller rømmegrøt.

Fastelavnsriset har røtter i hedensk skikk. Det skulle gi fruktbarhet til kvinner, dyr og trær. I Danmark bruker barna riset som trussel når de går fra hus til hus og ber om fastelavnsboller.

Kilder: domkirkeodden.no , norsknettskole.no, caplex.no

Les også:

Slik blir muffins best

Den perfekte vaffeloppskriften

Fem fantastiske ostekaker

Den beste rullekaka

Her kan du søke blant 5000 oppskrifter!

Share

=

SLIK GJØR DU:

1. Smuldre sammen smør og hvetemel

Smuldre sammen smøret og mesteparten av hvetemelet, enten for hånd eller i en food processor. La litt av melet være igjen for tilpassing av deigen etterpå. Ha i sukker, bakepulver, salt og tørrgjær, hvis du bruker det. Ferskgjær smuldrer du opp og rører ut i melken først. Tilsett melken i en stråle mens mikseren går på middels hastighet. Elt deigen sammen til den blir blank og glatt.

=

2. Forheving av bollene

Legg et kjøkkenklede over bakebollen og la deigen heve på et lunt og varmt sted til den har blitt dobbel så stor. Det tar omlag 45 minutter. I mellomtiden legger du bakepapir på et stekebrett.

=

Arnie Stalheim

Kjenner du igjen alle disse?

Både enkle og noen vanskeligere spørsmål her om norske og andre europeiske oster.

3. Rull ut boller

Dryss litt hvetemel på bakebordet og hvelv deigen over. Vil du ha rosiner i bollene, drysser du det over deigen og elter dem inn nå før du deler deigen opp i 20 like store biter. Rull hver deigklump ut til en bolle og sett den over på stekebrettet.

=

4. Etterheving og steking av bollene

Legg kjøkkenkledet over bollene og la dem etterheve i ca. 30 minutter. Sett stekeovnen på 225 grader. Visp sammen egget og pensle bollene før du setter dem inn på nest nederste rille i stekeovnen. Stekes i 12¿14 minutter, til de er fint brune på oversiden. Sjekk undersiden av bollene for å se om de er gjennomstekte. Legg bollene over på en bakerist til avkjøling.

=

5. Det som gjør fastelavnsboller til fastelavnsboller

Del bollene i to. Grav ut litt av bollebunnen. Pisk fløten stiv med sukkeret. Legg i krem og syltetøy i bollene. Legg på toppen. Dryss over melis.

Fastelavnsboller

Det er bake-ekspert Marit Røttingsnes Westlies oppskrift på fastelavnsboller.

Ingredienser:

100 g smør

575 g hvetemel, og eventuelt litt til

90 g sukker

0,5 ts bakepulver

0,25 ts salt

1 pk gjær for søte deiger, fersk eller tørr

3,5 dl melk

eventuelt noen rosiner

1 stk egg til pensling

0,33 dl kremfløte

3 ss sukker

syltetøy

Høyde (px): Bredde (px):

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!