Hellstrøm rydder opp
Hellstrøm rydder opp
Det var mye å ta tak i Spjelkavik.
Denne uken har Hellstrøm, stakkars, fått i oppdrag å rydde opp i Spjelkavika utenfor Ålesund. Restauranten heter Bella Rosa.
Den lille familiebedriften sliter med å få hjulene til å gå rundt.
Navnet Bella Rosa gir inntrykk av av at dette er en italiensk restaurant. Men, stedet drives av tyrkiske kurdere. De har hele åtti retter på menyen. Ser man nøye etter står det på døren at dette er en gresk, tyrkisk og italiensk restaurant. Konseptet er med andre ord veldig utydelig.
Les også: Dobbelt så raskt som pasta
Les også: Slik har du ikke laget eplekake før
- Hva er det med dere tyrkere som vil gjemme deres identitet?, spør Hellstrøm. For maten har overhodet ikke spor av Tyrkia i seg. Her er det ikke krydder, bare "peppermix".
Hellstrøm grep er å ta dem med ut for å vise fram norsk lam (som de fortalte at de ikke likte). På Alnes fyr, på Godøya, tilbereder Hellstrøm grillspyd på tyrkisk manér.
Brødrene (og faren) virker begeistret over maten Hellstrøm serverer.
Superkokken innfører en ny, liten meny. Når Hellstrøm kommer tilbake har omsetningen økt kraftig. Men, hva skjedde når Hellstrøm slapp taket?
Les også: Dette er den sunneste yoghurten
Les også: Ni råd for en lykkelig barndom
Vårt besøk i restauranten
Vi svinger inn dørene til restauranten en kveld midt i uka, og det er bare oss og to pizzaspisende gjester i hele lokalet. At restauranten nå skal satse mer på det tyrkiske er det ingenting som forteller oss, verken servitør eller meny. Fasaden som lyser tyrkisk- italiensk-gresk er fortsatt den samme, og denne identitetsforvirringa skal bli betegnende for resten av kvelden.
Siden det nesten ikke er folk, får vi velge bord selv, og servitøren er både effektiv og hyggelig. Han tar raskt drikkebestilling etter å ha levert menyen, som riktignok har fått et kraftig kutt siden Hellstrøm demonstrativt satte fyr på den forige.
Istedenfor 81 retter med pizza, pasta, tyrkisk og gresk, har de nå gått ned til 41 retter. Menyen består nå blant annet av 26 pizzavarianter, tre forretter, tre pastaretter, fem biffretter og sju tyrkiske retter, og prisen ligger på 110 for pastaretter til 190 for fiskeretter og stor pizza.
Vi bestemmer oss selvsagt for å gå for tyrkisk, og lar oss friste av den tyrkiske salaten til forrett. Med litt erfaring fra nabolandene til Tyrkia, har jeg lært å ikke undervurdere de fantastiske salatene som kan komme på bordet. De alene kan man faktisk leve på i ukesvis!
Den tyrkiske menyen består stort sett av retter med lammekjøtt. Det er nytt siden sist. Men når vi spør om servitøren kan anbefale noe, får vi bare til svart at "Alt er godt!". Vi bestemte oss etter hvert for å prøve en Sag Kavurma med lam, paprika, tomat og brød og Shish Kebab med lammekjøtt, ris, nøtter og tørket frukt.
De tomme lokalene gjør at musikken, som igjen er en lett miks av litt av hvert, blir ganske påtrengende. Nu vel. - Det spiller ingen rolle det, så lenge maten er god, sier vi for oss selv og venter spent. Gode smaksopplevelser har fått oss begge til å glemme både lysrør, sigarettlukt og skingrende tv-er før.
Varierende smaksopplevelser. Drikke til maten kommer fort på bordet, og det gjør den tyrkiske salaten óg.
Det ble ingen fest for verken øyet eller ganen. Den tyrkiske salaten består helt enkelt av ordinære agurker, slappe hermetiske oliven, løk og kalde, kjipe norske tomater. Med litt bladpersille på toppen. Vi lar den gå i glemmeboka, like raskt som den kom på bordet.
Hovedrettene følger på, før vi er ferdige med forretten. Min shish kebab er slettes ikke verst. Kjøttet er saftig, mørt og smakfullt, og med de søte fiknene til, er dette et overraskende godt måltid. Det meste av smaken synes derimot å sitte i kjøttet, og tilbehøret kunne hatt litt mer piff. Og da snakker vi ikke piff á la kryddrt eller peppermiks, men urter! Krydder! Smak!
- Ingen smak, over hode, konstaterer derimot min venn og ser skuffet ned i retten han har fått servert .
- Jeg tror at dette er storfekjøtt, fortsetter han.
- Eller er det svin? Det smaker ikke lammekjøtt i alle fall! Etter nøye smaking er vi ganske sikre på at dette ikke er lam.
-Det kan jo hende at det smaker så lite fordi det er så ihjelstekt, da, sier han.
-Brødet var i alle fall godt.
Med den ene av oss helt snytt for den store smaksopplevelsen bestemmer vi oss for å veie alt opp med den eneste desserten som står på menyen denne kvelden.
- Appelsinsalat, med is og karamelliserte pistasjnøtter, forklarer servitøren, som bekrefter at lammeretten var av lam, men at den kanskje var litt godt stekt.
Ørsmå spor av Hellstrøm
Desserten skal bli det beste med hele besøket. Kombinasjonen av sprøe, varme pistasjnøtter, kald is, varm appelsin var fantastisk. Den ble også servert med krem og sjokoladesaus, men det fikk ligge igjen på tallerkenen. Servitøren legger merke til desserten går ned med store jafs og forklarer at denne desserten er laget etter inspirasjon fra Hellstrøm, bare at de har gjort det på sin egen måte.
Og det har vi det.
Restauranten bærer fortsatt preg av at de gjennomfører rådene fra Hellstrøm halvveis, og på sin egen måte. Det er bare ørsmå spor av oppryddningen igjen. Det" autentiske", som en skulle tro dette stedet har all kapasitet til å fremheve, drukner i pizza og bearnaise.
Hvor blir det av forandringen, vise at det er god tyrkisk mat på menyen, vise hva tyrkisk mat er? Nå kan det være at kundene til Bella Rosa ikke er interesserte i tyrkisk mat. De fleste som kommer inn bestiller stort sett pizza og biff.
Men så blir de heller ikke invitert til å prøve noe annet.
Her finner du 4.000 oppskrifter du kan kose deg med!
Denne saken ble første gang publisert 19/11 2009, og sist oppdatert 30/04 2017.