Krepsesesongen er her
Sov ikke bort augustnatta
Hva passer vel bedre enn å utnytte de lange august-nettene til å krepse?
Krepsing er først og fremst et Østlandsfenomen. Pål har hytte i Bergsvannet i Hof i Vestfold. Han samler en gjeng gutter til krepsing med påfølgende krepselag hvert år omtrent på denne tiden.
Et helt ok påskudd for å komme seg litt ut, tenkte vi, pakket lommelykt, vadebukse og annet nødvendig utstyr som loff, majones og pils, og satte kursen fra sjøkanten til innlandets ferskvann en varm augustettermiddag.
Les også: Vin som passer til sjømat
Abbor til åte
Vi blir seks mann. Og vi begynner med å fiske agn. Abbor. Det går ikke fullt så greit som Pål håpet, men etter et par times fiske med spinnstang og gule jigger, har vi nok "småtryte" til å sette kursen tilbake til vika ved hytta.
Så spikkes det åtepinner. Mørket er i ferd med å senke seg mens vi kutter abbor i passende stykker, trer dem på pinnene og begynner å stikke den ned på grunt vann langs strandlinja.
Venter med lys og hender
Nå er det strengt tatt bare å vente, får vi førstereisgutter vite. Så vi venter, noen ikledd vadebukser, noen barføtt. Alle bevæpnet med kraftige lommelykter og lesket med kald pils. Pål korter ventetiden med å kaste loss med jolla og senke ned noen teiner. Ikke så spennende som å fange krepsene med hendene, men det kan være effektivt - og vi er jo seks mann som skal spise oss mette utpå natta, unnskylder han seg.
Les også: Nå er det krabbetid
Krepsen kryper
Så begynner det å skje ting; de første krepsene titter fram fra under steiner og andre skjul og begir seg mot åtepinnene. Vi følger dem med lysstrålene og prøver med det vi trodde var kjappe bevegelser å knipe krepsen. Ikke så lett for oss uten trening. Det blir lett en del banning og hoderisting mens Pål og de mer trente krepserne fanger kreps etter kreps, gliser og ler.
Les også: Skogen er full av sopp
Skikkelig moro
Etter hvert får vi noe mer "teken", og får i snitt tak i annenhver av de krepsene vi prøver oss på. Det skal innrømmes med en gang: Dette er skikkelig moro!
Halvtimene flyr. Vi er så opptatt av å lyse og speide etter kreps at vi nesten glemmer at det er en terrasse og et velfylt kjøleskap rett ved. OK da, et par pilspauser blir det.
Nær hundre er nok
Så mener Pål vi har nok. Snaue hundre kreps. Det får holde. Må spare litt til neste år også. Kort fortalt: Litt mer fokus på øl, sortering og størrelsemåling av de tvilsomme, noen gjenutsettinger, koking i godt saltet og ørlite sukret vann, dandert med dill - og satt til livs med en ørliten krepseknert, på svensk maner. Mye bedre enn å sove bort seinsommernatta!
Kreps og krepsing
Edelkreps er en ferskvannslevende tifotkreps som lever i elver, innsjøer og tjern. I Norge finnes den hovedsakelig på Østlandet. Bestanden er særlig stor i Steinsfjorden og i Nordmarka, men det finnes brukbart med kreps i mange vann i Akershus, Østfold og Vestfold.
Sårbar bestand
Arten er sårbar overfor forurensing, og ført opp på den internasjonale og den norske rødlisten over truede arter. Norge er én av få nasjoner som fortsatt har livskraftige bestander av edelkreps. Derfor skal man, som vi forsøkte, vise magemål når man krepser - så det er kreps igjen til sesongene som kommer!
Strenge restriksjoner
Bestandssituasjonen innebærer strenge restriksjoner rundt fangst av kreps. Sesongen er kort. Det er lov å fange kreps fra 6. august til 14. september, med unntak av Steinsfjorden/Tyrifjorden, hvor krepsesesongen ender allerede 16. august.
Krepse i Oslo?
Også i Oslomakrka er krepsing utbredt, og krepsefangsten og kortsalg administrers av Oslomarkas fiskeadministrasjon, OFA . Minstemålet er 9,5 centimeter. Kreps kan fanges med teiner eller ved bruk av åtepinner og lommelykt.
Les også:
Test deg selv: Er du en vinekspert?
Les mer på Klikk Mat
Denne saken ble første gang publisert 11/08 2009, og sist oppdatert 30/04 2017.