Nå står de der nederst i hagen og strutter, i all sin syrlige bærprakt. Rips vokser i nesten annenhver hage i Norge. De vokser vilt også, men det er hageripsen som roper etter innhøsting og gir deg dårlig samvittighet.

Urbæret

Nordmenn har brukt rips siden 1600-1700-tallet. Hva de ble brukt til, annet enn som sure bomber i et hav av vaniljesaus, er i dag et mysterium for de fleste. Likevel finnes et vell av oppskrifter der rips spiller forskjellige roller - fra usynlig statist til hovedperson.

Rips som sitron

Rips er stappfulle av c-vitaminer, og må ha vært en fin kilde til dette kosttilskuddet i datidens Norge. Det er også høye doser av pektin i rips, en type kostfiber som gjør at bæret kan brukes i matlaging for blant annet å tykne marmelade. På grunn av den fine syrligheten kan usukrede rips brukes som sitron, og ofte erstatte den i mange retter.

Den beste vinen

Ripsvin blir nevnt på 1600-tallet i et regnskap fra enkedronning Sophies vinkjeller. Rundt 1800 ble det dyrket rips i de fleste hager.

- Rips er etter min mening det mest komplette råstoff som vokser i Norge. Syrebalansen er perfekt, det er lite utsatt for vinsykdommer og gir en fantastisk god vin. Glimrende for nybegynnere, skriver vinlegging.net.

Les også: Norske gamle stoler

Sunt bær

Rips er sunt, bærene inneholder 8,5 mg jern pr. 100 g og dessuten kalsium og fosfor. De holder orden på magen, og bladene, som du kan blande i salatbollen, inneholder mange C-vitaminer.

Smakstilsetning

I tillegg til å bruke ripsgelé som smakstilsetning i for eksempel sauser, kan et par ripsklaser og en skje soltørkede blåbær sette smak og farge på hvitvinseddik. Filtrer eddiken etter 14 dager. Hvis du søtner den med litt honning, kan du bruke den til blant annet salat med rips og urter.

Les også:

Kremmarengs med granateple

Hvit mokkasjokoladekake med rips

Skogsbærkake