- Kom nærmere, kom nærmere! Utlendinger er alltid velkomne hit til Guangzhou, forsikrer den gamle gubben.

Hvor gammel Yu Xi er, vet han ikke. Men han har i alle fall passert de 70, sier han. Og dét på tross av at han røyker som en skorstein.

- Dette er den eneste måten å røyke skikkelig på, forklarer Yu Xi, mens han trekker fram en diger, didjeridu-lignende pipe av bambus.

I gamle dager var det gjerne opium i slike piper. Guangzhou - eller Canton, som byen ble kalt i tidligere tider - var selve hovedsenteret for all handel i Kina på 1800-tallet, og narkotikaen flommet inn i landet fra britiske handelsmenn som ikke hadde lyktes i å finne noe annet som kineserne kunne være interessert i.

LOKALPATRIOT: Zheng Yue mener kantonesisk mat er den beste i verden.

LOKALPATRIOT: Zheng Yue mener kantonesisk mat er den beste i verden. © Foto: Kristoffer Rønneberg

TRYGG PUS: Qingping-markedet var tidligere beryktet for å selge katter ment for grytene. I dag er markedet ryddet opp, og pus kan puste lettet ut.

TRYGG PUS: Qingping-markedet var tidligere beryktet for å selge katter ment for grytene. I dag er markedet ryddet opp, og pus kan puste lettet ut. © Foto: Kristoffer Rønneberg

Made in China

Dagens kantonesere ser ut, og oppfører seg, langt mer vestlig enn folk i de fleste andre delene av Kina. Det skyldes ikke bare at byen ligger like nord for Hongkong, området er også selve kjernen i fabrikk-Kina. Stolen du sitter på, buksa du går i, klokka du har rundt armleddet akkurat nå - sjansene er store for at de er laget i området rundt Guangzhou.

Den globale utbredelsen er ekstra åpenbar i matveien. De aller fleste kinarestauranter i verden serverer mat etter kantonesiske tradisjoner. Vesten fikk en første smak på 1800-tallet, da området i en periode var det eneste i Kina som fikk drive handel med utlendinger. Dessuten har utflyttingen vært større enn noe annet sted i Kina: Gjennom århundrer fartet kantonesere nedover Sørøst-Asia, og i nyere tid har de også beveget seg til våre kanter av kloden.

- I tillegg er jo kantonesisk mat den beste i verden, konstaterer Zheng Yue, mens han slafser i seg en stor bit blekksprut i soyasaus.

Den unge kommunikasjonsarbeideren har reist mye rundt i Kina, og skjønner ikke hvordan de overlever lenger nord.

- I resten av landet blander de inn altfor mye krydder, salt og eddik i maten, mener han. - Her lar vi råvarene tale for seg selv.

Les også: I Beijings bakgater

GLAD MANN: På Shamian-øya er tempoet roligere enn i resten av byen. Denne mannen er åpenbart fornøyd med å kunne sykle uten å være redd for å bli overkjørt.

GLAD MANN: På Shamian-øya er tempoet roligere enn i resten av byen. Denne mannen er åpenbart fornøyd med å kunne sykle uten å være redd for å bli overkjørt. © Foto: Kristoffer Rønneberg

RØYKSTOKK: Yu Xi (70+) tilbringer store deler av dagen utenfor en medisinbutikk i Guangzhou mens han nyter dype drag av bambuspipen sin.

RØYKSTOKK: Yu Xi (70+) tilbringer store deler av dagen utenfor en medisinbutikk i Guangzhou mens han nyter dype drag av bambuspipen sin. © Foto: Kristoffer Rønneberg

Alt som rører seg

Det sies om kantoneserne at de spiser alt på fire bein unntatt møblementet. Zheng innrømmer at det stemmer.

- Hvis det rører på seg, har vi en tendens til å anse det som mat, bekrefter han.

Inntil ganske nylig var dette mulig å se i all tydelighet på det blodige Qingping-markedet i sentrum. Her kunne alle tenkelige dyresorter stå på utstilling - som regel i levende form, fordi kantoneserne krever at maten skal være så fersk som mulig.

Da jeg besøkte Guangzhou for første gang i 1996, ble jeg overveldet av Qingping. I tillegg til griser, sauer, geiter og kyllinger var markedet fullt av rotter, apekatter, slanger, påfugler og andre eksotiske dyrearter. Hunder og katter sto også plassert i bur, klare til salg og slakt.

- Til slutt ble det for uhygienisk for myndighetene, som stengte denne delen av markedet, forteller Zheng.

Les også: Tettpakket i Hongkong

KANTONMETT: Det er ikke vanskelig å finne mat i byen som har gitt hele verden det kantonesiske kjøkkenet.

KANTONMETT: Det er ikke vanskelig å finne mat i byen som har gitt hele verden det kantonesiske kjøkkenet. © Foto: Kristoffer Rønneberg

Reisefakta

  • Høsten og vinteren er de beste tidene å reise til Guangzhou. Om våren regner det mye, og sommeren har en tendens til å bli veldig varm og klam.
  • Mange europeiske flyplasser tilbyr direkteruter til Guangzhou, blant annet Paris, Amsterdam og Frankfurt. Flyr du via Paris med Air France og China Southern, kan prisene gå ned mot 5000 kroner t/r om vinteren. Kinareiser inkluderer Guangzhou på flere av sine turer, blant annet 15-dagersreisen "Det sørlige Kina".
  • Hoteller er det mange av i Guangzhou. Mange turister foretrekker å bo på Shamian-øya, der White Swan er det desidert mest populære. I sentrum av byen er Golden Bridge Hotel (tlf. +86 2083918868) et svært godt valg. Rommene til rundt 250 kroner natten er mye hotell for pengene.
  • Kantonesisk mat fortjener sitt gode rykte. Maten er fersk, delikat og utrolig variert. Sjømat er spesielt populært, og fiskene svømmer ofte rundt i store akvarier. Shamian-øya har et stort utvalg i ulike prisklasser. Dishifu Lu er et annet matsenter. Det er vanskelig å forbli sulten i Guangzhou - restauranter finnes over alt.
  • En hektisk by som Guangzhou behøver noen pusterom. Heldigvis finnes det mange parker og templer å gå til. Liurong-tempelet (billett: 10 yuan) er en oase av stillhet og fredsommelighet. Dongshanhu-parken er også å anbefale.
  • Perleelven som renner gjennom Guangzhou er et ypperlig sted å utforske på en av de mange turistbåtene som tilbyr et realt elvecruise. Spør på hotellet for detaljer.

Medisinmarkedet

I dag må man et godt stykke utenfor byen for å finne de levende middagsmåltidene, men Qingping tilbyr fortsatt mange eksotiske opplevelser. Medisinmarkedet er stedet å gå.

- Hva med et skilpaddeskall? Jeg har dem i alle størrelser, sier fru Yang - og gir meg et lite skall som en vareprøve.

- Ta det med hjem og lag suppe på det. Det hjelper mot giftstoffer i kroppen, og du vil føle deg mye bedre, hevder hun.

Dette markedet, i likhet med resten av Guangzhou, dirrer av aktivitet. Rett utenfor ligger det moderne shoppingområdet og gågaten Shangxia Jiu, der unge kantonesere med penger i lommen sprader i mylderet og viser hvor bevisste de er på de siste motetrendene.

Kontrasten er stor, om man går motsatt vei fra Qingping. Da kommer man til den lille Shamian-øya som var det eneste stedet utlendinger fikk lov til å oppholde seg da de på 1800-tallet solgte sin opium til Kina i bytte mot sølv, porselen og silke.

I dag er øya et deilig sted å tilbringe noen timer mens man betrakter de gamle kolonibygningene. Få, om noen, steder i Kina finnes det et tilsvarende område som ikke er blitt revet og erstattet av moderne høyhus. Øya er også et populært sted for dem som ønsker seg en dukkert i Perleelven.

- Den er da ikke så forurenset, sier Xi, en middelaldrende mann som hevder at han tar et daglig bad i det brune vannet.

- Elva er i det minste mye renere enn før, tilføyer han.

Og skulle mannen ombestemme seg, ligger jo medisinmarkedet rett borti gata.

Les alt om:

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!