- Kom nærmere, kom nærmere! Utlendinger er alltid velkomne hit til Guangzhou, forsikrer den gamle gubben.

Hvor gammel Yu Xi er, vet han ikke. Men han har i alle fall passert de 70, sier han. Og dét på tross av at han røyker som en skorstein.

- Dette er den eneste måten å røyke skikkelig på, forklarer Yu Xi, mens han trekker fram en diger, didjeridu-lignende pipe av bambus.

I gamle dager var det gjerne opium i slike piper. Guangzhou - eller Canton, som byen ble kalt i tidligere tider - var selve hovedsenteret for all handel i Kina på 1800-tallet, og narkotikaen flommet inn i landet fra britiske handelsmenn som ikke hadde lyktes i å finne noe annet som kineserne kunne være interessert i.

LOKALPATRIOT: Zheng Yue mener kantonesisk mat er den beste i verden.

LOKALPATRIOT: Zheng Yue mener kantonesisk mat er den beste i verden. © Foto: Kristoffer Rønneberg

TRYGG PUS: Qingping-markedet var tidligere beryktet for å selge katter ment for grytene. I dag er markedet ryddet opp, og pus kan puste lettet ut.

TRYGG PUS: Qingping-markedet var tidligere beryktet for å selge katter ment for grytene. I dag er markedet ryddet opp, og pus kan puste lettet ut. © Foto: Kristoffer Rønneberg

Made in China

Dagens kantonesere ser ut, og oppfører seg, langt mer vestlig enn folk i de fleste andre delene av Kina. Det skyldes ikke bare at byen ligger like nord for Hongkong, området er også selve kjernen i fabrikk-Kina. Stolen du sitter på, buksa du går i, klokka du har rundt armleddet akkurat nå - sjansene er store for at de er laget i området rundt Guangzhou.

Den globale utbredelsen er ekstra åpenbar i matveien. De aller fleste kinarestauranter i verden serverer mat etter kantonesiske tradisjoner. Vesten fikk en første smak på 1800-tallet, da området i en periode var det eneste i Kina som fikk drive handel med utlendinger. Dessuten har utflyttingen vært større enn noe annet sted i Kina: Gjennom århundrer fartet kantonesere nedover Sørøst-Asia, og i nyere tid har de også beveget seg til våre kanter av kloden.

- I tillegg er jo kantonesisk mat den beste i verden, konstaterer Zheng Yue, mens han slafser i seg en stor bit blekksprut i soyasaus.

Den unge kommunikasjonsarbeideren har reist mye rundt i Kina, og skjønner ikke hvordan de overlever lenger nord.

- I resten av landet blander de inn altfor mye krydder, salt og eddik i maten, mener han. - Her lar vi råvarene tale for seg selv.

Les også: I Beijings bakgater

GLAD MANN: På Shamian-øya er tempoet roligere enn i resten av byen. Denne mannen er åpenbart fornøyd med å kunne sykle uten å være redd for å bli overkjørt.

GLAD MANN: På Shamian-øya er tempoet roligere enn i resten av byen. Denne mannen er åpenbart fornøyd med å kunne sykle uten å være redd for å bli overkjørt. © Foto: Kristoffer Rønneberg

RØYKSTOKK: Yu Xi (70+) tilbringer store deler av dagen utenfor en medisinbutikk i Guangzhou mens han nyter dype drag av bambuspipen sin.

RØYKSTOKK: Yu Xi (70+) tilbringer store deler av dagen utenfor en medisinbutikk i Guangzhou mens han nyter dype drag av bambuspipen sin. © Foto: Kristoffer Rønneberg

Alt som rører seg

Det sies om kantoneserne at de spiser alt på fire bein unntatt møblementet. Zheng innrømmer at det stemmer.

- Hvis det rører på seg, har vi en tendens til å anse det som mat, bekrefter han.

Inntil ganske nylig var dette mulig å se i all tydelighet på det blodige Qingping-markedet i sentrum. Her kunne alle tenkelige dyresorter stå på utstilling - som regel i levende form, fordi kantoneserne krever at maten skal være så fersk som mulig.

Da jeg besøkte Guangzhou for første gang i 1996, ble jeg overveldet av Qingping. I tillegg til griser, sauer, geiter og kyllinger var markedet fullt av rotter, apekatter, slanger, påfugler og andre eksotiske dyrearter. Hunder og katter sto også plassert i bur, klare til salg og slakt.

- Til slutt ble det for uhygienisk for myndighetene, som stengte denne delen av markedet, forteller Zheng.

Les også: Tettpakket i Hongkong

KANTONMETT: Det er ikke vanskelig å finne mat i byen som har gitt hele verden det kantonesiske kjøkkenet.

KANTONMETT: Det er ikke vanskelig å finne mat i byen som har gitt hele verden det kantonesiske kjøkkenet. © Foto: Kristoffer Rønneberg

Reisefakta

  • Høsten og vinteren er de beste tidene å reise til Guangzhou. Om våren regner det mye, og sommeren har en tendens til å bli veldig varm og klam.
  • Mange europeiske flyplasser tilbyr direkteruter til Guangzhou, blant annet Paris, Amsterdam og Frankfurt. Flyr du via Paris med Air France og China Southern, kan prisene gå ned mot 5000 kroner t/r om vinteren. Kinareiser inkluderer Guangzhou på flere av sine turer, blant annet 15-dagersreisen "Det sørlige Kina".
  • Hoteller er det mange av i Guangzhou. Mange turister foretrekker å bo på Shamian-øya, der White Swan er det desidert mest populære. I sentrum av byen er Golden Bridge Hotel (tlf. +86 2083918868) et svært godt valg. Rommene til rundt 250 kroner natten er mye hotell for pengene.
  • Kantonesisk mat fortjener sitt gode rykte. Maten er fersk, delikat og utrolig variert. Sjømat er spesielt populært, og fiskene svømmer ofte rundt i store akvarier. Shamian-øya har et stort utvalg i ulike prisklasser. Dishifu Lu er et annet matsenter. Det er vanskelig å forbli sulten i Guangzhou - restauranter finnes over alt.
  • En hektisk by som Guangzhou behøver noen pusterom. Heldigvis finnes det mange parker og templer å gå til. Liurong-tempelet (billett: 10 yuan) er en oase av stillhet og fredsommelighet. Dongshanhu-parken er også å anbefale.
  • Perleelven som renner gjennom Guangzhou er et ypperlig sted å utforske på en av de mange turistbåtene som tilbyr et realt elvecruise. Spør på hotellet for detaljer.

Arnie Stalheim

Kjenner du igjen alle disse?

Både enkle og noen vanskeligere spørsmål her om norske og andre europeiske oster.

Medisinmarkedet

I dag må man et godt stykke utenfor byen for å finne de levende middagsmåltidene, men Qingping tilbyr fortsatt mange eksotiske opplevelser. Medisinmarkedet er stedet å gå.

- Hva med et skilpaddeskall? Jeg har dem i alle størrelser, sier fru Yang - og gir meg et lite skall som en vareprøve.

- Ta det med hjem og lag suppe på det. Det hjelper mot giftstoffer i kroppen, og du vil føle deg mye bedre, hevder hun.

Dette markedet, i likhet med resten av Guangzhou, dirrer av aktivitet. Rett utenfor ligger det moderne shoppingområdet og gågaten Shangxia Jiu, der unge kantonesere med penger i lommen sprader i mylderet og viser hvor bevisste de er på de siste motetrendene.

Kontrasten er stor, om man går motsatt vei fra Qingping. Da kommer man til den lille Shamian-øya som var det eneste stedet utlendinger fikk lov til å oppholde seg da de på 1800-tallet solgte sin opium til Kina i bytte mot sølv, porselen og silke.

I dag er øya et deilig sted å tilbringe noen timer mens man betrakter de gamle kolonibygningene. Få, om noen, steder i Kina finnes det et tilsvarende område som ikke er blitt revet og erstattet av moderne høyhus. Øya er også et populært sted for dem som ønsker seg en dukkert i Perleelven.

- Den er da ikke så forurenset, sier Xi, en middelaldrende mann som hevder at han tar et daglig bad i det brune vannet.

- Elva er i det minste mye renere enn før, tilføyer han.

Og skulle mannen ombestemme seg, ligger jo medisinmarkedet rett borti gata.

Les alt om:

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!