RYDDEGUTTER: Eyvind Hellstrøm og innehaver av Major-Stuen, Markus Nagele. © Foto: TV3

Mossegutten Hellstrøm satte kursen mot hjemlige trakter da han tok turen til Fredrikstad for å rydde opp på restaurant Major-Stuen i Gamlebyen. I programmet får vi se at Hellstrøm gyver løs på kokken, personalet og ikke minst maten. For på Major-Stuen var det maten mesterkokken satt fokus på.

- Kan jeg få en doggy bag?, spurte Hellstrøm når han smakte på en av rettene. Det forteller alt om hva han syntes om maten. Da han inspiserte kjøkkenet og fant hyllemeter på hyllemeter med halvfabrikata fikk Hellstrøm bekreftet sine mistanker.

- Dere lager ikke mat, dere varmer opp ferdigmat, skjelte og smelte Norges førstegourmet.

For de som har sett programmene kjenner man etter hvert igjen malen: Først er han er på besøk og spiser, så drar han de ansatte med på en inspirasjonstur, så omdekorerer de stedet og lager en ny meny som de må prøve på en fullsatt restaurant.

Med andre ord: Først utskjelling, så forbrødring.

Når østfoldingene går gjennom hestekuren høres følgende, tilfeldig utvalgte utsagn, fra personalet gjennom episoden, fordelt på de to fasene:

Utskjellingsfasen

- Vi er helt på tryne egentlig.

- Det var mye pepper på en gang.

- Han er streng han derre Hellstrøm.

- Det er jo sant det han sier. Det er jo helt på tryne.

- Skremmanes.

- Jeg fikk litt sånn hakeslepp, egentlig.

- Jeg har bedt til Gud i dag tidlig.

- Dærsken, at det går an å mase så jævlig.

Forbrødringsfasen

- For å si det rett ut: vi får ikke lov å lage maten som vi lagde før.

- Vet du hva, Eyvind, det var helt konge as.

- Vi har ikke skrella poteter på 15 år.

- Det er ikke vanskeligeære, liksom.

- Her har vi stått med den frosne rødspetta i alle år og så er det ikke vanskeligere enn Eyvind viser oss.

Vårt besøk

Det første vi legger merke til er at Major-dokka er tilbake. I episoden kaster Hellstrøm den i søpla. Det gjør oss selvsagt en anelse skeptiske. Er vi tilbake til gamle synder? Har ikke Hellstrøms besøk satt spor?

Foruten noen (som ser ut som) stamgjester innerst i lokalet er det tomt. Ingen spiste på restauranten en tidlig ettermiddag. Det kan ha vært tilfeldig.

En slentrende kelner kommer med menyen. I programmet satt Hellstrøm fingeren på at utvalget var for stort til at kjøkkenet kunne mestre det. Nå var menyen trimmet og står mer i stil med det personalet kan håndtere.

Vannet kommer raskt på plass etter bestillingen. Det gjør også fisken. Det skulle da også bare mangle når man er alene i lokalet.

Kelneren gjorde oppmerksom på at smørflyndra var byttet ut med kolje. Det er selvsagt en gedigen nedtur. Det er litt som å bli bedt på fest med gratis champagne og bli avspist med et glass varm pils, men vi bestemte oss for å ta sjansen allikevel.

Det angret vi ikke på. Fisken var god og ikke overstekt. Granateplebitene Hellstrøm hadde foreslått var stadig å finne her. Det var også tydelig at kokken hadde satt spor etter seg i anretningen. Tallerkenen var innbydende. (- Vet du hva, Eyvind, det var helt konge as.")

Det var tre desserter å velge mellom. Valget falt på plommeterte - og var helt riktig ut fra sesongen. Terten ble servert med krem. Dessverre var bunnen litt soggy og blaut. Hadde den vært nystekt ville den ha vært helt annerledes. (- Det er ikke vanskeligeære, liksom.) Synd, for denne kunne forsvart "smaken av Østfold"-skiltet ved inngangsdøren.

Men alt i alt er Major-Stuen et hyggelig sted å spise. Det kan ganske trygt anbefales til alle som har lyst til å besøke Gamlebyen i Fredrikstad. Man kan ikke forvente seg noen kulinarisk opplevelse, men det ser ut til at restauranten ikke lenger, grøss og gru, varmer opp halvfabrikata. Som seg (selvsagt) hør og bør når man driver restaurant.

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!