Et tips er å alltid gå høsten i møte med persille og sellerirot i fryseren. De er et must når du skal lage supper og suppekrafter.

GRØNN HØST: Aspargesbønner. Foto: Istockphoto

=

GRØNN HØST: Fennikel. Foto: Opplysningskontoret for frukt og grønt

Grønn guide:

Ferske bønner som aspargesbønner, haricots verts, brekkbønner, snittbønner og bondebønner er flotte grønnsaker som har sin sesong i august og september.

Fennikel er en meget aromatisk knoll som kan minne om lakris eller anis i smaken. De friske skuddene som følger med kan brukes som dill. Den kan spises både rå og kokt. Skal den kokes, deles den først i store biter og kokes kun i noen minutter for å beholde spensten. Den egner seg også godt til gratinering. Den brukes mye i det italienske kjøkken.

Gulrøtter

SUNNE OG GODE: Men gjør de deg brunere? Foto: Opplysningskontoret for frukt og grønt © NU-Arkiv

GRØNN HØST: Brokkoli. Foto: Istockphoto © FOTO: Jason Reekie

Gulrot er den mest brukte grønnsaken i Norge og er billigst om høsten. Unn deg noen små knaskegulrøtter. De passer også godt til pickles.

Brokkoli er en slektning av blomkål. Den nederste delen kan med fordel skrelles og deles på langs for å forkorte koketiden. Legg den i kokende lettsaltet vann i 4-5 minutter. La vannet renne av før servering.

Blomkål

GRØNN HØST: Blomkål. Foto: Opplysningskontoret for frukt og grønt © NU-Arkiv

=

GRØNN HØST: Erter. Foto: Opplysningskontoret for frukt og grønnsaker

Arnie Stalheim

Kjenner du igjen alle disse?

Både enkle og noen vanskeligere spørsmål her om norske og andre europeiske oster.

Blomkål egner seg godt til å spise rå, kokt, gratinert eller frityrstekt. Sensommer og høst er sesongen for norsk blomkål.

Norske erter er av meget høy kvalitet, men selges dessverre nesten aldri som ferskvare.

=

GRØNN HØST: Romanesco. Foto: Opplysningskontoret for frukt og grønt

=

GRØNN HØST: Knutekål. Foto: Istockphoto

Romanesco er en krysning mellom blomkål og broccoli. Den egner seg til det samme, men bør forvelles for ikke å miste fargen.

Knutekål må skrelles før bruk og brukes på de fl este områder som kålrot. Den er god smørdampet eller som stuing med litt muskat i. Den er ypperlig i wok, raspet som råkost eller som snacks med dip.

=

GRØNN HØST: Savoykål. Foto: Opplysningskontoret for frukt og grønt

=

GRØNN HØST: Nepe. Foto: Opplysningskontoret for frukt og grønt

Savoikål er en kålvariant som ble oppdaget i Savoie-distriktet i Frankrike. Den er mild og har en fin kålsmak og mange anvendelsesmuligheter.

Nepe er en gammel kulturplante og hadde stor næringsverdi før poteten kom. Den må skrelles før bruk og har mange bruksområder, både i rå og bearbeidet tilstand. Neper er en typisk høstgrønnsak.

=

GRØNN HØST: Pastinakk. Foto: Opplysningskontoret for frukt og grønt

=

GRØNN HØST: Grønnkål. Foto: Opplysningskontoret for frukt og grønt © Foto: OFK.no

Pastinakk er kjent helt fra romertiden og kan brukes på mange måter. Den egner seg også godt som suppegrønnsak.

Grønnkål har en relativt kraftig kålsmak. Den kan brukes kokt i suppe eller stuinger, men kan også smørdampes, kokes eller stekes.

=

GRØNN HØST: Persillerot. Foto: Opplysningskontoret for frukt og grønt

=

GRØNN HØST: Rødbete. Foto: Opplysningskontoret for frukt og grønt.

Persillerot selges i bunter om høsten. Rens den godt før bruk med en potetskreller. Den er meget anvendelig og egner seg godt til frysing. Del roten i to og forvell den i 3 minutter.

Rødbeten har mange bruksområder. Kok rødbeten med skall og la litt av bladfestet sitte på med ca 5 cm der dette følger med. Dette for å unngå at saften i rødbeten renner ut i kokevannet. Den egner seg godt til sylting. Friske blader kan også brukes. Kok bladene noen minutter, la vannet renne av og server med smør eller god olivenolje.

=

GRØNN HØST: Sellerirot. Foto: Opplysningskontoret for frukt og grønt

Sellerirot er billig om høsten. Ta deg tid til å forvelle den og del den opp i terninger. Da har du til kjøttkrafter utover vinteren.

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!