MED SJOKOLADE: Du kan sette ny smak og farge på pannekakene. Sjokoladepannekaker er en vri som nok vil vekke begeistring til dessert. © Foto: istockphoto

RUSSISKE: Blini servert med sort kaviar. © Foto: Astrid Hals/egg.no (Opplysningskontoret for egg og hvitt kjøtt)

FRANSKE: Den mest berømte utgaven av franske crêpes er crêpes Suzette som flamberes med cognac. © Foto: Aina Hole/melk.no

NORSKE: Fleskepannekaker. © Foto: Astrid Hals/matprat.no

Egg, mel, melk, salt, smør, en god stekepanne og litt tålmodighet. Dette er i korthet trylleformelen for suksess. "Alle", både barn og voksne, liker pannekaker.

Røren

Tykke og mettende pannekaker, eller franske crêpes tynne som kniplinger - valget er ditt.

En «vanlig»« pannekakerøre skal være såpass tykk at den drypper langsomt fra en skje eller mugge, men ikke like tykk som en vaffelrøre. En crêpes-røre skal være tyntflytende og lett å helle.

Uansett hva du velger, pass på ikke å vispe røren for mye, ellers kan resultatet bli seigt.

Til middagspannekaker kan du gjerne bytte ut hvetemel med litt sammalt mel i røren. Til dessertpannekaker rører du inn litt sukker, og evt. også ekstra smak som sitronskall og sjokolade.

Stekingen

Til stekingen er en teflonpanne med feilfri og porselensglatt overflate det beste du kan bruke. Varm pannen opp på middels temperatur. Et triks for å finne ut om temperaturen er riktig er å helle litt vann på pannen. Dersom vannet hopper og danser som kvikksølv er varmen akkurat passe. Fordamper det med en gang, er det for varmt. Om det bare damper, for kaldt.

Kjøkkenpapir dyppet i litt olje eller smeltet smør er fint å bruke til å stryke i et tynn-tynt lag over stekepannen. Dette trenger du ikke å gjøre mellom hver pannekake.

Pannekakene steker du på 1-2 minutter på hver side til overflaten er vablete (crêpes trenger bare 30-40 sekunder på første siden, deretter 15 sekunder på den andre). Snu med stekespade, eller hvorfor ikke driste seg til å vende dem i luften? Litt leking med maten er ikke å forakte.

Ideelt sett burde pannekakene løftes fra pannen og direkte over på tallerkenene ved middagsbordet. Men for at kokken skal få være med på pannekakefesten, er det best å steke opp en god stabel. Bakepapir mellom hver pannekake gjør at den nystekte konsistensen bevares bedre.

Prøv nytt tilbehør

I Norge er fleskepannekaker og pannekaker med blåbærsyltetøy og ertesuppe ved siden av tradisjon. Det er godt, ingen tvil om det. Men det finnes enormt mye annet passende følge til pannekaker, enten de skal være til middag eller til dessert.

Middagspannekaker kan du fylle f.eks. fylle med ost, kjøttsauser og stuinger - det gir et saftig resultat i seg selv. Eller du kan ha sausen ved siden av. Skinkepålegg rullet inni pannekaken, servert med blomkål/broccoli og hvit saus er et velsmakende eksempel.

Dessertpannekaker kan du servere med bl.a. syltetøy, sukker, frukt og bær, nøtter, sauser, is, krem, kremost. Litt «melissnø» gjør seg som pynt.

Du kan rulle pannekakene, lage knytter, brette dem i to eller fire, eller legge flere pannekaker lagvis med fyll som en kake.

Pannekakesuppe

Du kan også skjære pannekakestrimler som haes i grønnsak- eller kjøttsuppe til forrett.

Eller hvorfor ikke spise pannekaker til helgefrokost? Amerikanske pannekaker med lønnesirup er verdt å prøve.

Russiske blini, små tykke pannekaker med gjær og bokhvetemel, servert med rømme og kaviar, er lekker snacks eller forrett.

Like sikkert som jorden rund: Det finnes all verdens pannekaker for enhver anledning, til hverdag og til fest. Men det er uansett en fest å spise dem!

Oppskrifter på middagspannekaker:

Fleskepannekaker

Fylte pannekaker

Pannekaker med sjampinjongstuing

Grønne pannekaker med wokede grønnsaker

Blini med sort kaviar

Oppskrifter på søte pannekaker:

 

Sjokoladecrêpes

Crêpes Suzette

Appelsinpannekaker

Kokospannekaker med romsmør

Amerikanske pannekaker

Ovnspannekake med bær

For allergikere:

Pannekaker uten melk, egg og hvetemel

Kilder: "Pannekaker" av Martha Lomask (Ernst G. Mortensens Forlag 1986), «Egg» av Michel Roux (Cappelen 2006)

Les alt om:

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!