Viktige krepseregler

  • Minstemålet er 9,5 cm fra pannehornets spiss til enden av halen.
  • Kreps som er mindre enn dette skal straks settes ut i vannet igjen.
  • Rettighetshavere eller fylkesmannen kan innskjerpe regler om krepsesesong, minstemål eller redskapsbruk.
  • Den som krepser, har ansvar for å sette seg inn i de reglene som gjelder på stedet. Ved funn av død kreps må distrikts- eller fylkesveterinær varsles.

I Norge finnes krepsen i hovedsak på Østlandet, mot svenskegrensen. Det hevdes at den kom til oss fra Sverige og en teori er at svenske soldater hadde den med seg fra Tyskland etter 30-årskrigen på 1600-tallet og satte den ut i elver og vassdrag.

I Norge finnes det bare én art av ferskvannskreps. Det fulle navnet er «edelkreps», for å skille den fra andre arter, men i dagligtale bruker vi bare «kreps». Utbredelsen i Norge er som nevnt i de sørøstlige deler av landet med noen få bestander på Vestlandet og i Trøndelag.

De viktigste faktorene som begrenser utbredelsen er temperatur og kalkinnhold i vannet. Også i vassdrag med mye ål har krepsen vanskelig for å etablere seg. Krepsen er nattaktiv, altetende og oppholder seg mest på grunne områder og

i strandsonen. Den trives både i innsjøer og rennende vann forutsatt at vannkvaliteten er god og bunnforholdene gir den mulighetene til å gjemme seg.

Edelkrepsen er en sårbar art og finnes både på den norske og internasjonale rødlisten over truende arter. Edelkrepsen er mest truet i Europa, men også i Norge har krepsebestanden gått kraftig tilbake de siste tiårene. På 1960-tallet var fangsten på mer enn 40 tonn årlig, mens det i dag fanges ca 10-12 tonn. Trolig har forekomsten av kreps blitt redusert med mer enn 75 %. Årsakene er krepsepest, forsuring og annen forurensning, fysiske inngrep og nedslamming av vassdragene.

Det er imidlertid tegn til bedring. I vassdrag hvor krepsepesten har herjet er det satt ut igjen kreps, og nye bestander er bygget opp. Sure krepsevann er blitt kalket. Forurensning fra landbruk, husholdning og industri er kraftig redusert og det har blitt bedre kontroll med fysiske inngrep i vassdragene. Krepsen er en verdifull ressurs, både kulturelt, rekreasjonsmessig og økonomisk. I mange områder har sensommerens krepsing og påfølgende krepselag lange tradisjoner.

Ingen art i ferskvann oppnår tilsvarende priser, og gode krepselokaliteter har betydelig økonomisk potensial for grunneieren. Videre er krepsen en indikator på at vassdragets helsetilstand er bra. Forekomst av en attraktiv art som kreps gir også grunneierne og brukerne en ekstra motivasjon for å ta vare på vassdraget.

Krepsepest

Krepsepesten er en parasittisk soppsykdom som opprinnelig stammer fra Nord-Amerika, men som ble overført til Europa på midten av 1800-tallet sammen med amerikansk kreps. De amerikanske krepseartene er motstandsdyktige mot sykdommen, men den europeiske er fullstendig forsvarsløs.

I Norge har fire vassdrag, Vrangselva, Glomma, Halden og Stora Le-vassdraget, blitt rammet av krepsepesten.

All kreps i de rammede områdene er blitt utryddet. Soppen som forårsaker sykdommen er avhengig av levende kreps for selv å kunne overleve, og vil dø ut dersom krepsen forsvinner. Derfor er det mulighet for å bygge opp igjen krepsebestanden etter en tid. I alle de pestrammede vassdragene i Norge er krepsen nå reetablert gjennom nye utsettinger.

Spredning av krepsepest

Det kan skje på tre måter:

1) Med fremmede krepsearter som er motstandsdyktige bærere av sykdommen.

2) Med syk kreps av vår egen art.

3) Med smittefarlig vann i eller på vanntanker, båter, fiskeutstyr etc.

Hver enkelt av oss har ansvar for at dette ikke skjer. Det er viktig at du som krepser, fisker eller bruker vassdraget på andre måter, vet hvordan du kan forhindre spredning av sykdommer.

Det er forbudt å:

1) Innføre levende eller ukokt kreps til Norge.

2) Innføre fangstutstyr for kreps som har vært brukt i utlandet.

3) Sette ut eller flytte kreps til andre vassdrag eller lokaliteter.

4) Kaste syk eller død kreps ut i vassdrag.

5) Tømme vann fra et vassdrag til et annet.

Du må:

1) Desinfisere eller tørke fangstutstyr, båter, vadestøvler etc. før det brukes i nytt vassdrag.

2) Benytte åtefisk fra samme vassdrag som du krepser i. Melde fra om syk eller død kreps til distrikts- eller fylkesveterinær.

Desinfiseringsmetoder

Følgende metoder kan benyttes: Tørking - badstu ved minst 70 °C i fem timer

til fullstendig tørrhet gjennom langvarig sol- eller lufttørking. Vasking med eller nedsenking i rødsprit (3 deler sprit/1 del vann). Fangstredskapen bør holdes

nedsenket i minst 20 min. Frysing - 10 °C i minst ett døgn Koking - under lokk i minst 5 min.

Om signalkrepsen

I Sverige er den amerikanske krepsearten, Signalkrepsen, satt ut for å erstatte krepsebestander som er utryddet av krepsepest. Signalkrepsen er mer motstandsdyktig mot pesten, men har også vist seg å være bærer av sykdommen. Det betyr at hvis signalkrepsen etableres i ett vann, vil også krepsepesten bli i vannet for godt.

Det vil da være umulig å bygge opp igjen en bestand av vår egen art, edelkrepsen, og det er strengt forbudt.

I mange svenske vann har signalkrepsen etter hvert utviklet tette og svært småvokste bestander. Dette har skapt problemer for garnfiskere ved at krepsen spiser fangsten, og samtidig er krepsen så småvokst at den er lite attraktiv som fangst.

Informasjonen er hentet fra Direktoratet for naturforvaltning og Statens dyrehelsetilsyn.

Direktoratet for naturforvaltning har mer info om krepsefiske. Klikk her for mer informasjon.

http://www.dirnat.no/multimedia.ap?id=19586

Oppskrifter

KOKING AV KREPS

4 personer

2 kg ferskvannskreps, beregn ca 500 g kreps

per person

Lake

1 bunt krondill

5 liter vann

4 dl mørkt øl

1 ss sukker

1 ss salt

15 sorte pepperkorn

Ha alle ingrediensene til laken i en kjele og kok opp. Ha så i krepsen og trekk kjelen av platen. La det hele trekke i 20 minutter og sett kjelen til side. Legg krepsene på et fat og server med god majones, rømme, godt smør og surdeigsbrød med fennikel.

OBS! BRUKES KUN PÅ APPETITTS PRODUKTHJEMMESIDER OG KLIKK/MAT Bilder av krepseretter=

KREPS: Krepsehaler på grovbrød med syltet fenikkel og dillmajones. Foto: Christian Brun. © CHRISTIAN BRUN

KREPSEHALER PÅ GROVBRØD MED SYLTET FENNIKEL OG DILLMAJONES

4 personer

150 g rensede krepsehaler, fri for tarm

4 mini fennikler

1 sjalottløk

1 laurbær

4 sorte pepperkorn

10 g flatpersille

2 ss olivenolje

1 ss rødvinseddik

salt

frisk sitron

2 ss dillmajones, se egen oppskrift

2 skiver grovbrød uten skorpe

Rens minifenniklene og kok dem nesten møre i godt saltet vann. Legg dem så rett over i isvann. Kok opp olje, eddik, salt, persille, løk, laurbær og pepper. Slå denne laken over de kokte fenniklene. La dem trekke i en time før bruk. Del så grovbrødskiven på langs en gang og legg på en halv spiseskje med dillmajones.

Legg på en halv minifennikel og tre krepsehaler. Hapå litt frisk sitron til slutt.

Dillmajones

5 eggeplommer

7,5 g salt

1,5 ss hvitvinseddik

1/2 ss fransk sennep

1/2 l solsikkeolje

sort pepper

sitronsaft

4 ss hakket dill

Pisk eggeplommer med sennep og eddik til det skummer godt. Spe inn oljen under stadig pisking. Blir majonesen for tykk før all oljen er tilsatt, spe inn litt vann underveis. Tilsett salt og pepper. Smak gjerne av med noen dråper sitronsaft til slutt. Rør inn dillen rett før servering.

OBS! BRUKES KUN PÅ APPETITTS PRODUKTHJEMMESIDER OG KLIKK/MAT Bilder av krepseretter=

KREPS: Kremet krepsesuppe med krondill. Foto: Christian Brun

Arnie Stalheim

Kjenner du igjen alle disse?

Både enkle og noen vanskeligere spørsmål her om norske og andre europeiske oster.

KREMET KREPSESUPPE MED KRONDILL

4 personer

1 kg kokt ferskvannskreps

1 ss smakløs olje

2 sjalottløk

1 ts dijonsennep

1/2 ts tomatpurè

2 ss hvitvinseddik

1/2 ts sukker

200 g fennikel

100 g knaskegulrot

100 g vårløk

20 g krondill

7 dl fiskekraft

3 dl kremfløte

salt og nykvernet sort pepper

Rens krepsen og fjern tarmen fra halene. Legg halene til side frem til servering da de skal brukes som garnityr i suppen sammen med finkuttet fennikel, gulrot og vårløk. Knus skallene lett og fres de sammen med finhakket sjalottløk, sennep og tomatpurè. Kutt så gulrot, fennikel og vårløk i fi ne små biter. Dypp dem raskt i kokende, godt saltet vann til de er medium møre og ha dem så rett over i isvann.

Grønnsakene has i suppen ved servering sammen med krepsehalene. Tilsett så sukker og hvitvinseddik og la dette frese godt ut før det tilsettes avskjæret fra fennikelen, gulroten og vårløken. Fres så dette blankt og tilsett fiskekraften.

La dette småkoke i 5 minutter og ha i fløten. La suppen småkoke i 15 minutter til og sil av skallene.

Smak til suppen med salt og pepper.

=OBS! BRUKES KUN PÅ APPETITTS PRODUKTHJEMMESIDER OG KLIKK/MAT Bilder av krepseretter=

KREPS: Krepsesalat som pålegg. Foto: Christian Brun

KREPSEHALESALAT SOM PÅLEGG

4 personer

250 g rensede krepsehaler, uten tarm

1 dl majones, bruk basisoppskriften, men uten dill

1,5 dl rømme

saften av en halv sitron

revet skall av en halv sitron

2 ss fi nhakket gressløk

1 ts dijonsennep

salt og sort nykvernet pepper

Rør sammen dressingen og smak til med salt, sitron og sort nykvernet pepper.

Vend inn krepsehalene og la salaten godgjøre seg i kjøleskapet en times tid før servering.

OBS! BRUKES KUN PÅ APPETITTS PRODUKTHJEMMESIDER OG KLIKK/MAT Bilder av krepseretter=

KREPS: Krepsesalat med kantareller og brønnkarse. Foto: Christian Brun © CHRISTIAN BRUN

KREPSEHALESALAT MED KANTARELLER OG BRØNNKARSE

4 personer

150 g rensede krepsehaler, fri for tarm

100 g kantareller, renset og børstet

1 ts matolje

1 ss godt smør

1 fi nhakket sjalottløk

1 potte brønnkarse

30 g ruccolasalat

30 g reddikspirer

2 dl sherryeddik

1 ss sukker

1 ts god olivenolje

litt frisk sitron

revet sitronskall

litt maldonsalt

nykvernet sort pepper

Kantarellene stekes gylne i olje og smør sammen finhakket sjalottløk. Smelt sukkeret til karamell og hell på sherryeddiken. Kok inn til halvparten og sett kaldt til servering. Bland sammen brønnkarse, ruccola og reddikspirer. Vend inn litt god olivenolje, sitron, revet sitronskall, salt og pepper.

Bland krepsehalene sammen med kantarellene og anrett dem sammen med brønnkarseblandingen som en salat. Legg på noen striper med sherrysirup innimellom.

OBS! BRUKES KUN PÅ APPETITTS PRODUKTHJEMMESIDER OG KLIKK/MAT Bilder av krepseretter=

© CHRISTIAN BRUN

SURDEIGSBRØD MED FENNIKEL

Prosessen med å bake surdeigsbrød er nokså omfattende. Derfor lønner det seg å starte i tide. Uansett er det verdt arbeidet. Dette brødet er meget holdbart og fantastisk godt!

Oppskrift til to brød

1 liter vann

1 kg hvetemel

600 g rugmel

700 g surdeig eller 25 g fersk gjær

hvis man velger den lange veien med surdeig,

se siden nedenfor

30 g salt

Alt utenom salt kjøres i en eltemaskin i ca 6 minutter på sakte fart.

Tilsett salt og kjør i 10 minutter på rask fart. ¿Bak ut brødene og sett dem til heving.

Forvarm ovnen til 250 °C og sett inn brødene.

Skru så ned 180 °C og stek brødene i 40 minutter. Sett de så på rist til avkjøling.

GROV SURDEIG

Dag 1 - kveld

1 1/5 dl lunkent vann

1 ts honning

1 ts fennikelfrø

80 g fi n sammalt rug

Varm en tykk keramikkskål med varmt vann, hell vannet av og bland vann, honning og mel i skålen. Varmen i skålen hjelper til med å la gjæringen komme i gang.

Sett deigen på en lun plass med plast over.

Dag 2 - morgen

1 dl lunkent vann

50 g fin sammalt rug

Varm en tykk keramikkskål med varmt vann, hell vannet av og bland vann og mel i skålen. Rør inn deigen fra dagen før. Varmen i skålen hjelper til med å la gjæringen komme i gang.

Sett deigen på en lun plass.

Dag 2 - kveld

1 dl lunkent vann

50 g fin sammalt rug

Varm en tykk keramikkskål med varmt vann, hell vannet av og bland vann og mel i skålen. Rør inn deigen fra dagen før. Varmen i skålen hjelper til med å la gjæringen komme i gang.

Sett deigen på en lun plass.

Dag 3 - morgen

1 dl lunkent vann

50 g fin sammalt rug

Varm en tykk keramikkskål med varmt vann, hell vannet av og bland vann og mel i skålen. Rør inn deigen fra dagen før. Varmen i skålen hjelper til med å la gjæringen komme i gang.

Sett deigen på en lun plass.

Dag 3 - kveld

1 dl lunkent vann

50 g fin sammalt rug

Varm en tykk keramikkskål med varmt vann, hell vannet av og bland vann og mel i skålen.

Rør inn deigen fra dagen før. Dekk til deigen med plast. Varmen i skålen hjelper til med å la gjæringen komme i gang.

Sett deigen på en lun plass.

Surdeigen skal nå være ferdig med små bobler og lett syrlig i smaken.

La deigen stå en ekstra dag og den er klar til å begynne å bake med.

Ta av 100 g og bland det inn i 200 g grov sammalt hvete, 200 g fint rugmel og 400 g hvetemel, samt 10 g salt og 8 dl vann. Bland det godt til løs deig, dekk til og sett deigen et lunt sted til neste dag.

Husk å ta av surdeig hver gang du baker. Går det dager mellom hver baking, settes surdeigen kjølig mellom hver baking.

Vinanbefaling kokt kreps og surdeigsbrød

Her vil et lyst og elegant øl passe bra inn i settingen, men det er absolutt ingenting i veien for å drikke vin til. Krepsen har en lett sødme som kombinert med rømme og majones krever en vin med noe fylde og ikke for høy syre, men med friske aromaer. I Friuli-regionen i Nordøst-Italia finner vi druen Tocai Friulano som kan gi riktig spennende viner med den karakteren jeg er ute etter her. Denne er i tillegg pent priset:

Villa Chiòpris Tocai Friulano 2003 (v.nr. 41287 kr 99,90)

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!