STRANDSNEGLE: Plukk, og tilbered med hvitløkssmør. © Evy Andersen/"Mat om bord" av Anders Jahrmann

KNIVSKJELL: Med orientalske urter og nudler © Georgia Glynn Smith/"Aroma av Paul Gayler

Kongesnegler - havets husdyr

KONGE: Får du tak i kongesnegler kan du lage deg et skikkelig herremåltid. © Evy Andersen, Mat ombord, Vega forlag

NOEN TIPS

  • Rett deg etter blåskjellvarselet når du plukker andre skjell. Plukk skjellene så nært det stedet prøvene er tatt. Blåskjellvarselet får du på www.matportalen.no , via Mattilsynets blåskjelltelefon: 820 33 333 eller på NRKs tekst-TV side 588 (NRK1) og side 342 (NRK2).
  • Unntaket er for strandsnegler og albueskjell (biologisk sett snegler). De spiser ikke det samme som andre skjell, og kan trygt spises. Men plukk dem ikke ved havner og sterkt befolkede områder.
  • Gå til innkjøp av en bok med oversikt over livet i fjæra og havet.
  • Fangsten skal være frisk og levende før tilberedning. Pakk inn i fuktig avispapir og putt i kjøleskap dersom du ikke skal lage skjellmåltidet samme dag. Skjell skal ikke ligge på is, da besvimer/dør de.
  • Vask fangsten godt. Dette gjelder spesielt snegler og skjell som lever under sanden, f.eks. hjerteskjell. La ligge i en bøtte med sjøvann eller ferskvann tilsatt salt fra noen timer til opptil en uke, og skyll godt. Du kan også la skjellene henge i et nett eller en hov i sjøen i 1-2 dager før måltidet. Da har de renset seg selv.
  • Fjern byssustrådene på o-skjell (og blåskjell)
  • Kast alle rå skjell som ikke lukker seg når du knipser på dem.
  • Kast alle skjell som ikke åpner seg etter damping.
  • Alle skjell bør dampkoke, ikke fosskoke - ellers blir de lett seige.

Du har kanskje vært i Spania, Italia og Frankrike, og blitt overrasket over alle skjelltypene som blir spist der. Til og med ørsmå skjell og sjøsnegler står på menyen. De blir spist med tannpirker, en god porsjon tålmodighet - og ikke minst; enorm appetitt. For disse sjødyrene blir virkelig regnet som delikatesser.

Ja-skjell og nei-skjell

Kontrasten er stor til Norge. Vi er en kystnasjon, men hittil er det bare blåskjell, kamskjell og østers det blir spist noe særlig av. De er de aksepterte skjellene.

Andre skjell som det slynger hopetall av langs kysten er omtrent ikke-eksisterende i kostholdet vårt. Vi kan nevne o-skjell, teppeskjell, sirkelskjell, venusmusling, kuskjell, knivskjell og kongesnegl. Blant andre. Noen har vi knapt hørt navnet på, eller har i hvert fall store vanskeligheter med å identifisere.

Hvorfor er det slik? La oss spørre skjelldyrkeren, markedsjefen og kokken.

- Konservative nordmenn

- Nordmenn er konservative. Vi har ingen tradisjon for å spise denne type skjell her i landet. Det kan ha en sammenheng med at vi har hatt rikelig tilgang på fisk i havet, sier skjelldyrker Bård Olav Hareide i Vestskjell.

- Skjell er historisk sett blitt brukt som agn, ikke mat, påpeker Bjørn Erik Stabell, markedsjef for Norden i Eksportutvalget for fisk. De markedsfører lite "nye" skjell. Målet deres er i første omgang å få de unge til å spise blåskjell.

Kokken Charles Tjessem på restauranten Charles & De opplever fortsatt en del motvilje mot å bruke skjell som annet enn agn. Samtidig trekker han frem andre årsaker:

- Konsistensen på skjellene er uvant for mange. I tillegg er det vanskelig å få tak i disse skjellene i butikk, og de som arbeider i ferskvaredisken vet for lite om skjell til å kunne informere kundene. Når folk ikke har kunnskap om råvaren, så tør de heller ikke bruke den, fortsetter Tjessem.

Selv er Tjessem veldig glad i skjell. Han har skrevet bok om temaet, og introduserer gjerne annerledes skjell på menyen når han får tak i det.

Økende interesse

Bård Olav Hareide i Vestskjell opplever at også kokker mangler kunnskap om en del skjelltyper.

Men interessen er økende. Da han startet opp Vestskjell i Ulsteinvik for ti år siden, var det omtrent umulig å få solgt kamskjell til restauranter. Ingen kokker var interessert. Men etter hvert tok etterspørselen av, og "alle" ville ha kamskjell.

Nå er hjerteskjell og o-skjell plutselig i ferd med å bli populære, forteller Hareide. Men andre skjell har han fortsatt problemer med å få solgt, selv om det ikke er noe å si på smaken.

Vestskjell sanker inn skjell fra naturlige bestander på Mørekysten. Ifølge Hareide er det storfangst å få av enkelte skjell.

På skattejakt

Tar du utfordringen? Strandsnegler og albueskjell er en enkel sak å sanke. De vokser på steiner i fjæra, og en liten kniv til å skjære dem løs er alt som trengs.

Spade kan ellers være et lurt redskap å ta med. Noen skjell befinner seg nemlig et stykke nedi sanden. For eksempel finnes hjerteskjell finnes på ca. 10 cm sanddyp ved fjære sjø, sandskjell på ca. 30 cm.

Andre typer skjell krever dykkerutstyr. Knivskjell, hvorav lommeknivskjell er det vanligste i Norge, stikker opp med sine "sugerør" fra vertikale groper av sand og grus på 15 meters dyp og nedover. Teppeskjell og sirkelskjell finnes på 3-15 meters dyp gjemt i grov skjellsand på steder med strøm. O-skjell finnes i store kolonier på sjøsletter på 10-25 meters dyp.

De store og vakre kongesneglene med sitt spiralhus på ryggen kan du fange like ved land med krabbeteine med skjell eller fiskeslo som åte. De finnes først og fremst mellom Lista og Lofoten, men også ellers langs hele kystlinjen.

På oppskriftstjakt

Når matauken er over, er det betimelig å spørre hva du skal gjøre med fangsten. Spise den selvsagt, men hvordan?

Vi har i håp om at disse uoppdagede delikatessene kommer på bordet, lett land og strand (!) rundt for å finne oppskrifter.

Og som du ser på oppskriftlinkene nedenfor, så vi har faktisk funnet noen. Hent gjerne inspirasjon fra disse, dersom du har funnet andre typer skjell det ikke er oppskrift på.

For ordens skyld: «Almejas» en spansk samlebetegnelse på noen typer middelhavsskjell som er svært like. Norske teppeskjell både ser og smaker omtrent likt.

Til slutt et lite råd fra kokk Tjessem:

- Kombinasjonen tomat, hvitvin og basilkum er veldig god, og fungerer til de fleste skjell.

Knivskjell med orientalske urter og nudler

Gratinerte o-skjell

O-skjell i tomatconcassé

Hjerteskjell i hvitvin

Hjerteskjell med pasta og tomater

Sjømatgryte med steinbit og hjerteskjell

Hvitløk- og chilikokte hjerteskjell med sprøsteikt skinke og parmesan

Kongesnegler - havets husdyr

Strandsnegler i hvitløksmør

Almejas i sherry

Almejas med persille

Se oppskrifter med blåskjell her

Kilder: Merete Hestdal, seniorinspektør i Mattilsynet og prosjektleder for Nasjonalt tilsynsprogram for skjellproduksjon, 1. amanuenis emeritus Tore Høisæter ved Institutt for biologi ved UiB, "Mat ombord" av Anders Jahrmann, "Båtmat. På to bluss i ferien" av Erik Røed, norsknettskole.no, gronnhverdag.no

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!