Jeg begynte å spise mye ananas etter at jeg oppdaget denne enkle teknikken. Å sette fram et lite fat med denne saftige frukten etter middag blir stadig vanligere i det sjuveske kjøkken. Jeg synes det ser kult ut og jeg får feriefølelse.

Feriefrukten, kaller jeg den.

Ananas er for evig og alltid forbundet med sommer og sol. Og palmer. De palmene vi finner i Sør-Europa ligner jo til forveksling på en forvokst ananas, gjør de ikke?

Hyllet som en popstjerne

Opprinnelig kommer denne planten fra grenselandet mellom Paraguay og Brasil. Men den populære, saftige, gule frukten spredte seg stadig nordover på kontinentet. Og både mayaindianere og aztekere dyrket den.

Colombus brakte den til Europa, spanjolene tok den til Filipinene, Hawaii og Zimbabwe. Portugiserne fraktet den fra Brasil til India. Den var som en popstjerne som ble hyllet hvor enn den kom. De forsøkte å dyrke den i England, Ludvig den femtende fikk plantet den i Versailles og Katarina den Store fikk til og med til å dyrke den fram i Russland.

Hvordan? Jo, de brukte datidens drivhus.

Det var et veritabelt slit å holde disse drivhusene gående. De krevde jevn, varm temperatur slik som i tropene. Og alle som har forsøkt å holde jevn varme med en peis kan kanskje forestille seg hvordan dette må ha artet seg. Døgnet rundt. Etter hvert utviklet de teknikker hvor de utnyttet varmen fra kompostering og det ble litt enklere.

(Det var for øvrig nederlenderne som ble best i klassen på drivhusteknikker - og det nyter de godt av den dag i dag. I dag er de verdens nest største eksportør av jordbruksprodukter).

I Storbritannia tok det helt av med drivhus for ananas - såkalte pinaries. Det mest kjente og eksentriske eksempelet er The Dunmore Pineapple - et drivhus av mur hvor tårnet er formet som en ananas. Det ble bygget av jarl John Dunmore for å dyrke ananas, blant annet.

ANANAS: Det ble bygget egne hus for å dyrke fram ananas i Europa. Dette er The Dunmore Pineapple i Scotland. © Foto: "Dunmore pineapple" by giannandrea - Own work. Licensed under CC0 via Wikimedia Commons -

De vanvittige kostnadene med ananasdyrking gjorde det til en statusfrukt. Det kan den neppe kalles i dag, som den er å finne i butikken året rundt.

Brasil er den største produsenten (fulgt av Filipinene og Thailand).

I Brasil liker de å grille ananas. Noen ganger krydres den lett, for eksempel med kanel og (noen ganger) brunt sukker. Mange steder serveres også ananas penslet med en saus som ofte er godt krydret med chili. Prøv denne:

5 spiseskjeer nøytral olje (rapsolje)

1 spiseskje brunt sukker

1 teskje revet ingefær

0,5 teskje salt

0,5 teskje chilipulver

Bland dette sammen og pensle det på biter av ananas.

Og da kan det hende, som det står på noen hermetiske bokser, at ananas biter.

Ananas er også suveren i smoothie, siden den er så søt og god. Prøv for eksempel den nedenfor med banan og appelsin.

I den ikoniske drinken piña colada får du også litt rom på kjøpet. Prøv deg gjerne på en yoghurtis med ananas - det må blir supert.

Og så kom jeg over denne, som et gufs fra fortiden, pizza med pølse og ananas. Den er litt sånn "slik spiste vi i gamle dager" - artig å vise den oppvoksende generasjon hva vi fikk oss til å spise før, tenker jeg. 

Om du vil ha en eksotisk variant av den sursøte sausen, så ta en på denne videoen:

Erik Hannemann

Smoothie med ananas

Her er nok en supersmoothie med ananas og banan.

Ingredienser:

1 stk ananas

1 stk banan

appelsinjuice

Høyde (px): Bredde (px):

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!