Pannekaker er nordmenns favorittmat og spises like gjerne til frokost, lunsj og middag som til kvelds.

De fleste har lest eventyret om pannekaka. Det norske folkeeventyret forteller om hvordan alle vil ha en bit av den trillende pannekaka. Skal vi tro statistikken er nordmenn fortsatt ville etter pannekaker. Hva sier du til amerikanske pannekaker til frokost, russiske blinis til lunsj, pannekaker med blåbær til middag eller kanskje lapper med nyrørt syltetøy til kvelds?

Pannekakerøren krever få ingredienser og er rørt sammen på bare noen minutter, men så var det den langtekkelige stekingen da. Kanskje ikke så rart noen har funnet opp en helautomatisk pannekakemaskin? Antakelig blir det billigere å bestikke en god venn. Eller bestemor, som sikkert allerede er dreven.

Den typiske norske pannekaka er laget med melk, egg og hvetemel. Den spises sammenrullet med blåbærsyltetøy eller strøsukker. En annen favoritt er fleskepannekake laget med stekt flesk eller bacon.

De fleste holder seg dog til normalen - se min oppskrift nedenfor.

Fem råd for perfekte pannekaker


1. Bruk en ballongvisp eller en håndmikser.
2. For å unngå klumper, lag først en tykk røre ved å tilsette halvparten av melken. Spe deretter røren med resten av melken til du har en glatt røre. Har du fortsatt klumper? Bruk en stavmikser.
3. La røren svelle i romtemperatur i 15-30 minutter før du steker.
4. Bruk smør i pannen. Det gir pannekakene fin farge og ekstra god smak.
5. Bruk sterk varme når du steker og stek pannekakene så de får god farge på begge sider. For å snu pannekakene, bruk en stekespade med «knekk».

Slik gjør du pannekakemåltidet litt sunnere
 

1. Bytt ut ca. 1/3 del av melet med sammalt hvete fint.
2. Tilsett 1-2 dl havregryn.
3. Fyll pannekakene med blåbær og kvarg eller kesam.
4. Lag grove pannekaker som tacolefser og fyll med grønnsaker og kjøtt.
5. Litt sunnere dessert: smelt sjokolade med høyt kakaoinnhold (86% eller mer) og smør på grove pannekaker. Spis med frisk frukt.

Pannekaker i alle land

I mange land spises pannekaker kun som dessert. Disse dessertpannekakene kalles crepes og skal helst være tynnere enn tynnest. Pannekakene stekes i egne crepespanner og spises med søtt tilbehør som for eksempel frukt, sjokoladesaus eller is. Spør du en dessert-konditor hva som skal til får å få til den perfekte crepes vil du trolig få til svar: trening. For å få til den perfekte crepes er både fasong, farge og størrelse riktig, men å få pannekakene så tynne som mulig er kanskje det vanskeligste av alt. 

De fleste land har sin pannekake-spesialitet. Noen er tykke, andre tynne, noen store som kumlokk og fylt med sjokolade eller frukt. Andre bruker pannekakene til å pakke inn salt kjøtt, ost, salat eller kylling. Felles for dem alle er at de er laget av en pannekakerøre og stekt i, eller på en panne.

De pannekakene som på verdensbasis kanskje er aller mest populære, lages litt mindre enn norske pannekaker, stables i hauger og serveres med lønnesirup. Pannekakeøren til amerikanske pannekaker inneholder hevemiddel, noe som gjør kakene litt tykkere. En russisk favoritt er blinis, også kalt russisk pannekake. Lappene er laget med gjær og de små runde pannekakene spises som lekker fingermat med rogn, rømme og rødløk.

Pannekakedagen kan i år feires den 17. februar. Dagen kalles feitetirsdag i den kristne del av verden og innleder 40 dager med faste for å minnes Jesu lidelse og død. Fra gammelt av pleide man å lage pannekaker denne dagen for å bruke opp egg, melk og fløte, råvarer man avsto fra under fastetiden.


At pannekaker ble laget av det som før i tiden ble ansett som dyre og fine råvarer får vi et eksempel på i Mina Thiis’ dessertbok fra tredvetallet. I pannekakeoppskriften foreslås «1-2 ss nyfallen sne, så spares det litt på eggene».
 

Men hvordan gikk det med pannekaka i eventyret? Det gikk vel som med de fleste pannekaker. Den ble spist.

 

Elin Vatnar Nilsen

Pannekaker

Pannekaker blir bra med en perfekt pannekakerøre. Her er oppskriften

Til 4 porsjoner:

250 g hvetemel, siktet

3 stk egg

3 ss sukker

1 ts vaniljesukker

5 dl melk

Høyde (px): Bredde (px):
Les alt om:

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!