Slik lager du marmorkake

Clotilde har laget en kul marmorkake for oss. Tidligere har hun overbevist oss med saftige blåbærkaker, saftig sjokoladekake og de uforglemmelige caneles. Nå er det tid for marmorkake.

Den marmorerte kake jeg spiste i oppveksten var kjøpt i butikken. Den het Savane. Kaka ble skapt en gang på 60-tallet av en fransk produsent og ble kjøpt opp av et amerikansk selskap like etterpå. Boksen var okerbrun og kaka var formet som et avlangt brød.

Bunnen av kaka var dekket med tynt papir som du måtte rive av etter hvert som du skar opp. Den var smuldrete og lett som bare kjøpekaker kan være og jeg elsket det.

Det var ikke foreldrene mine som kjøpte den til oss. Jeg husker ikke hvorfor, de kjøpte nemlig massevis av kaker i butikken på vår oppfordring. Men det var bare hjemme hos min venninne Emilie eller etter et eget raid i butikken etter salt- og søtsaker jeg kunne fråtse i den kaka, gjerne etter en lang ettermiddag med basing i bassenget.

Jeg hadde ikke spist den på årevis før jeg spiste den igjen som voksen. Og det var selvsagt en skuffelse. Ikke bare var smaken en bare skygge av slik jeg husket den - sjokoladen var kjedelig, vaniljen var ikke ekte - men det var listen over ingredienser som fikk meg til å riste på hodet. (Og denne kaka er markedsført som en enkel og sunn snack for barn, slik at, du vet, de kan få sin anbefalte dose av palmeolje...).

De gode nyhetene er, til forskjell fra annet butikk-snadder fra barndommen som spøkelsesformet potetgull og skolisser med jordbærsmak, så er denne kake et forsøk på etterligne noe, nemlig en gâteau marbré som du faktisk kan lage fra bunnen av. Det betyr at det faktisk går å gjenskape de opprinnelige smakene.

Og det enda enklere om en venninne du stoler på har oppskriften på kake i en av bøkene hennes.

Den store ideen med en marmorkake er legge lag med deig i to forskjellige farger i samme kakeform. På den måten får du den kule visuelle effekten når du skjærer opp (jeg må allerede nå advare mot å ta konseptet for langt). Noen oppskrifter skal ha deg til å forsiktig røre inn den andre deigen i den første, slik at det blir marmorert mønster, men den originale Savane er stripete, litt som en zebra (savanne, zebra, er du med?)

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Sjokolade- og vaniljedeigene er i prinsippet identiske. Du kan faktisk lage en stor deig, dele den i to og ha i henholdsvis vanilje og sjokolade, men jeg synes Pascals metode er smidigere: Hun lager to parallelle deiger side om side i separate boller, en prosess som er veldig enkel om du bruker en digital vekt.

Med Pascals oppskrift får du en nydelig og saftig kake og jeg tror hemmeligheten ligger i sirupen som du pensler på kake når den kommer ut av ovnen. Jeg har laget den mange ganger nå og den gleder alle hjerter: Mine franske venner husker savane-kaken fra butikken og jeg liker at den føles hjemmekoselig, men litt elegant, og jeg får alltid et spørsmål om marmoreringsteknikken.

Noen ganger bruker jeg kremfløte i deigen, som Pascale anbefaler, men oftest bruker jeg yoghurt eller kjernemelk (Vikingmelk, red. anm.): Det betyr at kaken tørker ut ørlite grann raskere, men dersom du tenker at kaken uansett vil spises innen et par dager vil jeg anbefale det.

Etter hvert har jeg også tatt med et par modifikasjoner: Jeg liker å drysse på litt kakao mellom lagene og jazze opp sirupen med kakaolikør, som du ikke vil smake i selve kaken, men som vil forsterke sjokoladesmaken.

Få med deg alt! Følg Klikk Mat på Facebook.

Vil du ha gode oppskrifter i postkassa di hver fredag? Klikk her.