Test av rødvin fra Tyskland

Test av spätburgundere

Denne rødvinen er en godt bevart hemmelighet.

TEST AV TYSK RØDVIN: Vi har testet rødvinen ingen vet om.
TEST AV TYSK RØDVIN: Vi har testet rødvinen ingen vet om. Foto: Foto: Christopher Sjuve
Sist oppdatert

Tyske rødviner er vel ikke akkurat det som ligger fremst i panna når du tar deg en tur på polet. Men disse vinene er i ferd med å bli ganske bra etterhvert, og det er flere grunner til det.

Som vinland, ligger Tyskland ganske langt mot nord, med et relativt kjølig klima. Dette er gunstig for de grønne druene man lager hvitvin av, og disse vinene fremstår som både friske og fruktige. Spesielt vinene som er laget på riesling-druen kan på sitt beste være blant verdens fremste.

Kjølig klima er imidlertid ikke så bra for de blå druene man lager rødvin av. Vinene blir gjerne både magre og sure, ofte med et litt umodent "grønt" preg. Når man i tillegg lar slike viner ligge for lenge på fat, får man uharmoniske viner hvor det ikke er nok moden frukt til å balansere eikearomaene.

Global oppvarming

De senere årene har imidlertid den globale oppvarmingen gjort seg gjeldende, og de høyere temperaturene har sørget for modnere druer. Samtidig har flere vinprodusenter blitt flinkere med arbeidet i både vinmarkene og i selve fremstillingen av vinene. Noen er også begynt å tone ned eikebruken. Dette gir stadig bedre viner.

Det dyrkes flere forskjellige rødvinsdruer i Tyskland, men det er nokså stor enighet om at den beste druen er spätburgunder (senburgunder), altså samme drue som i Frankrike og mange andre land rundt i verden kalles pinot noir. Det er den som er råstoffet til bl.a. de flotte rødvinene fra det sentrale Burgund.

I matveien passer spätburgundere til mye av den samme maten som sine franske slektninger: lyst kjøtt, som kylling, kalkun, svin og kalv. De kraftigere variantene kan også brukes til vilt. Er du blant dem som liker rødvin til fisk, kan du godt drikke en spätburgunder, men sørg da for å velge en ganske ung og fersk en uten eikepreg.

Blandet inntrykk

Vi tenkte vi skulle ta opp en status over hvor bra tyske spätburgundere er blitt etterhvert, så vi samlet sammen alt som var å oppdrive av slike viner i Norge, både fra polets basis- og bestillingsutvalg, og endte opp med tolv viner som vi testet.

Alle vinene var på vanlige 75 cl helflasker unntatt Leitz Becker, som var på 3-liters Bag-in-Box.

Inntrykket vi sitter igjen med er ganske blandet, og det er vel ikke mer enn knapt halvparten av vinene som kan sies å forsvare prisen. Når dét er sagt, er det også mange franske burgundere som heller ikke gjør det.

Produsenten J. B. Becker fra Rheingau kom ut på topp med de to beste vinene totalt, men også med en tredje vin på siste plass. Denne siste var fra årgang 2005, som skal være en sånn noenlunde like god årgang som for de to andre vinene, nemlig 2004 og 2007.

Vi velger derfor å tro at det for 2005 sitt vedkommende var snakk om en dårlig flaske. Det er også hyggelig at vinene til J. B. Becker er ganske moderat priset. Er du ute etter noe rimeligere, er vinen fra Schloss Reinhartshausen et godt kjøp.

Denne saken ble første gang publisert 17/06 2011, og sist oppdatert 28/06 2017.

Les også