Rødvin på papp - test 2016
De beste røde pappvinene til påske
Her er det rekordmange gode viner.
Om testen:
Testingen ble foretatt blindt (testerne får ikke vite hva som testes) av Robert Lie og Ørjan Lundmark. Robert Lie er både norsk, nordisk og europeisk mester for vinkelnere. Ørjan Lundmark har en førsteplass og to andreplasser i NM for vinkelnere, og jobber som daglig leder på Bølgen & Moi Tjuvholmen.
Vinene er vurert etter 100-poengskalaen som egentlig en 50-poengskala Den starter på 50 og går opp til hundre. Ved 50 poeng snakker vi om en vin som er helt ødelagt og udrikkelig, og ved 100 dreier det seg om en perfekt vin.
Her kan du lese mer om denne skalaen.
I denne testen har vi ikke tatt utgangspunkt i polets bestselgerlister, men jaktet på de beste pappvinene til påske. Vi har latt våre eksperter lage et utvalg av røde pappviner til testen - 20 i alt.
Kriterier
Alle vinene er vurdert etter lukt, smak og totalinntrykk. En god vin skal være godt balansert. Da snakker vi gjerne om forholdet mellom vinens ulike smakskomponenter, som syre, frukt, tanniner, alkohol og sødme.
Det skal også være kompleksitet i smaken med mange ulike, fint tilpassede aromaer. Konsentrasjon beskriver hvor livlig og intens vinen virker. En god vin skal ha høy konsentrasjon.
De beste vinene
Det er et bra nivå på vinene i denne testen. Nesten alle ligger med en poengsum fra 80 og oppover, og vi har tre på 84 poeng og fire på 83.
De tre vinene på topp har litt ulike egenskaper. Helt øverst har vi Figli Luigi Oddero Piemonte Rosso. Det er en god vin som takler kraftig og fet mat, for eksempel, et godt tilberedt lammelår . Høy syre og mye tanniner.
Den neste på listen er Saladini Pilastri Rosso Piceno - en god allroundvin.
Den kan drikkes til variert mat, eller uten mat. Skal du sitte foran peisen og kose deg med et glass er Barbera Piemonte Selezione Luca Roagna et godt alternativ. Det er er en god drikkevin. Mørk og sjarmerende med god frukt og bløte tanniner.
Vinfakta
Smakerne bruker begreper som lengde, tanniner, fylde og fruktighet i testene våre. Her gir vi en kort forklaring:
Fylde Dette begrepet beskriver følelsen av vekt og rikhet i munnen. For å forenkle litt, kan du tenke på saft og vann, og hvordan blandingsforholdet mellom dem gir forskjellige opplevelser av fylde når du drikker. Alkohol, garvestoff og fruktkonsentrasjon bidrar mest til fylden.
Tannin, også kalt garvestoff, kommer fra druenes skall, stilker og steiner. Det er tannin som gjør at du føler deg tørr i munnen av noen typer rødvin, men det har også en konserverende virkning. Viner som skal lagres bør ha mye garvestoff.
Syre gir friskhet. Uten den vil vinen oppleves som slapp i munnen. Tenk på hvordan det føles når du spiser sitron. Alle opplever syre forskjellig, og en vin noen synes er passe frisk, kan oppleves for sur for andre. Opplevelsen av sødme og syre i vin er dessuten avhengig av hverandre. Jo mer syre, jo mindre kjenner du av sukkeret. Og omvendt. Sukkeret endrer ikke syrenivået, men demper likevel den syrlige smaken.
Sødme gir rundhet. Det søte kjenner du best på tungespissen, og dette er den første smaken du registrerer etter å ha tatt en slurk av vinen. Alkoholen i vinen bidrar også til en følelse av sødme. Og en fruktig vin kan oppleves søtlig, selv om sukkernivået er lavt. Alle disse faktorene bidrar til å gi en rund vin. Det betyr at den oppleves som myk i munnen, det motsatte av kantete eller hard. Sødme kan være behagelig, men det kan også bli i meste laget. For å balansere det bløte og snille, trengs syre.
Fruktighet Dette begrepet beskriver hvor sterkt preg vinen har av frukter og bær. I rødvin går assosiasjonene oftest til mørke bær eller frukter, som solbær, kirsebær, bringebær, plommer m.m. Fruktigheten avtar når vinene lagres.
Lengde En vin med god lengde har en smak som sitter lenge i munnhulen. Da snakker vi om en god vin, i motsetning til en kort vin der smaken forsvinner fort.
Kilder: Vinmonolpolet/blienvinkjenner.no
Denne saken ble første gang publisert 17/03 2016, og sist oppdatert 29/06 2017.