Slik bedømmer vi viner

Ved bedømming av viner bruker vi på Klikk den meget utbredte 100-poengskalaen, som går fra 50-100 poeng. Det finnes flere måter å dele opp området fra 50-100 poeng på, men dette er hvordan vi tenker her på Klikk:

50-59: Dårlig vin med fremtredende feil.

60-69: Svak vin med mindre feil.

70-79: Grei vin uten feil.

80-89: God vin.

90-95: Meget god vin.

96-100: Eksepsjonell vin, blant de beste i verden. Klassisk.

Når vi på Klikk bruker 100-poengskalaen, gjør vi det uten å skjele til prisen på vinen.

Her kan du lese mer om hvordan vi bedømmer viner.

Det blir stadig varmere i været, og med det følger behovet for noe leskende i glasset. Noen sverger til bobler, og vil du virkelig dra til med noe skikkelig, må du få med deg våre 10 knallgode champagner. Er budsjettet mer på den moderate siden, er både cava og prosecco gode alternativer. Og så har vi selvsagt rosévin.

Det er noe eget, sommerlig med rosévin, nesten i enda større grad enn hvitvin. Mens det drikkes stadig mer hvitvin om vinteren, er det sjelden du ser rosévin på den tiden av året. Nei, rosévin er sommervin.

Hva er egentlig rosévin?

Mange tror at rosévin er en blanding av rødvin og hvitvin, og det er forsåvidt tilfelle - i champagne. Der blander man rødt og hvitt. Men i nesten alle andre tilfeller, fremkommer rosévin ved at man stopper en rødvinsprosess.

Rødvinsdruer er fra rødlilla via blålilla til nesten helt sorte på farve. Men det er i skallet disse farvene sitter. Ser man på fruktkjøttet inni, er det lyst.

Når man lager hvitvin, presser man druene, og så fjerner man skallene og kjernene før gjæringen setter i gang. Denne druesaften (mosten) som gjæres, er veldig blek på farve. Hadde man brukt rødvinsdruer her, og fjernet skall og kjerner før gjæring, hadde den mosten også blitt blek på farve.

Men når man lager rødvin, fjerner man ikke skall og kjerner. Man lar dem ligge sammen med mosten mens den gjærer. Gjæringen gjør at det dannes alkohol, og pigmentene i skallene på druene er løselig i alkohol, og da setter disse pigmentene farve på mosten, og vi får rødvin. En annen effekt er at det trekkes garvestoffer (tanniner) ut av både skall og kjerner. Det er dette som gjør at rødvin «snerper».

Når man skal lage rosévin, starter man ut som om man skulle lage rødvin, men lar skall og kjerner ligge med under gjæringen bare en liten stund. Da får vi en blek rødvin, altså en rosévin.

Utvalget i testen

Da vi skulle teste rosévin, var det en utfordring at det finnes så enormt mange av dem på polet. Vi snakker faktisk om over 400 stykker. For å få antallet ned på et mer håndterbart nivå, bestemte vi oss for å velge viner innenfor prisområdet 100-200 kroner. Vi valgte også å kun ta med viner fra basissortimentet til polet.

I tillegg gjorde vi et mindre utvalg av disse vinene basert på de vi har gode erfaringer med fra tidligere, samt de som har fått gode anmeldelser i inn- og utland. Da satt vi igjen med 14 viner. Nærmere omtale av de fem beste vinene finner du nederst i denne artikkelen.

Vi bør nevne at vi har tatt med én vin utenfor basis. Nervi Rosa er alltid blant de beste rosévinene på det norske markedet, og den har meget bred distribusjon, nesten like bred som basis, så derfor tok vi den med.

Disse nådde ikke opp

Når fem viner trekkes frem og får omtale, betyr det at det var ni viner som ikke nådde opp. Dette betyr nødvendigvis ikke at dette er dårlige viner. Husk at det har vært foretatt en prekvalifisering her. Åkke som; disse ni nådde ikke opp:

Brochard Sancerre Rosé 2013 - 85p, Bourgeois Sancerre les Baronnes Rosé 2012 - 84p, Cavalchina Bardolino Chiaretto 2013 - 83p, Leitz Rheingau Pinot Noir Rosé 2013 - 83p, Salwey Spätburgunder Kabinett Trocken Rosé 2013 - 83p, Mellot le Rabault Rosé Sancerre 2013 - 82p, Domaine la Suffrene 2013 - 82p, Petit Bourgeois Rosé de Pinot Noir 2013 - 81p, Waterkloof Circumstance Cape Coral Mourvèdre 2013 - 80p.

Rosévin og mat

Når man skal velge mat til rosévin, er det bedre å velge noe som ligger nærmere hvitvinsmat enn rødvinsmat. Det meste av fisk og skalldyr går derfor utmerket til rosévin, gjerne i form av salater. Også lyst kjøtt, som kylling, svin og kalv, går fint til rosévin. Her er noen oppskrifter på retter vi synes fungerer spesielt bra med rosévin:

Cæsarsalat med kylling

Vitello tonnato

Salade Niçoise

Bouillabaisse

Stekt kveite med tapenade

Paella

Les alt om:

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!