Amarone - populær vin

Dette må du vite om Amarone

Amarone er kraftige rødviner med mye smak. Her er det du skal se etter.

AMARONE: Masi er en av de største produsentene av Amarone, og de lager flere varianter. Amarone lages av tørkede druer (innfelt).
AMARONE: Masi er en av de største produsentene av Amarone, og de lager flere varianter. Amarone lages av tørkede druer (innfelt). Foto: Foto: Arnie Stalheim/DerUltes, Flickr Creative Commons
Sist oppdatert

Amarone er en populær vin i Norge.

Blant rødviner over 300 kroner, utgjør subdistriktet/appellasjonen Amarone della Valpolicella drøyt ni prosent av salget på polet i 2021, bare slått av Barolo med snaut elleve prosent.

Hvorfor Amarone er så populært kan ha flere årsaker.

Det er høy velstand i Norge, da legger man seg også til dyrere vaner, inkludert dyrere viner. Videre har Norge kaldt klima, og da vil folk gjerne ha kraftige rødviner, selv om man de siste årene har sett en trend mot lysere og lettere viner.

Amarone er en spesialvariant av Valpolicella, og kommer følgelig fra vindistriktet Valpolicella i Veneto-regionen i Nord-Italia.

I Veneto har vi de kjente byene og turistattraksjonene Venezia og Verona, og det er i nærheten av sistnevnte vi finner Valpolicella.

Det opprinnelige vinområdet, kalt Classico, ligger nordvest for Verona, men i 1968 ble det utvidet sørover og østover mot hvitvinsdistriktet Soave.

Klimaet er kontinentalt og mildt til kjølig, og reguleres tildels av de store vannmassene vi finner i Garda-sjøen i vest og Adriaterhavet i sørøst. Jordsmonnet har tildels store variasjoner i de forskjellige delene av distriktet.

Les også: Når skal du dekantere vinen?

Tørkede druer

Hoveddruen i Valpolicella-vinene er Corvina, men det brukes også mindre andeler Rondinella og Molinara. En vanlig Valpolicella er en ganske lett, fruktig og saftig rødvin, ikke så ulik Beaujolais.

I Amarone della Valpolicella, som er vinens fullstendige navn, brukes det tørkede druer.

Etter innhøstningen tørkes druene i omkring to måneder, litt avhengig av druenes beskaffenhet og hvor kaldt og tørt klimaet er på denne tiden av året.

Under tørkingen fordamper vann fra druene, og de mister en 30-40 prosent av vekten sin.

Dermed blir alt det andre som er i druene mer konsentrert, og når de tørkede druene presses og gjæres til vin, blir også vinen mer konsentrert.

De ferdige vinene har gjerne et alkoholnivå på 15-16 prosent, og restsukker på omkring 5-6 gram per liter.

På duft og smak drar en Amarone med seg kirsebærene fra en vanlig Valpolicella, men får i tillegg innslag av tørkede frukter som svisker og rosin, pluss hint av vanilje, kanel, lær, lakris og mørk sjokolade. Vinene kan også ha et svakt snev av lim eller neglelakkfjerner.

Det finnes også andre varianter av Valpolicella. Stanser man gjæringen av en Amarone slik at det blir betydelige mengder restsukker i vinen, får man en søt vin kalt Recioto della Valpolicella.

Det finnes enda en variant kalt Ripasso. Her får en vanlig Valpolicella en annengangs gjæring over bunnfallet fra en Amarone, noe som gir den litt mer kraft og konsentrasjon.

Les også: Hvorfor det er bra med skrukork

Gode produsenter

Produsenten er alltid det viktigste å se etter når man skal handle vin. Gode produsenter lager gjerne gode viner også når jordsmonnet eller årgangen ikke er på sitt beste. Så også i Valpolicella.

Det hersker vel unison enighet om at Quintarelli er den aller beste produsenten av Valpolicella, men det reflekteres også i prisen. Den enkleste vinen hans på polet, en hvitvin, koster 475 kroner, mens Amaronen koster 2830 kroner. Quintarelli har også en Cabernet til 3300 kroner, så dette er definitivt kostbare viner.

Noen vil si at Romano dal Forno lager like gode viner som Quintarelli, og prisene er på nesten samme nivå. Men mange mener at dal Forno lager overdrevent kraftige, ja til og med vulgære viner.

Blant andre gode produsenter av amarone finner vi Accordini, Allegrini, Beretta, Bussola, Ca' la Bionda, Corte Sant Alda, Masi, Tedeschi og Zenato.

Gode årganger

Selv om produsenten er det aller viktigste, må vi ikke se bort fra at årgangene også kan ha endel å si. Nå vil nok tørkeprosessen gjøre at forskjellene i kvaliteten på druematerialet i forskjellige årganger blir noe mindre, f.eks. ved at druer fra årganger med mye regn, og dermed ikke så stor konsentrasjon, får øket konsentrasjonen gjennom tørkingen.

Klimaendringene gjør også at man ikke lenger har problemer med å få druene til å modnes.

Da gjenstår bare råte og andre sykdommer på plantene og druene som problematiske, og de gode produsentene anvender manuell sortering for å luke bort disse. Ser man alle disse tingene samlet, blir de aller fleste årganger gode eller bedre.

Les også: Topp 5 rosévin under 200 kroner

Hvor lenge kan de lagres?

Hvor lenge man kan lagre en Amarone avhenger selvsagt av hvor god produsenten og årgangen er. Vår preferanse er å drikke vinene ved 10-15 års alder. Da har de begynt å utvikle spennende og komplekse lagringsaromaer, samtidig som de ikke har mistet for mye av fruktigheten.

Du kan selvsagt drikke vinene tidligere, med mer primærfrukt, eller senere med mer modne aromaer. De aller beste Amaronene, f.eks. 1997 fra Quintarelli, tåler glatt 30-40 år i en mørk, kald og fuktig kjeller.

Amarone og mat

Noe av den fremste kritikken mot Amarone går på at de er vanskelige å kombinere med mat. Der er vi ikke enige. Du må bare være litt smart og vite hva du holder på med.

Relativt unge og fruktige Amaroner er gode til faste oster. Parmesan og Pecorino er kanskje førstevalgene når vi engang er i Italia. Men du kan også prøve Manchego, Gruyère, Comté, Gouda, Edamer, Cheddar etc.

I Italia drikker man også Amarone til blåmuggost, fremfor alt Gorgonzola. Den skarpeste varianten av denne osten, Piccante, kan bli for kraftig for en Amarone, og trenger kanskje den ekstra sødmen man finner i en Recioto.

Den milde Gorgonzola-varianten, Dolce, burde imidlertid gå godt til Amarone. Mørk sjokolade med veldig høyt kakaoinnhold kan også fungere med ung og fruktig Amarone.

Når vinen begynner å modnes, passer den til mørkt og smakskraftig vilt, som hjort, reinsdyr, rype og hare, også i form av gryteretter.

Mange liker imidlertid best å drikke Amarone på egenhånd.

Det er dette italienerne kaller vino di contemplazione, altså en vin for betraktning eller fordypning, underforstått at vinen kan nytes uten mat, og at vinen er interessant nok i seg selv.

Denne saken ble første gang publisert 27/03 2014, og sist oppdatert 17/06 2022.

Les også