Det sies at amarone står for hele 60 prosent av salget av all vin over 300 kroner på det svenske Systembolaget. Vi kontaktet Vinmonoplet for å sjekke om tallene for Norge var i samme størrelsesorden, men fikk beskjed om at disse tallene ikke kunne hentes ut sånn uten videre, og at det måtte endel manuell fikling til for å få det til.

Åkke som. På mange områder i livet er det ikke så mye som skiller oss fra svenskene, så det skulle ikke forundre oss om amarone-andelen er like høy i Norge. Hvorfor det er slik, er ikke godt å si. Salget av amarone har også vokst utenfor Skandinavia, men ikke så mye som i Sverige. Kanskje det kalde klimaet gjør at vi vil ha kraftige rødviner? Den høye levestandarden gjør nok at vi kjøper flere dyrere viner, men hvorfor akkurat amarone?

Hvor lages amarone?

Amarone er en spesialvariant av valpolicella, og kommer følgelig fra vindistriktet Valpolicella i Veneto-regionen i Nord-Italia. I Veneto har vi de kjente byene og turistattraksjonene Venezia og Verona, og det er i nærheten av sistnevnte vi finner Valpolicella. Det opprinnelige vinområdet, kalt Classico, ligger nordvest for Verona, men i 1968 ble det utvidet sørover og østover mot hvitvinsdistriktet Soave.

Klimaet er kontinentalt og mildt til kjølig, og reguleres tildels av de store vannmassene vi finner i Garda-sjøen i vest og Adriaterhavet i sørøst. Jordsmonnet har tildels store variasjoner i de forskjellige delene av distriktet.

Les mer om Veneto-regionen og Valpolicella, Soave og Prosecco her.

Tørkede druer

Hoveddruen i valpolicella-vinene er corvina, men det brukes også mindre andeler rondinella og molinara. En vanlig valpolicella er en ganske lett, fruktig og saftig rødvin, ikke så ulik beaujolais.

I amarone della valpolicella, som er vinens fullstendige navn, brukes det tørkede druer.

Etter innhøstningen tørkes druene i omkring to måneder, litt avhengig av druenes beskaffenhet og hvor kaldt og tørt klimaet er på denne tiden av året.

Under tørkingen fordamper vann fra druene, og de mister en 30-40 prosent av vekten sin.

Dermed blir alt det andre som er i druene mer konsentrert, og når de tørkede druene presses og gjæres til vin, blir også vinen mer konsentrert.

De ferdige vinene har gjerne et alkoholnivå på 15-16 prosent, og restsukker på omkring 5-6 gram per liter.

På duft og smak drar en amarone med seg kirsebærene fra en vanlig valpolicella, men får i tillegg innslag av tørkede frukter som svisker og rosin, pluss hint av vanilje, kanel, lær, lakris og mørk sjokolade. Vinene kan også ha et svakt snev av lim eller neglelakkfjerner.

Det finnes også andre varianter av valpolicella. Stanser man gjæringen av en amarone slik at det blir betydelige mengder restsukker i vinen, får man en søt vin kalt recioto della valpolicella. Det finnes enda en variant kalt ripasso. Her får en vanlig valpolicella en annengangs gjæring over bunnfallet fra en amarone, noe som gir den litt mer kraft og konsentrasjon.

Se vår test av ripasso

Gode produsenter

Produsenten er alltid det viktigste å se etter når man skal handle vin. Gode produsenter lager gjerne gode viner også når jordsmonnet eller årgangen ikke er på sitt beste. Så også i Valpolicella.

Det hersker vel unison enighet om at Quintarelli er den aller beste produsenten av valpolicella, men det reflekteres også i prisen. Den enkleste vinen hans på polet koster 600 kroner, mens amaronen går for 2500 kroner.

Noen vil si at Romano dal Forno lager like gode viner som Quintarelli, og prisene er på nesten samme nivå. Men mange mener at dal Forno lager overdrevent kraftige, ja til og med vulgære viner.

Blant andre gode produsenter av amarone finner vi Accordini, Allegrini, Beretta, Bussola, Ca' la Bionda, Corte Sant Alda, Masi, Tedeschi og Zenato.

Gode årganger

Selv om produsenten er det aller viktigste, må vi ikke se bort fra at årgangene også kan ha endel å si. Nå vil nok tørkeprosessen gjøre at forskjellene i kvaliteten på druematerialet i forskjellige årganger blir noe mindre, f.eks. ved at druer fra årganger med mye regn, og dermed ikke så stor konsentrasjon, får øket konsentrasjonen gjennom tørkingen.

Det er ganske mange oppfatninger om hva som er gode eller dårlige årganger for amarone, og for den saks skyld for alle typer viner. Etter å ha konsultert et halvt dusin forskjellige årgangstabeller på nettet, er det ihvertfall to ting alle er enige om: 1997 er fantastisk og 2002 er elendig. Ellers er alle de øvrige årgangene fra 1997 og oppover til 2009 gode til meget gode.

Hvor lenge kan de lagres?

Hvor lenge man kan lagre en amarone avhenger selvsagt av hvor god produsenten og årgangen er. Vår preferanse er å drikke vinene ved 10-15 års alder. Da har de begynt å utvikle spennende og komplekse lagringsaromaer, samtidig som de ikke har mistet for mye av fruktigheten.

Du kan selvsagt drikke vinene tidligere, med mer primærfrukt, eller senere med mer modne aromaer. De aller beste amaronene, f.eks. 1997 fra Quintarelli, tåler glatt 30-40 år i en mørk, kald og fuktig kjeller.

Amarone og mat

Noe av den fremste kritikken mot amarone går på at de er vanskelige å kombinere med mat. Der er vi ikke enige. Du må bare være litt smart og vite hva du holder på med.

Relativt unge og fruktige amaroner er gode til faste oster. Parmesan og pecorino er kanskje førstevalgene når vi engang er i Italia. Men du kan også prøve manchego, gruyère, comté, gouda, edamer, cheddar etc.

I Italia drikker man også amarone til blåmuggost, fremfor alt gorgonzola. Den skarpeste varianten av denne osten, piccante, kan bli for kraftig for en amarone, og trenger kanskje den ekstra sødmen man finner i en recioto. Den milde gorgonzola-varianten, dolce, burde imidlertid gå godt til amarone. Mørk sjokolade med veldig høyt kakaoinnhold kan også fungere med ung og fruktig amarone.

Når vinen begynner å modnes, passer den til mørkt og smakskraftig vilt, som hjort, reinsdyr, rype og hare, også i form av gryteretter.

Denne reinsdyrfileten passer til amarone

Mange liker imidlertid best å drikke amarone på egenhånd. Det er dette italienerne kaller vino di contemplazione, altså en vin for betraktning eller fordypning, underforstått at vinen kan nytes uten mat, og at vinen er interessant nok i seg selv.

Få også med deg disse gode vintipsene:

Slik velger du vinglass

Riktig serveringstemperatur for forskjellige viner

Når skal du dekantere vinen?

Hvorfor det er bra med skrukork

Les alt om:

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!