Per Trygve Normann er forskningsjef ved Avdeling for rettstoksilogi og rusmiddelforskning ved Nasjonalt Folkehelseinstitutt. Klikk mat har gitt ham oppdraget med å prøve å slå hull på åtte påstander knyttet til alkoholinntak.

Påstand 1: Øl og vin er fin, vin og øl er krøll

- Ja. Den begynnende delen av rusen er den som gir sterkest rusopplevelse. Alkoholen går til hodet før den fordeles utover hele kroppen. Når en begynner med det sterkeste, for eksempel vin istedenfor øl, blir den første delen av rusen sterkere enn om de kommer i omvendt rekkefølge. Om en drikker øl først, bygger alkoholtoleransen eller tåleevnen seg langsomt opp etter hvert, slik at en ikke blir like fort beruset når en går over til vin.

Påstand 2: Å blande mange forskjellige drikker går galt

- Tja. En blir i hvert fall ikke mer full om den samlede alkoholinntaket er det samme, enten det kommer fra forskjellige drikkevarer eller bare én type. På den andre siden er det vanskelig å holde kontrollen over hvor mye en får i seg når en blander mye forskjellig med forskjellig alkoholstyrke. Når en drikker ute på byen er alkoholmengden i hver enhet omtrent den samme - eksempelvis er likør sterkere enn øl, mens likør blir servert i små mengder. Men når en blander på amatørbasis, er det lett å komme skeivt ut. En annen sak er at det kan være smaksstoffer i de ulike drikkevarene som går dårlig sammen.

Påstand 3: Og det samme gjør drikking av mye likør og søte drinker

- Tja. Alkohol er alkohol uansett, så det er nok ikke den vi skal gi hovedskylden. Om en drikker mye kan en bli både full og dårlig. I dette tilfellet er det snarere et spørsmål om hvor mye en tåler av sukker og plantestoffer. Likører og andre søte drikker blir ofte laget på restene fra spritproduksjon, som inneholder plantemateriale fra gjæringsprosessen. En skal ikke se bort fra at noen får en slags allergisk reaksjon av dette.

Påstand 4: Vin med mye garvesyre gir hodepine

- Både óg. Det er noen som reagerer allergisk på garvesyre eller tanniner, som de også blir kalt. Noen druesorter har mye garvesyre, andre ikke. Vinspesialister vet å kunne anbefale vin til dem som reagerer på dette.

Påstand 5: Brunt brennevin gir mer hodepine enn blankt

- Både óg. Det er på linje med å ikke tåle garvesyre. Noen reagerer på stoffene fra eiketønner det brune brennevinet får sin spesielle farge og smak fra. Det kan også være andre stoffer som blir tilsatt som skaper en allergisk reaksjon. Dårlige destillater, som florerer på det illegale markedet, kan også inneholde andre alkoholer en kan reagere på.

Påstand 6: Champagne går rett i blodet

- Tja. Den viktigste årsaken tror jeg rett og slett er fordi en drikker champagne før middagen. Da har en tom mage, og ingenting å fortynne alkoholen med, så da går champagnen "rett i fletta", ja. Dette er en forsterkende faktor for det som alltid skjer når en begynner å drikke: Alkoholen går først til hodet, før den blir fordelt utover kroppen. Om boblene i champagne betyr noe, er jeg usikker på, men det er godt mulig. Boblene består av karbonsyre. Tilsvarende stoff finnes som magesyreregulerende middel som f.eks. Nyco fruksalt.

Påstand 7: Å drikke mye vann i forbindelse med alkoholinntak gjør dagen derpå bedre

- Ja. Når en drikker, får en høye konsentrasjoner i blodet av et nedbrytningsstoff fra alkohol som heter acetaldehyd. Det er dette stoffet som gjør at en får tømmermenn. Medikamentet Antabus, som av og til blir gitt til alkoholikere, gir svært høye konsentrasjoner av acetaldehyd. Ved å få i seg nok vann mens en drikker og på slutten av kvelden, blir acetaldehyden skylt fortere ut av kroppen. En skal også huske på at alkohol virker vanndrivende, noe som gjør at konsentrasjonen av stoffet blir desto høyere om en ikke drikker nok vann. En kan da i tillegg få ubehag som følge av uttørking.

Påstand 8: Når en ikke er vant til å drikke så mye, blir en fortere full

- Ja. Mennesker som ikke drikker så mye tåler ikke stort mer enn 1 promille i blodet før det blir ubehagelig. Det tilsvarer å drikke raskt rundt 3 halvlitere øl eller én halv liter vin for en mann på 70 kilo - 2 halvlitere øl og en halvflaske vin for en kvinne på 60 kilo. De som derimot drikker 3-4 alkoholenheter pr. dag i uken, har en mye høyere tålegrense. De kan tåle en promille på 1,5-2, og uten å virke særlig synlig beruset heller. Alkohol oppfattes som en gift i kroppen, men kroppen tilpasser seg, og etter hvert blir alkoholtoleransen større. Også de som drikker ett glass nesten hver dag eller som har en rotbløyte én gang i uken har større alkoholtoleranse enn de som sjelden drikker.

Alkoholmytene

MIKS: Unngår du å blande flere typer alkohol, kan det skape mindre krøll. © Istockphoto

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!