Om testen:

Testpanel og metodikk

Ølet er smakt blindt. Hvert øl er vurdert etter fem kriterier: Farge, skum, duft, smak og ettersmak.

Poengene for hvert øl er plassert på 100-poengskalaen, hvorav 100 er best. Pris er ikke vurdert.

  • Ved usikkerhet på flaskevariasjon, er det testet fra flere flasker av samme produkt
  • Ved usikkerhet om poengplassering er produktet testet to ganger i et finaleheat.

Ølet er smakt av Arnie Stalheim og David Løite.

Stalheim er Klikk.nos vinekspert, med mye kunnskap om alle typer alkoholholdig drikke.

Løite har bred erfaring blant annet som øldommer i Norbrygg, og som Klikks ølekspert gjennom mange år.

Aller først: vi har også testet det sterke juleølet du får kjøpt på Polet: Test av juleøl på polet 2015

Men, dette er testen av butikkøl. Og det har aldri vært morsommere å teste juleøl! Det har blitt laget store mengder juleøl i store og små bryggerier over hele landet, og det er rekordmange typer som skal smakes.

I denne testen har vi tatt med de norske juleølene som har en brukbar distribusjon i dagligvarebutikkene.  Vi har smakt på alle, men for å rekke over alt har vi kjørt en kvalifiseringsrunde først, slik at vi har kunnet bruke god tid på de gode ølene. Det betyr at vi har smakt på nesten 30 øl, 14 gikk til finalen. Ti med alkohol, og fire uten. De fire uten alkohol er listet helt nederst.

Slik vurderer vi ølet

Smakerne bruker begreper som lengde, bitterhet, fylde og fruktighet i testene våre. Her gir vi en kort forklaring:

Fylde. Dette begrepet beskriver følelsen av vekt og rikhet i munnen. For å forenkle litt, kan du tenke på saft og vann, og hvordan blandingsforholdet mellom dem gir forskjellige opplevelser av fylde når du drikker. Maltkonsentrasjon er den største bidragsyteren til ølets fylde og vil da også henge sammen med hvor søtt vi opplever ølet.

Bitterhet. Selv om det er mange (mindre vanlige) ingredienser som kan gi bitterhet i øl, er det nesten alltid humlen som bidrar mest. Det kan brukes for å balansere sødme eller for å dominere et øl, som f.eks. IPA.

Fruktighet. Dette begrepet beskriver hvor sterkt innslag, både i duft og smak, ølet har av frukt/bær. Noen øl har frukt/bær som ingrediens og kan åpenbart få fruktighet fra disse, men når ølet gjæres, skapes estere og dette gir fruktige assosiasjoner.

Undergjærede øl (som pils og bayer) har mindre med estere enn overgjærede (f.eks. hveteøl og belgisk klosterøl). Tenk bare på så tydelig banankarakter et tysk hveteøl kan ha. Dette kommer utelukkende fra gjæren.

Kullsyre Også kalt karbonering. Forskjellige øltyper skal har forskjellig grad av kullsyre. De fleste øl vil tjene på å få ”løftet” smakene med oppfriskningen kullsyren gir. Men blir det for mye kullsyre, kan smaken skjemmes av en dårlig munnfølelse.

Kompleksitet/balanse Jo flere forskjellige dufter og smaker vi kan finne i ølet, desto mer spennende er det. Vi vil likevel ha en viss balanse i ølet; det kan være skjemmende når en enkelt komponent blir for sterk.

Lengde Et godt øl har smak som sitter lenge i munnhulen. Lengden deles gjerne opp i tre; anslaget, midtpartiet og sluttpartiet.

Ikke kvalifisert

Her er øltypene vi også har smakt på, men som ikke gikk videre til vårt "finaleheat":

Nøgne Ø Hvit jul, Aass Juleøl, Berentsen Juleøl, Hansa Juleøl, CB Juleøl, Borg Juleøl, Kinn Julefred, Mack Juleøl, Nøisom Torreblot, Nøisom Lutefisk-øl Julen 2015, Sagene Rød Jul, Ægir Hod Julebrygg, Grans Bare Juleøl, Færder juleøl.

Disse ølene fikk lavere poengscore enn alle de som er med i selve testen. Unntakene er de alkoholfrie, som alle har en markant lavere score.

Favorittene

Julekveld fra Nøgne Ø gikk helt til topps med 81 poeng. Spennende duft med modne, røde bær, litt karamell og et hint av mentol. Smaken følger opp duften, med brukbar konsentrasjon og en ganske frisk smak.

På plassene etter følger Hansa Julebrygg Ekstra vellagret og Austmann juleøl.

Av de alkoholfrie kom Munkholm juleøl og Sagene Hvit jul på en delt førsteplass. Munkholm som er ganske tørr i smaken, men med en fin, liten karamelltone. Sagene Hvit Jul med en smak av korn og vørter.

Øl til mat

Riktig øl til riktig mat er viktig, og i følge Sigrid Strætkvern hos drikkeglede kan du følge disse enkle prinsippene når du skal velge øl til maten:

  • Tørt og friskt øl før fruktig eller søtlig øl
  • Lett og friskt øl før kraftig og fyldig øl
  • Svakt øl før sterkt øl
  • Lett øl til lett mat
  • Smaksrike øl til kraftig mat
  • Ølet bør minst like mye sødme som maten
  • Leskende øl til salt mat
  • Bitre eller sterke øl til fet mat

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!