Har du smakt oransjevin?

Oransjevin høres ut som en mellomting mellom hvitvin og rødvin, og derfor kan man lett tro at det dreier seg om rosévin. Det er forsåvidt riktig at oransjevin er en mellomting, men det er en hvitvin som er laget som en rødvin.

Hvordan druer setter farge på vin

Når man lager hvitvin, presser man druene og fjerner skall, kjerner og stilker ganske umiddelbart før man setter i gang gjæringsprosessen. Da får man en vin som er strågul på farge, gjerne med et lite grønnskjær.

For rødvin forholder det seg anderledes. Når man har presset druene, lar man skall, kjerner og stilker ligge med under gjæringsprosessen. Pigmentene i skallet på rødvinsdruene er ikke løselige i vann; da hadde fargen rent av dem når det regner. Men pigmentene er løselige i alkohol, og etterhvert som alkohol dannes under gjæringen, blir pigmentene trukket ut av skallene, og vinen blir rød på farge. Under gjæringen trekkes det også ut garvestoffer (tanniner) fra skall, kjerner og stilker. Det er dette som gjør at rødvin, men ikke hvitvin, gir en snerpende munnfølelse.

Det er også mulig å lage "hvitvin" av rødvinsdruer. Når man deler en rødvinsdrue, eller en vanlig fiolett spisedrue, i to, ser man at fruktkjøttet er lyst, og fjerner man skallene før gjæring, får man lys vin. Dette gjør man f.eks. i champagne, hvor det ofte inngår rødvinsdruer i viner som er strågule på farge.

Hva med rosévin, da? Jo, der starter man med rødvinsdruer, og lar skallene ligge med under gjæring bare en kort stund slik at de kun setter litt rødfarge på vinen.

Oransjevin

Kort fortalt er oransjevin en hvitvin som er laget som en rødvin. Man bruker hvitvinsdruer, og selv om de er grønne om sommeren, har de ved innhøstningstidspunktet fått en farge som kan variere fra dyp gul mot gyllen eller oransj. Man presser så druene, og lar skall, kjerner og stilker ligge med under gjæringen. Da får man, som ved rødvin, uttrekk av pigmenter, men her går fargen mer mot gyllent eller oransje, derav navnet. Man får også, i likhet med rødvin, uttrekk av garvestoffer, noe som gjør at oransjevin kan snerpe litt. Hvor dyp farge, og hvor mye snerping det er i vinene, avhenger både av druetype, og hvor lenge skallene ligger ved.

Utvalgte viner

Det finnes ikke så fryktelig mange oransjeviner på polet, og det er ikke så lett å finne frem til dem heller, da de ikke har noen egen kategori på polets nettsted. Flere av dem er også inne i veldig små partier, og de kommer og går. Og samtlige er i bestillingsutvalget. Vi greide å få tak i ti stykker for smaking, og de fem beste finner du nærmere omtale av nedenfor.

Kan de lagres?

Vi må bare innrømme at vi har ganske begrenset erfaring med oransjeviner, og har derfor ikke fått fulgt dem over tid. Det er derfor vanskelig å anslå lagringspotensialet. Men gitt at de inneholder garvestoffer, som fungerer som konserveringsmiddel, skulle de holde minst like lenge som hvitviner på noenlunde samme kvalitetsnivå. Alle de vinene vi har anbefalt nedenfor tåler glatt tre år og kanskje fem også.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Mat til oransjevin

Oransjeviner varierer ganske mye i stil. De kan være nesten helt like hvitviner, med lys farge, frisk frukt og ingen som helst merkbar snerping. I den andre enden av skalaen finner vi de med dyp farge, aromaer av tropiske eller tørkede frukter og tydelig snerping.

Til de lyseste, kan du gjøre som til hvitvin, altså velge fisk og skalldyr. De mørke kan også brukes til fisk, men da av det mer robuste slaget, som f.eks. tunfisk, sverdfisk, breiflabb og kveite, gjerne stekt eller grillet og servert med ratatouille, caponata eller til og med chutney. Lyst kjøtt, som kylling, svin eller kalv, med tilsvarende tilbehør, går også bra.

Få også med deg våre topplister over de beste rødvinene under 120 kroner og de beste under 200 kroner.

Denne saken ble første gang publisert 16/10 2015, og sist oppdatert 28/06 2017.