Om testen:

Testpanel og metodikk

Ølet er smakt blindt. Hvert øl er vurdert etter fem kriterier: Farge, skum, duft, smak og ettersmak.

Poengene for hvert øl er plassert på 100-poengskalaen, hvorav 100 er best. Pris er ikke vurdert.

  • Ved usikkerhet på flaskevariasjon, er det testet fra flere flasker av samme produkt
  • Ved usikkerhet om poengplassering er produktet testet to ganger i et finaleheat.

Ølet er smakt av Arnie Stalheim og David Løite.

Stalheim er Klikk.nos vinekspert, med høy kunnskap om alle typer alkoholholdig drikke. Løite har bred erfaring blandt annet som øldommer i Nordbrygg og som Klikks ølekspert gjennom mange år.

TEST AV JULEØL I BUTIKK 2015: Test av juleøl i butikk 2015

TEST AV JULEØL PÅ POLET FOR 2015: Test av juleøl på polet 2015

Vi har nylig testet juleøl du får kjøpt på butikken og norsk juleøl du får på polet.

Nå avslutter vi med de utenlandske typene du handler på polet. Her er 26 øl med alkoholstyrke fra 5,9 til 14%.

Om du ennå ikke har lest vår test av ølglass er det på tide at du gjør det nå.

I samme slengen anbefaler vi også følgende partytriks: Slik åpner du korken med et A4-ark.

Disse smakte best

91 poeng ga smakerne våre til vinneren: Gauloise Christmas Bocq.

Her var det mye smak, samtidig som ølet er ganske lett å drikke.

På andre og tredje plass: Noël de Silenrieux og Herslevs Stjernebrygg.

Begge disse har vært høyt oppe før, og fikk henholdsvis 90 og 89 poeng av testpanelet.

Slik vurderer vi ølet

Smakerne bruker begreper som lengde, bitterhet, fylde og fruktighet i testene våre.

Her gir vi en kort forklaring:

Fylde: Dette begrepet beskriver følelsen av vekt og rikhet i munnen. For å forenkle litt, kan du tenke på saft og vann, og hvordan blandingsforholdet mellom dem gir forskjellige opplevelser av fylde når du drikker. Maltkonsentrasjon er den største bidragsyteren til ølets fylde og vil da også henge sammen med hvor søtt vi opplever ølet.

Bitterhet: Selv om det er mange (mindre vanlige) ingredienser som kan gi bitterhet i øl, er det nesten alltid humlen som bidrar mest. Det kan brukes for å balansere sødme eller for å dominere et øl, som f.eks. IPA.

Fruktighet: Dette begrepet beskriver hvor sterkt innslag, både i duft og smak, ølet har av frukt/bær. Noen øl har frukt/bær som ingrediens og kan åpenbart få fruktighet fra disse, men når ølet gjæres, skapes estere og dette gir fruktige assosiasjoner. Undergjærede øl (som pils og bayer) har mindre med estere enn overgjærede (f.eks. hveteøl og belgisk klosterøl). Tenk bare på så tydelig banankarakter et tysk hveteøl kan ha. Dette kommer utelukkende fra gjæren.

Kullsyre: Også kalt karbonering. Forskjellige øltyper skal har forskjellig grad av kullsyre. De fleste øl vil tjene på å få ”løftet” smakene med oppfriskningen kullsyren gir. Men blir det for mye kullsyre, kan smaken skjemmes av en dårlig munnfølelse.

Kompleksitet/balanse: Jo flere forskjellige dufter og smaker vi kan finne i ølet, desto mer spennende er det. Vi vil likevel ha en viss balanse i ølet; det kan være skjemmende når en enkelt komponent blir for sterk.

Lengde: Et godt øl har smak som sitter lenge i munnhulen. Lengden deles gjerne opp i tre; anslaget, midtpartiet og sluttpartiet.

Ta gjerne også en kikk på hvordan du skjenker ølen riktig i glasset.

Noen av produktene vi i Klikk.no tester kan ha to priser, Veil. pris og Beste pris. Beste pris er prisvarsling levert av Prisguide.no, en kommersiell partner av Klikk.no

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!