Tuppen og Lillemor

”¿jeg sto og grein, så dette burde ikke være vanskelig å forstå. Hva jeg ikke forsto var at hun ikke var den nære jeg har trodd og som jeg har vært for henne.” ”¿jeg skal spørre hva hun tror man skal bidra med i et vennskap.”

Sist oppdatert
"¿jeg håper hun skjønner hva jeg mener og kan ta det videre i livet. Om hun så velger å kutte meg ut, så er det hennes valg. Om hun ikke skjønner, vil jeg likevel alltid være den hun kan komme til - men jeg vil ha min rolle i forhold til henne klart definert og aldri forvente noe fra henne. Da blir jeg heller ikke skuffet."

Kjære Caroline.

Dette er noen tanker jeg skriblet ned i filofaxen min i fjor vinter. Dette skrev jeg en dag jeg var skuffet og lei meg, jeg følte at du overså meg og verden gikk meg i mot.
Jeg la meg åpen for deg og du sviktet meg. Nei, du gjorde ikke det. Men der og da så føltes det sånn. Tross alt burde du forstått at jeg trengte deg. Jeg hadde nemlig sendt deg en sms hvor jeg skrev at jeg ikke var noe særlig til selskap, så om vi kunne ta en kopp kaffe en annen dag. Du skjønte det ikke sant? At i det så lå det all verdens sorg og fortvilelse som krever øyeblikkelig hjelp, støtte, omsorg og en stor kake fra en god venninne?
Nei, kanskje ikke. Kanskje det ikke alltid er så lett å være presis på sms. Dog ville jeg nok reagert om en venninne sto foran meg og gråt, samme hva hun sa. Men det skal jeg komme tilbake til.

En sms fra deg med en kort melding om at "du hører fra meg" ble en konflikt. Fordi jeg da selvsagt ventet på å høre fra deg og ble egentlig ganske snurt da jeg ikke gjorde det. Dette gjaldt en halvveis avtale om en kinotur. Så fikk jeg høre at jeg var konfliktsøkende, for jeg måtte jo skjønne at jeg kom til å høre fra deg hvis du skulle på kino. God dag mann økseskaft.

Husker du, Caroline, scenen fra Sex og singelliv da Miranda nettopp har oppdaget at hun er gravid og Charlotte ikke kan få barn og ikke orker å forholde seg til henne? Og hun går fra henne og Miranda følger etter henne hjem? Jeg synes dette er en leksjon i vennskap mellom jenter.
Dette er en nydelig scene og noe for enhver å lære av. Først er Charlotte ærlig og sier akkurat hva hun føler. Så trekker Miranda seg unna, men er der likevel.
Jeg skulle ønske vi kunne være sånn for hverandre.

Da jeg vokste opp, lærte jeg at tre jenter går ikke. Av tre jenter, vil det alltid være to mot en. Lærte jeg. Var det sant i barneskolen og var det sant da vi var ungdommer? Er det sant når vi er voksne? For meg er har dette egentlig aldri vært en sannhet. I hvert fall ble det det ikke før nå. I voksen alder opplever jeg sjalusi. Fra deg. Jeg opplever spiss stemme i telefonen når en annens navn blir nevnt. Jeg blir ekskludert fra livet ditt. Du forteller meg at du regner med jeg snakker med noen andre. Det er egentlig fryktelig slitsomt å alltid få stikk og være redd for å snakke om noe man har gjort med den andre. Fryktelig leit fordi det slett ikke er vanskelig å skjønne at dette kommer av sårhet og usikkerhet.

Og så er det et savn. Jeg vil ha tilbake min Caro som jeg kan le og gråte med og som ikke er mistenksom over at jeg kanskje har ledd og grått med andre enn henne.
Hvordan ble det sånn at vi hele tiden misforstår hverandre?
Når er det man skal trekke seg unna og når skal man være der for sine venninner? Når er man påtrengende? Jeg ville aldri gått fra deg som sto i alle offentlighet og gråt. Aldri. Du kunne ha bedt meg gjøre det. Jeg hadde trukket meg unna, men jeg hadde ikke overlatt deg til deg selv. Din reaksjon var at du ville la meg være i fred. Jeg ville ikke være i fred. Jeg ville ha en stor klem.
Og jeg må lære meg å ikke hinte, men fortelle deg hva jeg vil ha.

Hva er det med venninner? Hvorfor er det så vanskelig for oss å kommunisere med dem vi er glad i? Er det rart at gutta ikke skjønner hva vi mener? Vi forstår tross alt ikke oss selv og hverandre en gang. Vi jenter er eksperter på dobbel kommunikasjon.
"Er det noe galt?", er en klassiker, ofte spurt av mannfolk. "Nei da", svarer vi etter at vi i to timer er drittforbanna på at mannen glemte å handle, sørge for at ungen hadde med seg fotballsko på trening, han har rotet og blandet fargene da han for en gangs skyld satte på en vaskemaskin.
"Han bør skjønne det", er et klassisk motsvar.
Nei, han bør ikke skjønne det. Han bør ikke ta hint. Han fortjener at du sier det rett ut. Og det gjør venninnen din også.
Venninnen din fortjener at du forteller henne når hun har gnagd på samme sure historien fire ganger den siste uken. Hun fortjener å få høre at du trenger henne, at du er glad i henne. Du fortjener at noen forteller deg at drittsekken av en fyr du henger sammen med, er nettopp det, og at du er verd mer enn nest nest nest nest best. Du fortjener at hun forteller deg betingelsene for at hun skal la høre fra seg. Dere fortjener begge at dere legger falsk beskjedenhet til side.

Denne høsten har vært god for oss, Caroline. Vi har fått renset luften. Nå kan jeg fortelle deg at jeg er glad i deg og at jeg setter pris på deg som venninne. Du forteller meg det samme. Det gjør godt å høre, selv om det også koster litt. Jeg skjønner ikke hvorfor. Vi burde jo være glad for at vi har noen å fortelle dette til.
Du viser omsorg på din måte. Jeg på min. Min er nok noe mer direkte og ærlig. Din er blitt redusert etter som livet har gått deg i mot det siste året. Men den er der, jeg vet det. Og den har heldigvis kommet litt mer frem de siste månedene. Og jeg setter pris på den. Jeg blir rørt når jeg tenker på de små gester i hverdagen du byr på. Du byr av deg selv. Og når du gråter over tapt kjærlighet og sier du ikke har mer å gi, så vet jeg du tar feil. Vi lever i et stadig mer egosentrisk samfunn. Vi trenger all den varme og all den omsorg vi kan få. Og vi bør snarest lære oss å ta vare på den, slik at den ikke glipper ut av livene våre uten at vi vet det.

Caroline, jeg vil gjerne være den som kan skrikes til og kjeftes på og brukes. Jeg vil også ha oppmerksomhet på bursdagen min og jeg vil vite alt nytt som skjer i livet ditt, min kjære venninne. Jeg stoler på deg og jeg vet at du vet at du kan stole på meg. Vi har begynt å finne tilbake til det forholdet vi hadde for noen år siden noe jeg er ufattelig lettet over. Petra er glad i deg, skjønner du, og vil ikke miste deg!

Denne saken ble første gang publisert 30/10 2004, og sist oppdatert 30/04 2017.

Les også