"The Proposition"
Det starter klassisk. En hjerteskjærende sang du aldri helt vet om du liker eller ikke. Så skyting, masse skyting. Blod, billige horer og svette mannfolk.
(
Kulturo.no ) Nick Cave har skrevet et realt cowboy-manus, ingen tvil om det.
Brutalt
"The Proposition" har fått 15-års grense, noe som er litt i laveste laget for en brutal film av dette rykende kaliberet. Charlie Burns, spilt av Guy Pearce (The Time Machine, Memento), og hans yngre bror Mikey Burns, spilt av relativt ferske Richard Wilson (Deck Dogz), sitter ved et bord og stirrer på Captain Stanley, spilt av Ray Winstone (King Arthur, Cold Mountain).
Stanley dæljer til minstemann Burns så det ringer i øregangen og blodet renner. Storebror Charlie får et forslag, en "proposition". Han har ni dager på seg til å drepe deres eldre bror Arthur Burns, et lettere psykadelisk villdyr av en morder, ellers blir lille Mikey hengt etter halsen til han er død.
Australsk vri
"The Proposition" er dog noe mer enn den jevne spagetti-western. Selve hevnaspektet som er klassisk i de fleste gamle filmene, er tonet litt ned. Her er det ikke en enkelt hevner på ferde. Heller skriker alle og enhver etter blod. Filmens fortelling er trolig noe av det hardeste og mest brutal westernsjangeren har sett på lenge. Brødre settes opp mot hverandre, og det er vanskelig å skille rett fra galt.
Australia kryr av irer, briter og aboriginer. Dusørjegere, banditter, soldater. En varm, svett tilværelse hvor det finnes få utpregede helter og skurker. Og oppi alt rir Charlie Burns rundt på jakt etter sin eldre bror, med tidens vanskeligste valg surrende rundt i toplokket. Jobben hans blir ikke lettere av at Arthur Burns har en tilnærmet gudestatus blant de innfødte. Han skal visstnok ule mot månen og kunne ta hundeskikkelse.
Usminket
Det er noe med "The Proposition"s helhetsinntrykk som både sjarmerer og vekker avsky. Dette er en usminket film. Den er beinhard, blodig, hjerteskjærende og ikke minst spennende. Følelsene går opp og ned, og det er litt vrient å vite hvem du skal holde med. Du blir dratt avgårde, opp på hesteryggen, inn i en fartsfylt fortelling med rykende revolvere og skitne støvler. Du har ikke noe annet valg enn å følge spent med og håpe at neste kule ikke smeller inn i mellomgulvet ditt.
Med sin sårbarhet er musikken med på å gi filmen et skjørt uttrykk. Nick Cave har hatt en finger med i spillet også her. Skuespillerprestasjonene kan også nevnes som gode. Ray Winstone klarer å skildre en sterk, og samtidig svak, Captain Stanley. Og selv om John Hurt (V for Vendetta, Manderlay) ikke har noen stor rolle, er han et viktig sjarmelement filmen ikke ville klart seg like godt uten. Guy Pearce kler mot all forventning cowboyrollen, og ser dyster, farlig og sårbar ut.
Konklusjon
Greit, Guy Pearce er ikke selveste Clintern. Og noen vil lure på om filmen er i overkant brutal. Men dump meg blant ville bøfler ute på prærien med en halvtom Winchester, denne filmen bør du ikke gå glipp av. Jiihaah, partner!
__________________________________________________________________________
Les mer om kultur hos Kulturo.no
Brutalt
"The Proposition" har fått 15-års grense, noe som er litt i laveste laget for en brutal film av dette rykende kaliberet. Charlie Burns, spilt av Guy Pearce (The Time Machine, Memento), og hans yngre bror Mikey Burns, spilt av relativt ferske Richard Wilson (Deck Dogz), sitter ved et bord og stirrer på Captain Stanley, spilt av Ray Winstone (King Arthur, Cold Mountain).
Stanley dæljer til minstemann Burns så det ringer i øregangen og blodet renner. Storebror Charlie får et forslag, en "proposition". Han har ni dager på seg til å drepe deres eldre bror Arthur Burns, et lettere psykadelisk villdyr av en morder, ellers blir lille Mikey hengt etter halsen til han er død.
Australsk vri
"The Proposition" er dog noe mer enn den jevne spagetti-western. Selve hevnaspektet som er klassisk i de fleste gamle filmene, er tonet litt ned. Her er det ikke en enkelt hevner på ferde. Heller skriker alle og enhver etter blod. Filmens fortelling er trolig noe av det hardeste og mest brutal westernsjangeren har sett på lenge. Brødre settes opp mot hverandre, og det er vanskelig å skille rett fra galt.
Australia kryr av irer, briter og aboriginer. Dusørjegere, banditter, soldater. En varm, svett tilværelse hvor det finnes få utpregede helter og skurker. Og oppi alt rir Charlie Burns rundt på jakt etter sin eldre bror, med tidens vanskeligste valg surrende rundt i toplokket. Jobben hans blir ikke lettere av at Arthur Burns har en tilnærmet gudestatus blant de innfødte. Han skal visstnok ule mot månen og kunne ta hundeskikkelse.
Usminket
Det er noe med "The Proposition"s helhetsinntrykk som både sjarmerer og vekker avsky. Dette er en usminket film. Den er beinhard, blodig, hjerteskjærende og ikke minst spennende. Følelsene går opp og ned, og det er litt vrient å vite hvem du skal holde med. Du blir dratt avgårde, opp på hesteryggen, inn i en fartsfylt fortelling med rykende revolvere og skitne støvler. Du har ikke noe annet valg enn å følge spent med og håpe at neste kule ikke smeller inn i mellomgulvet ditt.
Med sin sårbarhet er musikken med på å gi filmen et skjørt uttrykk. Nick Cave har hatt en finger med i spillet også her. Skuespillerprestasjonene kan også nevnes som gode. Ray Winstone klarer å skildre en sterk, og samtidig svak, Captain Stanley. Og selv om John Hurt (V for Vendetta, Manderlay) ikke har noen stor rolle, er han et viktig sjarmelement filmen ikke ville klart seg like godt uten. Guy Pearce kler mot all forventning cowboyrollen, og ser dyster, farlig og sårbar ut.
Konklusjon
Greit, Guy Pearce er ikke selveste Clintern. Og noen vil lure på om filmen er i overkant brutal. Men dump meg blant ville bøfler ute på prærien med en halvtom Winchester, denne filmen bør du ikke gå glipp av. Jiihaah, partner!
__________________________________________________________________________
Les mer om kultur hos Kulturo.no
Denne saken ble første gang publisert 26/04 2006, og sist oppdatert 30/04 2017.