Svak mannlig karakter
Hvorvidt mannen er taperen i dagens samfunn diskuteres høylydt. Også på film.
- Jeg vil ikke si at karakteren min i filmen fremstår som det svake kjønn. Jeg vil heller kalle han det overkjørte kjønn, sier Trond Fausa Aurvåg. Han er aktuell med hovedrollen i filmen "Tatt av kvinnen". En film om en mann som blir tatt med storm av en kvinne som raskt overtar styringen.
- Marianne er en kvinne som vet hva hun vil, mens han alltid taper de verbale diskusjonene. Riktignok går han noen runder med seg selv og spør seg om hun har rett. Det har hun delvis, derfor lar han tvilen komme henne til gode, forklarer Aurvåg.
Mannsobjekt
- "Each man is a king, and I am the king around here", siterer filosof og mannsforsker Knut Kolnar Marlon Brando i filmen "En sporvogn til begjær" fra 1951.
Kolnar har blant annet skrevet boka "Mannedyret: begjær i moderne film".
- Marlon Brandos karakter illustrerer godt datidens mannsideal. Mannen var det handlende subjekt og innehaver av den erotiske autoriteten. Mannlig identitet ble knyttet til seksuelt initiativ, virilitet, pågåenhet og rå selvhevdelse, forklarer han.
Med overgangen fra jordbruks- og industrisamfunn til vårt konsum- og medisamfunn, endret mannsrollen seg.
Også på film.
- Man kommer ikke langt med kniv i beltet og snus under overleppa i et trendy reklamebyrå. Et typisk trekk for vår tid er framveksten av den metroseksuelle mannen, som skaper sin identitet gjennom trendriktig konsum og stilsikker regi av seg selv, forklarer Kolnar.
Menn både på film og i samfunnet forøvrig har blitt begjærsobjekter.
- Mannen må tilpasse seg en ny passiv posisjon, må lære å fremstille seg til begjær. Og mens mannen ofte strever med de nye rolleforventningene, har kvinnene fått frisk innsprøytning av identitetskapital. Blant annet fremstår de som mer seksuelt pågående, slik vi for eksempel ser i serien "Sex og singelliv". Det kan være et tungt slag for mannen å oppleve at han blir henvist til en slags erotikkens andredivisjon, sier han.
For mens karakterene i "Sex og singelliv" lever det glade liv i New York, lider mannlige karakter på film med sin nye metroseksuelle tilværelse.
- Patrick Bateman i "American Psycho" er det ekstreme eksempelet på den metroseksuelle mannen. Han er et fullstendig unyttig individ som lever i en gjennomestetisert verden, og som blir fullstendig tappet for virkelighet i sin jakt på vellykkethet. På den andre siden har vi "Fight Club", som skildrer et opprør mot den nye estetiserte, konsumorienterte mannen.
Kriseløsning
Også i norsk film finner man mange menn som kjemper med sin identitet.
- Isolasjon og fremmedgjøring er sentrale temaer i mye nyere norsk film. Ett eksempel er "Den brysomme mannen", der hovedpersonen er uten eksistensielle ankerfester i et univers hvor alle menneskelige relasjoner er innpakket i fremmedgjøring. Mennene siger rundt med lav livsvitalitet og dvask erotisk punch, sier Kolnar.
Han synes "Tatt av kvinnen" virker som et interessant eksempel på hvordan den erotiske autoriteten skifter sete.
- Virkeligheten blir plutselig noe som hender med mannen. Han er ikke i sentrum for begivenhetenes gang, det er ikke hans begjær som setter regi på relasjonen. "Jonny Vang" handlet om noe liknende. I filmens innledningsscener møter vi Jonny som ligger under og blir ridd av Tuva mens han har et fast grep om brystene hennes som om de var hans forbindelsesliner til virkeligheten. Kvinnen er den som bokstavelig talt sitter i det erotiske førersetet.
Selv James Bond må bøye seg for tidens seksuelle trender.
- Både i eksempelvis "Dr.No" og "Die Another Day" stiger kvinnen opp fra havet og blir betraktet og begjært av et initiativrikt mannlig subjekt. I "Casino Royale" er det James Bond selv som kommer opp av vannet i bar, muskuløs overkropp, mens han blir betraktet av en gift kvinne som er ute etter en lekkerbisken for atspredelsens skyld.
Kolnar peker på at kvinner, i hvert fall på film, har fått ny identitetskapital på det erotiske området. Mens mannen er kjønn i spagat, og slites mellom gamle rollekrav om seksuell pågåenhet og dagens krav om en mannlighet som kan vise både empati og omsorg.
- Dette er krav som i alle fall på film setter en demper på menns erotiske pågangsmot. Samtidig har vi motsatsen i filmer der mannen raver rundt med pikken som kompass og forfører kvinner med tradisjonell maskulin bravur. Det spørs om det er en vellykket oppskrift i virkelighetens verden.
- Marianne er en kvinne som vet hva hun vil, mens han alltid taper de verbale diskusjonene. Riktignok går han noen runder med seg selv og spør seg om hun har rett. Det har hun delvis, derfor lar han tvilen komme henne til gode, forklarer Aurvåg.
Mannsobjekt
- "Each man is a king, and I am the king around here", siterer filosof og mannsforsker Knut Kolnar Marlon Brando i filmen "En sporvogn til begjær" fra 1951.
Kolnar har blant annet skrevet boka "Mannedyret: begjær i moderne film".
- Marlon Brandos karakter illustrerer godt datidens mannsideal. Mannen var det handlende subjekt og innehaver av den erotiske autoriteten. Mannlig identitet ble knyttet til seksuelt initiativ, virilitet, pågåenhet og rå selvhevdelse, forklarer han.
Med overgangen fra jordbruks- og industrisamfunn til vårt konsum- og medisamfunn, endret mannsrollen seg.
Også på film.
- Man kommer ikke langt med kniv i beltet og snus under overleppa i et trendy reklamebyrå. Et typisk trekk for vår tid er framveksten av den metroseksuelle mannen, som skaper sin identitet gjennom trendriktig konsum og stilsikker regi av seg selv, forklarer Kolnar.
Menn både på film og i samfunnet forøvrig har blitt begjærsobjekter.
- Mannen må tilpasse seg en ny passiv posisjon, må lære å fremstille seg til begjær. Og mens mannen ofte strever med de nye rolleforventningene, har kvinnene fått frisk innsprøytning av identitetskapital. Blant annet fremstår de som mer seksuelt pågående, slik vi for eksempel ser i serien "Sex og singelliv". Det kan være et tungt slag for mannen å oppleve at han blir henvist til en slags erotikkens andredivisjon, sier han.
For mens karakterene i "Sex og singelliv" lever det glade liv i New York, lider mannlige karakter på film med sin nye metroseksuelle tilværelse.
- Patrick Bateman i "American Psycho" er det ekstreme eksempelet på den metroseksuelle mannen. Han er et fullstendig unyttig individ som lever i en gjennomestetisert verden, og som blir fullstendig tappet for virkelighet i sin jakt på vellykkethet. På den andre siden har vi "Fight Club", som skildrer et opprør mot den nye estetiserte, konsumorienterte mannen.
Kriseløsning
Også i norsk film finner man mange menn som kjemper med sin identitet.
- Isolasjon og fremmedgjøring er sentrale temaer i mye nyere norsk film. Ett eksempel er "Den brysomme mannen", der hovedpersonen er uten eksistensielle ankerfester i et univers hvor alle menneskelige relasjoner er innpakket i fremmedgjøring. Mennene siger rundt med lav livsvitalitet og dvask erotisk punch, sier Kolnar.
Han synes "Tatt av kvinnen" virker som et interessant eksempel på hvordan den erotiske autoriteten skifter sete.
- Virkeligheten blir plutselig noe som hender med mannen. Han er ikke i sentrum for begivenhetenes gang, det er ikke hans begjær som setter regi på relasjonen. "Jonny Vang" handlet om noe liknende. I filmens innledningsscener møter vi Jonny som ligger under og blir ridd av Tuva mens han har et fast grep om brystene hennes som om de var hans forbindelsesliner til virkeligheten. Kvinnen er den som bokstavelig talt sitter i det erotiske førersetet.
Selv James Bond må bøye seg for tidens seksuelle trender.
- Både i eksempelvis "Dr.No" og "Die Another Day" stiger kvinnen opp fra havet og blir betraktet og begjært av et initiativrikt mannlig subjekt. I "Casino Royale" er det James Bond selv som kommer opp av vannet i bar, muskuløs overkropp, mens han blir betraktet av en gift kvinne som er ute etter en lekkerbisken for atspredelsens skyld.
Kolnar peker på at kvinner, i hvert fall på film, har fått ny identitetskapital på det erotiske området. Mens mannen er kjønn i spagat, og slites mellom gamle rollekrav om seksuell pågåenhet og dagens krav om en mannlighet som kan vise både empati og omsorg.
- Dette er krav som i alle fall på film setter en demper på menns erotiske pågangsmot. Samtidig har vi motsatsen i filmer der mannen raver rundt med pikken som kompass og forfører kvinner med tradisjonell maskulin bravur. Det spørs om det er en vellykket oppskrift i virkelighetens verden.
Denne saken ble første gang publisert 28/08 2007, og sist oppdatert 30/04 2017.