Smaken er saken
Med vårsola våkner hagedrømmene. Mange har fablet om egen kjøkkenhage i årevis uten å gjøre noe med det. Men fingrene trenger slett ikke være så grønne...
Anleggsgartner og hageekspert Tor Smaaland kommer i disse dager ut med boken "Late kjøkkenhager", og her er hjelp å få. Både krydderurter, grønnsaker, frukt, bær og mer eksotiske vekster er godt representert. Forgjengeren, boken "Late hager" som kom ut for et par år siden, er tidenes mest solgte norske hagebok.
- Problemet er å finne ut av hvor mye hage du orker. Når du har funnet ut det, begynner du. Og det viser seg at de fleste blir veldig fornøyd med mindre enn de tror, sier Tor Smaaland.
- Lønnsomt er det kanskje også?
- Økonomien i dette kan du bare glemme med en gang, for det er mye billigere å gå til grønnsakshandleren og kjøpe poteter og kål. Sats heller på planter med mye smak og spennende ting som du kan hente og spise med en gang. Det smaker uendelig mye mer og bedre enn det du kjøper i butikken, som har ligget der lang tid og tapt mye av smaken. Så smaken er saken.
Sikre vinnere
Mange tror at det å anlegge en kjøkkenhage er veldig komplisert. Smaaland synes vi skal stole på naturkreftene og oss selv.
- Med nok jord, vann og sol går mye av seg selv. Vanskelig trenger det ikke være, lover gartneren.
- For dem av oss som ikke har grønne fingre, hvilke planter er sikre vinnere som man bare må lykkes med?
- Krydderurtene kan alle få til. De kan utgjøre en fin krydderhage i vinduskarmen, eller aller helst på kjøkkenbenken. Ampeltomater og dverg- og miniplanter av ymse slag er også enkle å få til.
Spiselige blomster
Hvis du synes en hage først og fremst handler om vakre blomster, er det godt å vite at skjønnhet og spiselighet ofte kan kombineres.
- Man kan faktisk spise kronbladene på svært mange blomster. Få smaker mye, men alle er vakre appetittvekkere i salaten. Agurkurt, ringblomster og tulipaner er noen av dem, tipser Smaaand, men råder oss til å holde kjøpeblomstene unna tallerkenen.
- Kjøpebomster kan være sprøytet, så de bør ikke spises. Jeg har en veldig klar oppfatning av kjemi i hagen, ettersom jeg synes det er nok kjemi fra før. Små hager trenger ikke dette. Det aller meste vedlikeholdsarbeidet kan du gjøre med hendene dine, sier Smaaland.
I vinduskarmen
Mange av oss må ty til vinduskarmen eller kjøkkenbenken i mangel av hage. Da er vi tilbake ved krydderurtene, men også andre planter kan klare seg inne hvis de får nyte godt av litt tilrettelegging.
- Inneklimaet er ofte altfor varmt og tørt, og det er et problem for planter med stort fuktighetsbehov. Men du kan fukte luften litt ved å ha vann stående i nærheten av panelovnene. La gjerne lyset over kjøkkenbenken stå på, for neonlys er verdens beste vekstlys. Hvis du holder deg til krydderplanter, kan du kjøpe dem istedenfor å så selv, men husk å vanne ofte. Og aller helst nedenfra på skålene eller brettet krydderpottene står på.
På balkongen og terrassen
Her er mulighetene mange. Tor Smaaland foreslår en eksotisk frukthage.
- Du kan ha planter som sitron-, appelsin- og oliventrær inne på vinteren i krukker og kasser, eventuelt på hjul hvis de er store. Så setter du dem ut på terrassen i den varme årstiden.
Enkle verandakasser kan også fylles med smak og øyenslyst.
- Bruk de store kjedelige altankassene til frodige blandinger av pryd- og nytteplanter, det blir flott. For eksempel er rosenkål nesten som en palme og flott å se på. Maisplanter med jordbær under gjør seg også godt. Druer, fortrinnsvis russiske og latviske, kan du også dyrke, de blir søte og gode. Det samme gjør fersken og aprikos.
Ute i hagen
Alt du dyrker i vinduskarmen, på balkongen og terrassen, pluss mye, mye mer, kan du dyrke i hagen - dersom plantene trives i klimasonen du bor i.
- Her er det bare fantasien som setter grenser. Plant prydplanter og nytteplanter sammen, for de har stor glede av hverandre. Gode kamerater er roser og hvitløk, agurkurt og jordbær, og tagetes og salat. Du kan dyrke i potter, krukker, kasser og rammebed, da har du kontroll på ugresset. Vil du begrense skadene fra de seneste årenes plageånd, den slimete iberiaskogsneglen, kan du lag senger med karmer med et tverrbord på toppen. Det klarer ikke sneglen å forsere, sier Tor Smaaland.
Vanning
Vi vil gjerne ha kjøkkenhage. Men vi vil ikke ofre sommerferien i juli.
- Vanning er et problem for mange, hvordan løses det?
- En batteridrevet vanningscomputer til noen hundrelapper redder kjøkkenhagen når du er bortreist. Den kobles på vannkranen og hageslangen til sprederen, og vanner en halv time hver dag. Og er like vanskelig å stille inn som eggekokeren på kjøkkenet.
Mann for sin hage
Kan hende blir det mannen i huset som trykker på computeren og graver i jorda i sommer, for Tor Smaaland varsler en maskulin invasjon i hagene.
- Menn i 30-årene er på full fremmarsj. Til og med supertøffe motorsykkelgutter i skinnklær har funnet veien til foredragene mine, og det er kjempeøy. Menn er tydeligvis lei av bare å være grillsjefer. Nå vil de lære å dyrke sin hage.
Litt grillsjef og kokk kan man fortsatt være ved hjelp av Tore Smaaland hagebok, for her er det mange fristende oppskrifter.
- En hagebok med matoppskrifter, hvorfor det?
- Mange historiske kokebøker hadde innledende kapitler om kjøkkenhagen, fordi folk dyrket maten sin selv. I "Late kjøkkenhager" har jeg snudd dette på hodet og laget en hagebok med litt kokebok i. Fordi jeg er veldig glad i mat, og liker å stå på kjøkkenet og eksperimentere lenge. Det morsomme er både å lage maten, servere den og så si at den har jeg dyrket selv, synes Tor Smaaland.
__________________________________________________________________________
- Problemet er å finne ut av hvor mye hage du orker. Når du har funnet ut det, begynner du. Og det viser seg at de fleste blir veldig fornøyd med mindre enn de tror, sier Tor Smaaland.
- Lønnsomt er det kanskje også?
- Økonomien i dette kan du bare glemme med en gang, for det er mye billigere å gå til grønnsakshandleren og kjøpe poteter og kål. Sats heller på planter med mye smak og spennende ting som du kan hente og spise med en gang. Det smaker uendelig mye mer og bedre enn det du kjøper i butikken, som har ligget der lang tid og tapt mye av smaken. Så smaken er saken.
Sikre vinnere
Mange tror at det å anlegge en kjøkkenhage er veldig komplisert. Smaaland synes vi skal stole på naturkreftene og oss selv.
- Med nok jord, vann og sol går mye av seg selv. Vanskelig trenger det ikke være, lover gartneren.
- For dem av oss som ikke har grønne fingre, hvilke planter er sikre vinnere som man bare må lykkes med?
- Krydderurtene kan alle få til. De kan utgjøre en fin krydderhage i vinduskarmen, eller aller helst på kjøkkenbenken. Ampeltomater og dverg- og miniplanter av ymse slag er også enkle å få til.
Spiselige blomster
Hvis du synes en hage først og fremst handler om vakre blomster, er det godt å vite at skjønnhet og spiselighet ofte kan kombineres.
- Man kan faktisk spise kronbladene på svært mange blomster. Få smaker mye, men alle er vakre appetittvekkere i salaten. Agurkurt, ringblomster og tulipaner er noen av dem, tipser Smaaand, men råder oss til å holde kjøpeblomstene unna tallerkenen.
- Kjøpebomster kan være sprøytet, så de bør ikke spises. Jeg har en veldig klar oppfatning av kjemi i hagen, ettersom jeg synes det er nok kjemi fra før. Små hager trenger ikke dette. Det aller meste vedlikeholdsarbeidet kan du gjøre med hendene dine, sier Smaaland.
I vinduskarmen
Mange av oss må ty til vinduskarmen eller kjøkkenbenken i mangel av hage. Da er vi tilbake ved krydderurtene, men også andre planter kan klare seg inne hvis de får nyte godt av litt tilrettelegging.
- Inneklimaet er ofte altfor varmt og tørt, og det er et problem for planter med stort fuktighetsbehov. Men du kan fukte luften litt ved å ha vann stående i nærheten av panelovnene. La gjerne lyset over kjøkkenbenken stå på, for neonlys er verdens beste vekstlys. Hvis du holder deg til krydderplanter, kan du kjøpe dem istedenfor å så selv, men husk å vanne ofte. Og aller helst nedenfra på skålene eller brettet krydderpottene står på.
På balkongen og terrassen
Her er mulighetene mange. Tor Smaaland foreslår en eksotisk frukthage.
- Du kan ha planter som sitron-, appelsin- og oliventrær inne på vinteren i krukker og kasser, eventuelt på hjul hvis de er store. Så setter du dem ut på terrassen i den varme årstiden.
Enkle verandakasser kan også fylles med smak og øyenslyst.
- Bruk de store kjedelige altankassene til frodige blandinger av pryd- og nytteplanter, det blir flott. For eksempel er rosenkål nesten som en palme og flott å se på. Maisplanter med jordbær under gjør seg også godt. Druer, fortrinnsvis russiske og latviske, kan du også dyrke, de blir søte og gode. Det samme gjør fersken og aprikos.
Ute i hagen
Alt du dyrker i vinduskarmen, på balkongen og terrassen, pluss mye, mye mer, kan du dyrke i hagen - dersom plantene trives i klimasonen du bor i.
- Her er det bare fantasien som setter grenser. Plant prydplanter og nytteplanter sammen, for de har stor glede av hverandre. Gode kamerater er roser og hvitløk, agurkurt og jordbær, og tagetes og salat. Du kan dyrke i potter, krukker, kasser og rammebed, da har du kontroll på ugresset. Vil du begrense skadene fra de seneste årenes plageånd, den slimete iberiaskogsneglen, kan du lag senger med karmer med et tverrbord på toppen. Det klarer ikke sneglen å forsere, sier Tor Smaaland.
Vanning
Vi vil gjerne ha kjøkkenhage. Men vi vil ikke ofre sommerferien i juli.
- Vanning er et problem for mange, hvordan løses det?
- En batteridrevet vanningscomputer til noen hundrelapper redder kjøkkenhagen når du er bortreist. Den kobles på vannkranen og hageslangen til sprederen, og vanner en halv time hver dag. Og er like vanskelig å stille inn som eggekokeren på kjøkkenet.
Mann for sin hage
Kan hende blir det mannen i huset som trykker på computeren og graver i jorda i sommer, for Tor Smaaland varsler en maskulin invasjon i hagene.
- Menn i 30-årene er på full fremmarsj. Til og med supertøffe motorsykkelgutter i skinnklær har funnet veien til foredragene mine, og det er kjempeøy. Menn er tydeligvis lei av bare å være grillsjefer. Nå vil de lære å dyrke sin hage.
Litt grillsjef og kokk kan man fortsatt være ved hjelp av Tore Smaaland hagebok, for her er det mange fristende oppskrifter.
- En hagebok med matoppskrifter, hvorfor det?
- Mange historiske kokebøker hadde innledende kapitler om kjøkkenhagen, fordi folk dyrket maten sin selv. I "Late kjøkkenhager" har jeg snudd dette på hodet og laget en hagebok med litt kokebok i. Fordi jeg er veldig glad i mat, og liker å stå på kjøkkenet og eksperimentere lenge. Det morsomme er både å lage maten, servere den og så si at den har jeg dyrket selv, synes Tor Smaaland.
__________________________________________________________________________
Denne saken ble første gang publisert 06/04 2006, og sist oppdatert 30/04 2017.