Jobbe i åpent kontorlandskap

Ser arbeidsplassen din slik ut?

Du har faktisk rett på tilrettelegging.

VANLIG: Mange av arbeidstakerne i Norge i dag har aldri opplevd noe annet enn å jobbe i åpent landskap. Det betyr ikke at det ikke kan by på utfordringer.

VANLIG: Mange av arbeidstakerne i Norge i dag har aldri opplevd noe annet enn å jobbe i åpent landskap. Det betyr ikke at det ikke kan by på utfordringer. Foto: Hilde Aasnæs

Publisert Oppdatert
EKSPERT: Førsteamanuensis Knut Inge Fostervold ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.

EKSPERT: Førsteamanuensis Knut Inge Fostervold ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Foto: UiO

Helt siden de første kontoristene ble jaget ut i åpne kontorlandskap på 1990-tallet, har forskere og ikke minst de ansatte, satt spørsmålstegn ved argumenter om økt produksjon og bedre samarbeid.

For hva med trivsel og helse? Kan det være sunt å tilbringe et helt arbeidsliv i store fellesrom fylt av støyende kollegaer, hylende telefoner og bråkete tastaturer?

- Nei, mener blant andre førsteamanuensis Knut Inge Fostervold ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.

- Særlig kombinasjonen konsentrasjonsarbeid og åpne landskap er en utfordring, sier Fostervold.

- De siste årenes internasjonale forskning på kontorlandskap er unisont negativt. Det er vanskelig å finne positive effekter på trivsel, produktivitet eller økt samarbeid blant arbeidstagerne, fortsetter Fostervold videre.

Fostervold viser til en dansk undersøkelse, der halvparten av alle som jobber i kontorlandskap føler seg forstyrret av kolleger som avbryter i arbeidet. Én av tre sjeneres av kollegenes prat, og like mange plages av ulike støykilder som telefonlyder og klaprende hæler.

Andre faktorer som trekkes frem på minussiden er økt sykefravær, blant annet på grunn av økt smittespredning.

Når det er nevnt, finnes det også bedrifter i Norge som kan vise til motsatt resultat, nemlig at sykefraværet har gått ned.

Mangler norske data

EKSPERT: Oddvar Skjæveland er faglig leder i Mellomrom arkitekturpsykologi

EKSPERT: Oddvar Skjæveland er faglig leder i Mellomrom arkitekturpsykologi Foto: FOTO: Mellomrom arkitekturpsykologi.

Slik overlever du

  •  Vær positiv til interne «husregler».
  •  Øv deg på å be om arbeidsro i stedet for å bli sittende taus og la deg forstyrre og irritere.
  •  Ha også respekt for andres arbeidsro.
  •  Prøv å planlegge konsentrasjonskrevende arbeid på forhånd, slik at du kan peile deg inn på den roligste perioden av dagen eller et skjermet sted.
  •  Bruk ørepropper eller høretelefoner for å øke egen konsentrasjon.

Kilder: Mari Ekstrand, interiørarkitekt og doktorgradsstipendiat ved SINTEF og NTNU og Knut Inge Fostervold, førsteamanuensis ved psykologisk institutt, Universitetet i Oslo.

Arbeids- og organisasjonspsykolog Oddvar Skjæveland er faglig leder og arbeidsplassrådgiver i rådgiverfirmaet Mellomrom Arkitekturpsykologi. Han omtaler overgangen fra cellekontorer til åpne landskap som den største inngripen i norsk arbeidsliv etter krigen.

- Overraskende nok mangler vi norsk forskning på helsekonsekvensene av disse endringene. Alle studier som trekkes frem i debattene om kontorlandskap er fra utlandet, og de er ikke alltid overførbare til norske forhold, sier han.

Skjæveland minner om at det er store kvalitetsforskjeller på åpne kontorlandskaper når det gjelder akustikk, lysforhold, tilgang på stillerom, skjermingsmuligheter og areal per ansatt.

- Med god tilrettelegging kan man skape verdens beste arbeidsplass i et åpnet kontorlandskap. Dårlige løsninger kan derimot gi motsatt resultat, sier Skjæveland, som blant annet er skeptisk til å etablere store «kontorhaller».

For å forebygge arbeidsrelaterte helseplager blant de ansatte, mener han det bør innføres en egen helsesertifisering, på lik linje med miljøsertifiseringskrav som stilles til nye kontorbygg.

Se-og-hør-arkitektur

«Se-og-hør-arkitektur» er benevnelsen Skjæveland bruker på åpne kontorløsninger: Når vegger og kontordører blir borte, både ser og hører vi kollegene bedre, og vi blir selv lettere sett og hørt. På godt og vondt.

- Noen får masse energi og motivasjon av å jobbe tett på kolleger, mens andre føler seg overvåket. Det overordnede spørsmålet er om man får gjort jobben mer effektivt enn før, mener Skjæveland.

- Hvis man må gå hjem for å få gjort konsentrasjonsarbeid, er det først og fremst noe galt med de lokale løsningene, mener arkitekturpsykologen.

I 15 år har Skjæveland vært involvert i omleggingsprosessen fra cellekontor til landskap, både på private og offentlige arbeidsplasser. Evalueringer via spørreskjema fra nærmere 3000 ansatte, gir et mer positivt bilde enn det som ofte kommer frem i media, mener han.

- Manglende konsentrasjon er et problem som mange trekker frem. Likevel er mellom 90 og 95 prosent mer fornøyd enn mer misfornøyde etter ett år. Mest fornøyde er arbeidstagere i 20- og 50-årene. I alle aldersgrupper er det dessuten én faktor som får svært høyt score: Teamfølelsen. Å sitte i landskap virker styrkende på samholdet, sier Skjæveland.

Rett til kontor?

MER PRODUKTIVITET OG TRIVSEL: Åpent kontorlandskap kan bety så mangt. Forskning har vist at ansatte som jobber i kontorlandskap med grønne planter opplever en større trivsel og har en høyere produktivitet.

MER PRODUKTIVITET OG TRIVSEL: Åpent kontorlandskap kan bety så mangt. Forskning har vist at ansatte som jobber i kontorlandskap med grønne planter opplever en større trivsel og har en høyere produktivitet. Foto: ILLUSTRASJONSFOTO: Alexander Berg jr./Biooffice

- Hva med arbeidstagere som mistrives og ikke fungerer i åpent landskap?

Slik bør du (ideelt sett) ha det i kontorlandskap

  •  Du har rett til minst seks kvadratmeter som bare er ditt område, utenom fellesrom. (Hjemlet i Arbeidsmiljølovens arbeidsplassforskrift § 2-1).
  •  Du bør ha tilgang på minst to ekstrastoler i tillegg til kontorstolen, slik at du kan sitte andre steder å jobbe (for eksempel kantinestol og møteromsstol).
  •  Det bør være tilgang på ett stillerom/smårom pr. sjette ansatt. Smårommene bør være romslige og bør ha dagslys.
  •  Grupper på seks ansatte innenfor en avgrenset sone er ifølge psykologiteorier den mest ideelle gruppestørrelsen (maks. ni og minimum tre personer).

Kilder: Arbeidsmiljøloven og utdrag av bransjenorm for god arbeidsplassarkitektur, utarbeidet av Mellomrom Arkitekturpsykologi

- Som arbeidstager har du rett til individuell tilrettelegging. Du må faktisk ikke ha en medisinsk diagnose for å få mer skjerming – eller om så – eget kontor, sier Skjæveland og viser til at det i evalueringer kommer frem at fem–10 prosent ikke finner seg til rette i åpne landskap.

- Denne gruppen må det tas hensyn til allerede i planleggingsfasen, derfor anbefaler vi alltid å beholde eller bygge en viss andel cellekontorer. Som hjelp til selvhjelp i åpne kontorlandskap, anbefaler Skjæveland oss å ha hovedfokus på to områder.

- Vær positiv til å lage interne kjøreregler som kan begrense rot og støy. Mye frustrasjon og mistrivsel skyldes manglende lydetikette, mener han.

- Vær dessuten opptatt av hvilke personlige fordeler du tross alt har av å jobbe tettere på andre. I åpne kontorlandskap går all informasjonsflyt raskere, det er lettere å samarbeide og dele kunnskap, og du er en del av et fellesskap. Å jobbe på cellekontor kan jo være både ensomt og trøttende, sier Skjæveland videre.

- Likevel drømmer mange fortsatt om å komme tilbake til kontoret sitt?

- Jeg tror omleggingen til åpne landskap er irreversibel prosess. Sannsynligheten for at man går tilbake til å lage cellekontorer er like sannsynlig som at vi går fra smarttelefoner til fasttelefoner, sier han.

Kun for de utadvendte?

Man kan spørre seg om åpne kontorlandskap passer best for utadvendte personer, mens de mindre sosiale sliter.

Psykologer som jobber spesielt med arbeidsmiljø og tilrettelegging, mener andre faktorer enn «ekstrovert eller introvert personlighetstype » har betydning for å trives på jobben. Blant dem er psykolog og daglig leder Rolv Mohn i Psykologbistand i Oslo.

- Arbeidsmiljøet og klimaet mellom de ansatte er nok vel så viktig som personlighet. God kjemi på en arbeidsplass er det som skaper trivsel og som gjør at flokken fungerer, sier han.

Mohn tror åpne landskap i mange tilfeller kan ha positiv effekt på ansatte som har en tendens til tilbaketrekking.

- I et landskap må man forholde seg til kolleger på en annen måte enn før. Man kan for eksempel ikke lukke døren bak seg på eget kontor. Sånn sett tror jeg åpne landskap kan være både skjerpende og sosialt utviklende, sier han.

Arbeids- og organisasjonspsykolog Oddvar Skjæveland i Mellomrom Arkitekturpsykologi er enig. Han har blant annet doktorgrad i miljøpsykologi.

- Det fins mange eksempler på at introverte medarbeidere får god sosial drahjelp når kontorvegger fjernes, men vi ser også at utadvendte, sosiale personer ikke fungerer så godt i landskap som man kanskje skulle tro. De blir rett og slett overstimulerte av å jobbe så tett på andre og trenger skjerming, forteller Skjæveland.

Nyttige tjenester

Regn ut

FORUM

Underholdning

Tjenester fra Nettavisen

Nettavisen, Annonsebilag