Ikke vær en ond stemor
Hva du absolutt ikke bør gjøre som stemor...
En stefamilie har mange forhold og elementer å forholde seg til.
- Det er mye en slik familie skal finne ut av. Dette tar tid, raushet, tålmodighet og innsats, sier psykolog Annette Øverby.
Det du bør gjøre når du først er i en slik situasjon er å være hyggelig og respektfull mot barna, uansett om du liker dem eller ikke.
- Vær primert kjæresten til faren og smør deg med tålmodighet. Det kan være lurt å søke innspill fra profesjonelle om hva du bør gjøre.
Psykologen advarer mot å gå inn i rollen som "mor".
- Ikke vær en oppdrager, og ikke ta barnas ønske om gjenforening mellom mor og far personlig mot deg.
Mange følelser i bildet
Øverby forteller at det er mange forskjellige følelser man skal oppleve i slike prosesser.
- Mange kvinner blir overrasket over de følelsene de kommer i kontakt med når de må dele kjæresten med flere andre i livet hans. Hun kan oppleve å føle seg utenfor, og ikke være "øverst på pallen".
Det er normalt å føle at samspillet med partneren blir satt hardt på prøve blant annet fordi han sjelden prioriterer hennes og parets behov først.
- Stemoren vil også lett komme i kontakt med følelser som ses på som upassende og barnslige, følelser det er vanskelig å dele med andre. Hun vil oppleve at andre sier hun ikke kan klandre barna, at hun ikke kan føle og tenke som hun gjør, at barna er helt uskyldige i det hele og at hun bør skjerpe seg fordi hun er voksen. Dette forstår hun intellektuelt, men like fullt kan de negative, skambelagte følelsene vokse seg større og større. Hun vil da få følelsen av å ikke kjenne seg selv igjen, "miste seg selv" og føle en ensomhet, sier Øverby.
Finn tid til hverandre
En stemor og hennes kjæreste må finne tid til å prioritere sitt forhold.
- I en stefamilie er dette den bærende søylen. Familiens eksistens og "sunne" utvikling beror på deres team og ikke minst deres evne til å snakke sammen. Også om det som er utfordrende.
Familiemedlemmene har ulike forventninger og følelser når det kommer til stemorsrollen, og Øverby mener det er viktig å ta opp dette med en gang utfordringene dukker opp.
- Det vil være heldig å tidlig lufte forventninger, tørre å snakke om vanskelige følelser, justere urealistiske forventninger, gi slipp på noen av ens egne "fantasier" og inngå komprimisser. Stemoren må forstå at hun ikke skal lage en kjernefamilie og være bevisst på og villig til å "forske på" hva slags familieform hun og den nye familien kan være sammen.
Noen stemødre blir kanskje fristet til å ta en prat med den biologiske moren, men det kan være et potensielt minefelt, mener Øverby.
- Det kommer helt an på hvor den biologiske moren er i forhold til bruddet med hun og eksen. Noen mødre kan være sinte og såret, mens andre kan være avklart og på vei videre i livet sitt. I sistnevnte vil samarbeidet mellom foreldrene som oftest være godt. Stemor og mor kan i denne situasjonen ha en kommunikasjon som gangner hele systemet. Er klimaet derimot spent og negativt, bør stemoren overlate til sin kjæreste å kommunisere med eksen, sier psykologen.
- Det er mye en slik familie skal finne ut av. Dette tar tid, raushet, tålmodighet og innsats, sier psykolog Annette Øverby.
Det du bør gjøre når du først er i en slik situasjon er å være hyggelig og respektfull mot barna, uansett om du liker dem eller ikke.
- Vær primert kjæresten til faren og smør deg med tålmodighet. Det kan være lurt å søke innspill fra profesjonelle om hva du bør gjøre.
Psykologen advarer mot å gå inn i rollen som "mor".
- Ikke vær en oppdrager, og ikke ta barnas ønske om gjenforening mellom mor og far personlig mot deg.
Mange følelser i bildet
Øverby forteller at det er mange forskjellige følelser man skal oppleve i slike prosesser.
- Mange kvinner blir overrasket over de følelsene de kommer i kontakt med når de må dele kjæresten med flere andre i livet hans. Hun kan oppleve å føle seg utenfor, og ikke være "øverst på pallen".
Det er normalt å føle at samspillet med partneren blir satt hardt på prøve blant annet fordi han sjelden prioriterer hennes og parets behov først.
- Stemoren vil også lett komme i kontakt med følelser som ses på som upassende og barnslige, følelser det er vanskelig å dele med andre. Hun vil oppleve at andre sier hun ikke kan klandre barna, at hun ikke kan føle og tenke som hun gjør, at barna er helt uskyldige i det hele og at hun bør skjerpe seg fordi hun er voksen. Dette forstår hun intellektuelt, men like fullt kan de negative, skambelagte følelsene vokse seg større og større. Hun vil da få følelsen av å ikke kjenne seg selv igjen, "miste seg selv" og føle en ensomhet, sier Øverby.
Finn tid til hverandre
En stemor og hennes kjæreste må finne tid til å prioritere sitt forhold.
- I en stefamilie er dette den bærende søylen. Familiens eksistens og "sunne" utvikling beror på deres team og ikke minst deres evne til å snakke sammen. Også om det som er utfordrende.
Familiemedlemmene har ulike forventninger og følelser når det kommer til stemorsrollen, og Øverby mener det er viktig å ta opp dette med en gang utfordringene dukker opp.
- Det vil være heldig å tidlig lufte forventninger, tørre å snakke om vanskelige følelser, justere urealistiske forventninger, gi slipp på noen av ens egne "fantasier" og inngå komprimisser. Stemoren må forstå at hun ikke skal lage en kjernefamilie og være bevisst på og villig til å "forske på" hva slags familieform hun og den nye familien kan være sammen.
Noen stemødre blir kanskje fristet til å ta en prat med den biologiske moren, men det kan være et potensielt minefelt, mener Øverby.
- Det kommer helt an på hvor den biologiske moren er i forhold til bruddet med hun og eksen. Noen mødre kan være sinte og såret, mens andre kan være avklart og på vei videre i livet sitt. I sistnevnte vil samarbeidet mellom foreldrene som oftest være godt. Stemor og mor kan i denne situasjonen ha en kommunikasjon som gangner hele systemet. Er klimaet derimot spent og negativt, bør stemoren overlate til sin kjæreste å kommunisere med eksen, sier psykologen.
Denne saken ble første gang publisert 03/03 2011, og sist oppdatert 01/05 2017.