Er du i et ødeleggende forhold?

Lever du i et forhold med vold, trusler eller misbruk? Få styrken til å komme deg ut.

Sist oppdatert

Et destruktivt forhold med psykisk eller fysisk vold, terrorisering og misbruk kan sette spor i deg for livet. Vi har spurt spesialist i klinisk psykologi, Andrea Solli, litt om hvordan slike forhold fungerer og hvordan du kan komme deg ut av det.

 

Slike forhold er svært vanskelig å komme seg ut av, på flere måter. Solli forklarer hvorfor:

 

- For det første ser det ut til at disse dårlige forholdene har også positive sider. Noen beskriver at mennene, etter at de for eksempel har vært voldelige eller har drukket igjen, blir "små", kryper til korset og er delvis oppriktig lei seg og føler skam over det de har tilført partneren. Da kan det blir en sirkel av håp, intens nærhet og seksualitet, for å gi plass til frustrasjon, redsel og sinne, forteller hun.

 

"Jeg har fortjent straffen"

Hun sier at kvinner i slike forhold ikke alltid har hatt mulighet til å bli trygg på sine egne følelser eller hva som er rett og galt, og illustrerer med utsagnene "Kanskje er det riktig at mor/far slår meg, misbruker meg, fordi det er noe galt med meg. Jeg har fortjent straffen".

 

- Når man ikke har noen sikker rettesnor om hva er respektfull adferd eller hva som ikke er det, er det vanskelig å sette grenser og si til seg selv: "Jeg er fortjener å bli behandlet respektfullt", for så å ta valget om å forlate partneren, sier Solli.

 

Det finnes ikke noe fasitsvar på hvordan man skal komme seg ut av et slikt forhold, men Solli mener svaret ligger i å bli trygg på sine egne følelser. Du må rett og slett finne ut om dine holdninger til hva som er rett og galt sunne for deg eller ikke.

 

Noe mange sikkert lurer på, er hva som får folk til å både true og mishandle sin nærmeste, slik mange gjør i usunne forhold.

 

Vold gir kontroll

- Det viser seg om og om igjen, at når kvinner virkelig klarer å gå, at menn faller sammen, det er bare en liten gutt igjen, som ikke ønsker at "moren" skal gå. Vi kan se voldelig adferd som en måte å holde kontroll på at partneren ikke går. Usikkerheten og selvfølelsen er veldig lav hos dem som utsetter andre for så mye vondt, og kanskje til og med truer partneren på livet, forteller hun.

 

Solli snakker om nyere hjerneforskning, som antyder at vårt partnervalg repeterer mønster fra oppveksten.

 

- Når man som barn har opplevd omsorgspersonene som usikre og truende, har kroppen og hjernen utviklet et mønster og vi oppsøker ubevisst lignende følelser i relasjoner vi inngår. Vi, og det er for det meste en kroppslig erfaring, vet ikke hvordan det kan kjennes å føle seg trygg i en relasjon. Ubevisst leter vi etter relasjoner hvor vi kjenner den samme blanding av for eksempel trygghets- og utrygghetsfølelse. Uforutsigbarhet er et viktig element i det og har en forsterkende virkning. Når man aldri vet når det igjen blir helvete. Da lever vi i en stadig underliggende angst, skal vi tro psykologspesialisten.

 

Så hvordan skal man egentlig komme seg ut av et slikt forhold, når du er fanget av angst, skam og trusler?

 

Her finnes det heller ingen fasit, men mange kan kanskje finne styrke i å vite hvorfor de sliter med å komme seg ut.

 

Skam og skyldfølelse

- Det er oftest skam som holder kvinner tilbake fra å oppsøke hjelp eller å snakke om det. Forbundet med en følelse av at de på en eller annen måte selv er skyld i det. Kvinnene frykter at medsøstrene forakter dem for at de står i slike forhold. Og de vet et sted i seg at det er vanskelig for andre å forstå hvor avhengig og ambivalent man kan kjenne seg i et forhold. Og de som kjenner veksling mellom nærhet og vold, snakker sjeldnere om de "gode opplevelser" , noe som binder dem enda mer til partneren og "runddansen", sier hun.

forh5

Denne saken ble første gang publisert 30/11 2008, og sist oppdatert 01/05 2017.

Les også