Den store kjærligheten
Dette er mannen i mitt liv. Jeg er fremdeles like forelska etter 22 år.
Her skal du få en søt kjærlighetshistorie jeg skrev for to år siden. Jeg hadde akkurat blitt sammen med gamlekjæresten min Espen, fra 20 år tilbake. Vi er sammen enda.
Vi vokste opp på samme sted, i nøyaktig samme hus og han gikk i klassen til søstera mi. Jeg syntes alltid han var så kjekk, men i hans øyne var jeg bare et lite smårips. Da jeg ble sytten og endelig hadde fått pupper sjekka jeg han opp.
Ikke den første
Han var ikke den første jeg lå med hvis du lurer på det, men det var han jeg våkna seksuelt med. Jeg hadde for lengst fått snøring på egne orgasmer, men å få det sammen med en annen var helt klart noe annet. Når jeg tenker på hvordan vi holdt det gående på rommet hans må jeg le med tanke på foreldrene som heldigvis aldri klagde.
Som ungdomskjærester flest ble det slutt etter noe år, men tenninga forsvant aldri. Jeg husker godt den gangen vi havna på samme fest, jeg med ny type og greier, og fra da vi fikk øye på hverandre tok det ikke lange tida før vi sto og nipulte oppe i baktrappa. Jeg hang over gelenderet i syvende etasje og klamra meg fast for ikke å falle bakover, noe som gjorde det hele enda mer opphissende.
Venner for alltid
Men det er ikke vært sex som har vært greia. Vi har alltid vært venner, og da vi begge for ti år siden var oppgitt over kjærlighetslivene våre ble vi enige om å gifte oss hvis vi ikke fikk det til med noen andre. At vi ikke slo oss sammen den gangen er en annen historie.
Vi har begge gjort dumme ting mot hverandre, men vi har alltid vært nådeløst ærlige. Verst var det kanskje den gangen jeg stakk på sommerferie for å møte en tidligere interrailkjæreste. Han blei selvfølgelig drit sur men jeg ble tilgitt da jeg kom angrende som en hund tilbake.
Gift med feil mann
For fire - fem år siden hadde vi nok et lite opplegg på gang, men da han ymta frampå at vi kanskje skulle bli sammen igjen, fikk jeg angst. Jeg kjente meg ikke moden for opplegget og midt oppe i det hele forelska jeg meg i en annen som jeg senere gifta meg med.
Like før bryllupet møtte jeg pappa'n hans på gata. Jeg fortalte at jeg skulle gifte meg, og da sa han bare
- Stakkars Espen!
Meldinga slo som en knyttneve i magen selv om jeg den gangen trodde jeg gjorde det rette. Det viste seg fort at ikke det var tilfelle.
Begynte å grine
Det er som sagt ikke helt tilfeldig at vi traff på hverandre igjen nå. I jula da jeg satt der sentimental og jævlig sendte jeg en melding i forbindelse med bursdagen hans som jeg av og til har gjort. Jeg fikk aldri noe svar, og tenkte at nå har jeg sikkert mista han. Men det hadde jeg heldigvis ikke.
Noen uker senere ringte telefonen en lørdagskveld og da jeg så navnet hans på displayet fikk jeg sjokk og begynte å grine. Han visste at jeg hadde hatt noen rævva år med tap av pappa'n min og greier, så vi avtalte å treffes med en gang.
Sleika på sms'ene
Så gikk det som det måtte gå når to gamlekjærester som aldri glemte hverandre møttes. Jeg må innrømme at jeg først ble litt stressa, men da jeg var borte en helg og tok meg i å sleike på gamle meldinger fra han i fylla, tenkte jeg faen heller. Hvis ikke vi som har holdt på sånn bestandig hører sammen, hvem hører vi egentlig sammen da?
Etter en tjue år, lang omvei er ringen forhåpentligvis slutta, og det er helt vilt å tenke på at vi fikk hverandre til slutt. Ja det er så sprøtt at jeg nesten må bite meg i armen for å være sikker på at det stemmer. Så nå krysser jeg fingrene for at det vil vare lenge lenge lenge, for nå orker jeg bare ikke å bli kjent med flere menn.
- Les mer på Cpunktet.no!
Den store kjærligheten
Jeg har møtt på ungdomskjæresten, min første store kjærlighet, og det er bare så fett. Vi var superforelska for tjue år siden og det er enda verre nå. At vi i det hele tatt er sammen igjen kom ganske overraskende på, eller kanskje ikke helt.
Vi vokste opp på samme sted, i nøyaktig samme hus og han gikk i klassen til søstera mi. Jeg syntes alltid han var så kjekk, men i hans øyne var jeg bare et lite smårips. Da jeg ble sytten og endelig hadde fått pupper sjekka jeg han opp.
Ikke den første
Han var ikke den første jeg lå med hvis du lurer på det, men det var han jeg våkna seksuelt med. Jeg hadde for lengst fått snøring på egne orgasmer, men å få det sammen med en annen var helt klart noe annet. Når jeg tenker på hvordan vi holdt det gående på rommet hans må jeg le med tanke på foreldrene som heldigvis aldri klagde.
Som ungdomskjærester flest ble det slutt etter noe år, men tenninga forsvant aldri. Jeg husker godt den gangen vi havna på samme fest, jeg med ny type og greier, og fra da vi fikk øye på hverandre tok det ikke lange tida før vi sto og nipulte oppe i baktrappa. Jeg hang over gelenderet i syvende etasje og klamra meg fast for ikke å falle bakover, noe som gjorde det hele enda mer opphissende.
Venner for alltid
Men det er ikke vært sex som har vært greia. Vi har alltid vært venner, og da vi begge for ti år siden var oppgitt over kjærlighetslivene våre ble vi enige om å gifte oss hvis vi ikke fikk det til med noen andre. At vi ikke slo oss sammen den gangen er en annen historie.
Vi har begge gjort dumme ting mot hverandre, men vi har alltid vært nådeløst ærlige. Verst var det kanskje den gangen jeg stakk på sommerferie for å møte en tidligere interrailkjæreste. Han blei selvfølgelig drit sur men jeg ble tilgitt da jeg kom angrende som en hund tilbake.
Gift med feil mann
For fire - fem år siden hadde vi nok et lite opplegg på gang, men da han ymta frampå at vi kanskje skulle bli sammen igjen, fikk jeg angst. Jeg kjente meg ikke moden for opplegget og midt oppe i det hele forelska jeg meg i en annen som jeg senere gifta meg med.
Like før bryllupet møtte jeg pappa'n hans på gata. Jeg fortalte at jeg skulle gifte meg, og da sa han bare
Cecilie Kjensli på Kvinneguiden!
Kvinneguiden.no har et samarbeid med den frittalende sexpiratoren Cecilie Kjensli (38) som skriver rett frem om sex og kjæresterier uten å dekke seg bak halvtygde undersøkelser.
Dette betyr at hennes artikler fra orgasmesenteret Cpunktet.no også blir å finne her hos oss!
Meldinga slo som en knyttneve i magen selv om jeg den gangen trodde jeg gjorde det rette. Det viste seg fort at ikke det var tilfelle.
Begynte å grine
Det er som sagt ikke helt tilfeldig at vi traff på hverandre igjen nå. I jula da jeg satt der sentimental og jævlig sendte jeg en melding i forbindelse med bursdagen hans som jeg av og til har gjort. Jeg fikk aldri noe svar, og tenkte at nå har jeg sikkert mista han. Men det hadde jeg heldigvis ikke.
Noen uker senere ringte telefonen en lørdagskveld og da jeg så navnet hans på displayet fikk jeg sjokk og begynte å grine. Han visste at jeg hadde hatt noen rævva år med tap av pappa'n min og greier, så vi avtalte å treffes med en gang.
Sleika på sms'ene
Så gikk det som det måtte gå når to gamlekjærester som aldri glemte hverandre møttes. Jeg må innrømme at jeg først ble litt stressa, men da jeg var borte en helg og tok meg i å sleike på gamle meldinger fra han i fylla, tenkte jeg faen heller. Hvis ikke vi som har holdt på sånn bestandig hører sammen, hvem hører vi egentlig sammen da?
Etter en tjue år, lang omvei er ringen forhåpentligvis slutta, og det er helt vilt å tenke på at vi fikk hverandre til slutt. Ja det er så sprøtt at jeg nesten må bite meg i armen for å være sikker på at det stemmer. Så nå krysser jeg fingrene for at det vil vare lenge lenge lenge, for nå orker jeg bare ikke å bli kjent med flere menn.
- Har du en søt kjærlighetshistorie? Eller kanskje en trist og hjerteskjærende en? Del den med oss da vel. Vi sier det ikke til noen. Klikk deg inn i forum her. Husk å logge inn for å delta.
Denne saken ble første gang publisert 26/02 2008, og sist oppdatert 01/05 2017.