Dildoer inneholder Ftalater
Sexleketøyet kan være giftig
Kan inneholde hormonforstyrrende stoffer.
Man skulle tro at dildoer, vibratorer og annet sexleketøy er harmløse så lenge de brukes etter forskriftene.
Men det er slett ikke sikkert.
Nylig skrev den danske nettsiden Forbrugerkemi.dk at man har funnet hormonforstyrrende stoffer i dildoer.
Nettsidens panel testet i desember 2012 ulike vibrerende sexleketøy, og det viser seg nå at enkelte av dildoene avgir flere ftalater i store mengder.
Stoffene, som hovedsakelig brukes for å mykgjørere plast, kan skade leveren. De mistenkes også for å være hormonforstyrrende, og to av dem står på EUs liste over særlig problematiske stoffer.
De konkrete funnene var markant høyere enn en svensk test utført i mai 2012.
Ftalater er ofte omtalt i forbindelse med gummiinnhold i barneleker, regntøy og gummistøvler til barn.
Barn kan komme til å bite i varen og dermed kan det frigjøres stoffer som kan være skadelig, derfor er det blitt forbudt i produkter rettet mot barn.
Produktene bør være EU-godkjente
Testresultater
- Ut av seks vibratorer i den danske testen avga én dildo, "Shots Toys - Loveline Seven", fire forskjellige ftalater i høye konsentrasjoner. Det var DEHP, DiBP, DiDP og DiNP.
- En annen dildo, "Orion - Atlantic Blue", avga ftalaterne DiNP og DiDP.
- Også svenske Testfakta sendte fire dildoer avgårde til et laboratorium i Danmark for å undersøke hvilke stoffer de inneholdt. Laboratoriumstesten avslørte at flere av de analyserte dildoene inneholdt giftige stoffer.
- Dildoene som har vært under lupen er "Jolly Buttcock", "Jr. Dong", "Vac-U-Lock" og "Ass Play Ballsy".
- Flere av de analyserte dildoene inneholder det ulovlige stoffet ftalat. Det er forbudt i Norge, og høy eksponering kan være skadelig på lang sikt. Det ble også funnet tre andre stoffer med toksikologiske effekter i sexleketøyene.
- Resultatet av analysen viser at det er slutt på bruken av de farligste ftalatene, men at det ulovlige stoffet fortsatt brukes.
Greenpeace har tidligere gjennomført flere tester av innhold i sexleketøy.
Dokumentasjonen kan leses her:
Dildoguiden.no - Danske miljøstyrelsen
Mer om ftalater på Miljøstatus.no
Det ligger også ytterligere dokumentasjon og linker til relevante artikler på Dildoguiden.no
(Kilde: TV2.no, Videnskab.dk)
Terje Presthus, innehaver av nettbutikken Erotikknett.no, forteller at det i 2006 var en rekke tester av innhold av ftalater og Greenpeace var blant dem som testet og fant tilnærmet resultatene som vises i dag.
Dermed er det ikke mye som har endret seg i markedet, mener Presthus:
-Dette med ftalater dukker opp med jevne mellomrom, og hver gang bedyrer alle butikker i Norge og utlandet at "neida, det selger vi ikke", sier Presthus til Kvinneguiden mens han understreker:
- Ftalater har blitt, og benyttes fortsatt til en viss grad, i materialer som er PVC-basert. I Norge selges disse produktene gjerne som jelly eller "myk plast"-produkter. De fleste produsentene har kuttet ut ftalater, men det vil alltid være noen som tar en snarvei for å spare noen kroner, spesielt gjelder nok dette de som kopierer kjente merkevarer og produkter, det finnes tross alt alternativer til ftalater, men de er noe mer kostbare, hevder Presthus videre.
Han forteller at nettsiden har hatt fokus på problemet siden oppstarten i 2000 og dermed passet på å kun ha sikre produkter i sitt sortiment, som er basert på trygge materialer som silikon, glass og stål.
- Vi må forholde oss til det produsentene og leverandørene sier, men vi sjekker at produktene er EU-godkjente, og dersom vi er i tvil når varene kommer på lager til oss, selger vi dem ikke, sier Presthus.
Måtte trekke tilbake produkt
Nettbutikken måtte i 2006 trekke tilbake ett produkt fra sitt sortiment, analpluggen "Spectragels-Anal Plug", også kjent som "Anal plugg - Lilla jelly". Dette var ett av produktene som scoret verst i Greenpeace sin rapport, og det inneholdt totalt 425 gram ftalater per kilo (hovedsaklig DIDP).
- Vi trakk i 2006, som eneste butikk i Norge, tilbake ett produkt med umiddelbar virkning da vi fikk kunnskap om problematikken. Frem til da, var dette et problem som var ukjent for bransjen i Norge, sier Presthus.
- Analpluggen selges fortsatt i Norge. Navn, produsent, utseende og ikke minst EAN-kode er helt identisk som da vi måtte trekke den fra sortimentet. Sammenligner man EAN-nummeret med det i Greenpeace sin rapport, så ser man at det er samme nummer, hevder han.
Presthus hevder videre at det er flere produkter i samme materiale og samme serie, jelly-produkter, som fortsatt selges i Norge.
Det er én leverandør i Europa, Scala Playhouse, som selger analpluggen, de fleste butikker i Norge benytter dem som leverandør.
- Feil informasjon
Den norske nettbutikken Nytelse.no er blant dem som selger analpluggen i Norge.
Terje Kviteberg ved Nytelse.no forteller derimot at nettbutikken sjekker at produktene de selger er EU-godkjente før de legges ut for salg:
- Ja, det gjør vi absolutt. Vi ønsker ikke at våre kunder skal kunne kjøpe produkter som utsetter dem for fare ved bruk.
- Får dere opplysninger om hva produktene inneholder før dere selger dem?
- Ja, vi mottar slik informasjon, og hvis dette ikke er oppgitt, sjekker vi alltid hva produktene er laget av, sier Kviteberg til Kvinneguiden.
Han mener at informasjonen om analpluggen "Anal plugg - Lilla jelly", som scoret verst i Greenpeace sin rapport, er feil:
- Dette er mangelfull og feil informasjon. Disse produktene er produsert av det amerikanske selskapet Doc Johnson og inngår i en serie som heter "Spectra-Gels". Produktet er laget av SIL-A-GEL™ som er latex-og ftalatfri, antibakteriell PVC. Om materialene i produktet har vært slik siden de først ble laget, vites ikke, men vi har solgt dette siden november 2003, hevder Kviteberg.
- Jeg kan ikke huske at dette produktet har vært gjenstand for problematikken det refereres til, men vi føler oss rimelig sikre på at disse produktene er trygge å bruke, sier han videre.
Doc Johnson benekter bruk av ftalater
Timothy Crawford, Doc Johnsons vitenskapelige direktør, har ansvaret for produsentens labratorium som tester produksjonsmaterialet som brukes i uviklingen av sexleketøyene.
Han har siden 2010 vært ansatt i firmaet, og sammen med sin labassisten, er han involvert i alle aspekter av utvikling og produksjon.
Crawford innrømmer til Kvinneguiden at firmaet tidligere brukte ftalater i sine produkter, i likhet med svært mange andre produsenter.
- Det var i 2001-2002 da produktene ble lansert at Doc Johnson brukte ftalater i leketøyene. Alle produkter som ble laget før 2008, før Doc Johnson la om produksjonen, testet positivt for ftalater. Vi kan ikke forandre på fortiden, men vi kan fortsette å endre på produksjonen i fremtiden, sier Crawford til Kvinneguiden.
Han forteller videre at kostnaden for å fjerne ftalater fra deres produkter har vært svært tidkrevende og høy. Crawford hevder samtidig at selskapet ikke lenger bruker farlige tilsetningsstoffer i sine produkter.
- Vi har gjort disse endringene for forbrukerne og vi står ved vår forpliktelse til å bare produsere den beste kvaliteten på markedet. Doc Johnson bruker ikke lenger ftalater i produksjon av noen av våre produkter, sier han.
Direktøren hevder videre at selskapet ikke holder tilbake noe informasjon for kjøpere i Europa og Norge:
- Vi informerer distributører og kjøpere om innholdet i våre produkter, denne informasjonen er synlig på vår nettside og på emballasjen til hvert produkt. Vår salgsavdeling har god kunnskap om materialene som brukes i produksjonen og svarer gjerne på spørsmål fra våre kunder. Produktinformasjonen vår er svært tilgjengelig for alle som ønsker den, uttaler Crawford videre.
Salgsavdelingen ved den europeiske distributøren Scala Playhouse har ikke besvart Kvinneguidens henvendelse.
Merkede produkter
Maria K. Ebbestad, presseansvarlig hos Kondomeriet, forteller at diskusjonen rundt ftalater i sexleketøy har vært i fokus lenge.
- Vi har vært i prat med leverandørene som har bekreftet at alle produkter vi har er innenfor godkjente mengder. Produkter som importeres og selges i Europa skal være CE-merket som viser at de er godkjente etter Europeisk standard. CE-merket er en sikkerhet for deg da produktene er innenfor sikkerhetskravene som stilles, sier Ebbestad til Kvinneguiden.
Sikkert leketøy
For å forsikre deg om at sexleketøyet du kjøper er trygt, råder ekspertene deg om følgende:
- Bestiller du produkter fra nettbutikker, bør det stå informasjon om produksjonen, hva produktet er laget av, at det er trygt og hvilken merkevare/leverandør som står bak produktet, sier Line Andersen og Karianne Rønning ved Laid AS.
Terje Presthus ved Erotikknett.no tipser:
- Kjøp produkter i trygge materialer som silikon, glass eller stål.
- Dersom du er usikker, lukt på produktet, dersom det lukter svært kraftig, er det en god pekepinn på at det kan innholde en eller annen form for tilsetningsstoffer som ikke er bra for kroppen.
- I Norge er du som forbruker godt beskyttet med loven om angrerett (netthandel), så dersom du er usikker, returner produktet til utsalgsstedet umiddelbart og kjøp et annet produkt.
- Dersom du eier et produkt du er usikker på, så bruk kondom over når du benytter det.
- Om kundene føler seg usikre på innholdet, kan de spørre betjeningen i butikkene, eller snakke med oss på sosiale medier eller i nettbutikken, sier Maria K. Ebbestad ved Kondomeriet.
Cecilie Kjensli ved CecilieKjensli.no mener at de som er seriøse i bransjen, både produsenter og butikker, skal være veldig tydelige på å markere hva leketøyene er laget av:
- Ofte står det til om med hva de ikke inneholder, som ftalater. Ta en titt på emballasjen og hva som oppgis av info i nettbutikker, så ser du lett hvem som er er seriøse og ikke, sier Kjensli.
Hun forteller videre at mange produsenter har sluttet å bruke lateks og istedet gått over til bedre materialer som silikon, hardplast, TPR eller cyberskin.
- Store og kjente produsenter som Je Joue, Lelo og Fun Factory er blant dem som kun bruker silikon og ikke lateks i sine produkter, opplyser Ebbestad.
Sertifiserte produkter
Norges eneste designere av sexleketøy, Line Andersen og Karianne Rønning, står bak merket Laid AS.
De forteller til Kvinneguiden at deres dildoer og penisringer kun lages av 100 prosent silikon, et uporøst, hypoallergent materiale fri for ftalater eller andre potensielt harmfulle bestanddeler.
- Silikonen har "Food-grade"-sertifisering. Sertifiseringen innebærer at det er helt trygt å bruke innvendig og på eller mot huden. Vi krever sertifisering på silikonen fra fabrikk og tester selv et utvalg fra produksjonen i tillegg som en ekstra kontroll. Vi bruker SGS til dette, sier Andersen og Rønning til Kvinneguiden.
Foruten om at noen produkter benytter seg av CE-merkingen, finnes det ikke særskilte regler eller lover som spesifikt er rettet mot sexleketøy i Norge og EU, sier de.
- Det handler heller om generelle standarder for alle produkter; at de er generelt trygge og CE -merket hvis det er relevant. Dermed er det ikke særskilt regulert. Det vi i Laid derimot pålegger oss selv, er at våre produkter møter samme krav til sikkerhet som det kreves for materialer som kan anvendes i leketøy til barn både i EU og USA, forklarer de videre.
- Det er en shady bransje
Cecilie Kjensli, redaktør for sex- og samlivmagasinet Cpunktet.no og innehaver av den erotiske nettbutikken CecilieKjensli.no, forteller at hun aldri har hørt om sexleketøy som har blitt trukket fra markedet, men mener likevel at en del informasjon kan være skjult.
- Vi er mange aktører, men alle er ikke like seriøse. Dette er fremdeles en litt shady bransje, så produkter går heller ut av produksjon. Dessuten er det nok ikke så mange forbrukere som vil lage bråk hvis for eksempel favoritt-buttpluggen har smelta, og det skjer ikke inne i baken, men i skuffen eller der du oppbevarer den. Ingen har i hvertfall blitt syke, så vidt meg bekjent, sier Kjensli til Kvinneguiden.
Også Kjensli forteller at hun ikke har spesielle regler hun som selger må forholde seg til når hun selger sexleketøy.
- Det finnes ingen regler for godkjent sexleketøy verken i Norge eller i utlandet, selv om noen produsenter har CE-merking på produktene sine. Men det betyr ikke at dette markedet er regulert, at noen offentlig tar ansvaret for å godkjenne produktene. Det er mer en erklæring fra fabrikanten om at alt skal være i orden med deres gjeldende direktiver, opplyser hun.
Kjensli sier at hun aldri har solgt leketøy som inneholder ftalater eller andre ufine stoffer.
- Jeg startet opp med kun hudvennlige produkter, og med det mener jeg materialer som silikon, glass, tre, stein og hard plast. Jeg er en idealist og tuller ikke når det gjelder å fronte kvinnelig seksualitet. Det kunne ikke falle meg inn å selge noe jeg ikke ville brukt selv, sier hun.
Nina Bugge ved Grønn Hverdag opplyser til Kvinneguiden at organisasjonen ikke har gjort noe med dette temaet på mange år.
- Vi kan dessverre også bare vise til den danske undersøkelsen, sier Bugge til Kvinneguiden.
Sikkerhetsråd:
- Vi anbefaler når man kjøper myke produkter at de er laget av ikke-porøse, "body-safe" materialer, fortrinnsvis silikon.
- Det bør stå tydelig på emballasjen hva produktet er laget av og at det er trygt for kroppen (body-safe) samt like tydelig hvem som er står bak/er ansvarlig for produktet så man kan kontakte dem ved spørsmål.
- Produsenter/merkevarer som legger sin flid i å produsere trygge sexleketøy, er veldig tydelige på dette.
- En annen ting er at det gjerne lukter sterkt av produkter hvor det er tilsatt plastmyknere. Lukter dildoen/produktet veldig plast, kan det være en indikasjon at det er benyttet plastmyknere/ftalater i materialet og man kan styre unna å kjøpe den.
- Har man allerede skaffet seg en dildo som man ikke helt vet hva er laget av/er usikker på materialet, bør man bruke kondom.
(Kilde: Line Andersen og Karianne Rønning ved Laid AS.)
| CE-MERKING:
(Kilde: Standard.no) |
Les også:
Triksene dere ikke har testa i senga
Sextørken trenger ikke vare lenge
Denne saken ble første gang publisert 05/03 2013, og sist oppdatert 01/05 2017.