Store gutter gråter ikke, er det noe som heter¿ Men er det egentlig sånn? I historiske tekster møter man nemlig en helt annen holdning til gråt og selvkontroll enn vi har i dag.

Les også: Åndelig terapi

Les også: Du er dumpa...

Les også: 10 ting du ikke visste om ham


"Svenskenes nasjonsbygger Gustav Vasa tok gjerne til tårene for å få viljen sin i Riksdagen, og menn som ikke gråt når andre gjorde det ble i tidligere tider sett som suspekte", skriver Forskning i artikkelen "Store gutter gråter ikke".

Her tar de opp spørsmålet: Hva har egentlig skjedd med mannens tårekanaler siden den gang det var akseptabelt for menn å gråte offentlig?

For å komme frem til svaret har man gått tilbake i historien, blant annet til gamle Sverige. Nærmere bestemt 1770.

Savnet tårene
Den 20 år gamle Johan Gabriel Oxenstierna skal legge ut på en lengre reise. På tunet står tjenestefolk, storfamilie, foreldre og brødre for å si farvel. Alle gråter, bortsett fra unge Johan. Ifølge nedskrivninger i dagboken både skammer og bekymrer han ser for at tårene ikke kommer. Et par kvelder senere, når han overnatter på vertshus, kommer endelig tårene som viser at også han kan føle sterkt.

"Unge Oxenstierna ble etter hvert en av Sveriges mektigste menn, og dagbøkene hans er bevart for ettertiden. De inneholder mange tårer", skriver Forskning.no.

Idéhistoriker og psykoterapeut Claes Ekenstam forteller at det var helt vanlig for menn å gråte på denne tiden.

Historikeren deltok på seminaret "Kjønn i biologi og medisin: Om kroppsvæsker 3 - Tårer" tidligere i år. Det ble arrangert av Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo, og er ett i rekken av seminar som tar for seg det biologiske fenomenet kroppsvæsker. De ønsker å komme til bunns hvordan dette kan tolkes kulturelt.

Ulike former for gråt
- Å gråte er universelt menneskelig. Men alle følelsesuttrykk er også foranderlige, de er kulturelt påvirket. Ulike former for gråt betyr ulike ting, man kan gråte av sorg og smerte, men også av sinne, sier Ekenstam til Forskning.no.

Gråt blir sett på som et ekte følelsesuttrykk, og at det er godt for helsa å "gråte en skvett". Det kan også bli tolket som et verktøy for manipulasjon. Sveriges nasjonsbyggende konge Gustav Vasa ble kjent for å kunne manipulere med sine tårer.

- Når han ikke fikk med seg Riksdagen i sine beslutninger gikk han inn og storgråt, og alle ga ham vissnok hva han ville, sier Ekenstam.

Med andre ord har gråt forandret seg mye i vårt samfunn. I dag kan det for moderne mennesker være vanskelig å gråte, og da særlig for menn.

Undertrykking av følelser
Man har fått en slags idé om at selvkontroll er forbundet med mannlighet, og at menn som gråter mangler selvkontroll. De får gjerne stemplet "svekling", eller blir sett på som deprimert. Ideer om impulskontroll og sjelens herredømme over kroppen har eksistert lenge. Men idéhistorikeren mener at dette kommer særlig sterkt frem etter industrialiseringens inntog.

- Brystet ut, magen inn, står det i alle bøker om etikette. Hva gjør man da? Jo, man undertrykker gråt, og man undertrykker også glede, sier han.

I overgangen til 1800-tallet kom det en mentalitetsforandring i befolkningen. Med urbanisering og et stadig voksende borgerskap fikk man nemlig et klarere skille mellom offentlig og privat, og en polarisering av mannlig og kvinnelig. Mannen var ute i det offentlige, kvinnen i det private.

Til nød ved begravelser
Dette er begynnelsen på at gråten feminiseres, mener forskeren. Han mener også at det her kommer er sterkt krav om følelseskontroll og beherskelse for mannen. Mot slutten av 1800-tallet er det klart at menn ikke skal gråte, unntatt til nød ved begravelser.

"Det finnes til og med eksempler på at menn som gråter i situasjoner hvor de er i kontakt med sosiale myndigheter blir sett på som gale. Menns gråt har ved inngangen til 1900-tallet blitt patologisert", sier historikeren til Forskning.no.

Sigmund Freud og andre psykoanalytikere har utfordret denne oppfatningen av gråt. Psykoanalysen fikk stor betydning, og brukes fortsatt som en metode for bevisstgjøring av egne følelser. Skjønt, det er fortsatt vanskelig for mange menn, og også kvinner, å gråte. Selv i en terapitime.

Men kanskje er ting i endring?

- I dag kan vi for eksempel ofte se menn gråte på film. Det gjorde man sjelden for bare 10 år siden, sier Ekenstam.

Kilde: Forskning.no
Les hele saken
Les alt om:

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!