P-pillen ble født og introdusert i USA i 1960, deretter i Australia og Vest-Tyskland. Lanseringen var kontroversiell og p-pillen ble på 60-tallet kun anbefalt gifte kvinner, og til nød ugifte kvinner med menstruasjonsforstyrrelser.

Startet seksuell frigjøring

Finland var det første landet med generell tilgang til P-pillen i Norden (1961), Norge det siste (1967). Men så kom studentopprøret og Flower Power-generasjonen for fullt i 1968. Den seksuelle revolusjonen startet og p-pillen ble et symbol på store samfunnsendringer i den vestlige verden. Seksualitet og prevensjon ble snakket om offentlig, og p-pillen ble starten på spesielt kvinners seksuelle frigjøring. Noe som førte til en styrket kvinnekamp for ikke bare selv å bestemme over egen kropp, men også en kamp for likelønn, like rettigheter, adgang til arbeidslivet og selvbestemt abort.

I Tyskland ble konservative krefter redde for konsekvensene av p-pillens inntreden i kvinners liv. En angst spredde seg for at tyskerne ville bli utryddet fordi kvinner ikke fikk like mange barn som før.

Dyretarmer og krokodillemøkk

P-pillen har utviklet seg videre siden sin spede begynnelse, og i dag bruker hver tredje, norske kvinne i fertil alder p-piller. Det er ingen tvil om at pillen har gjort livet enklere for mange kvinner, men de var ikke helt bortreist i tidligere tider heller. Allerede de gamle egypterne hadde prevensjonsmiddel. De dyrket granateplefrø og formet små kjegler av voks. Frukten inneholder et naturlig østrogen, og den egyptiske blandingen mener man hindret eggløsning slik den moderne p-pillen gjør.

Den første kjente resepten på et prevensjonsmiddel ble skrevet på papyrus og historikere antar at stoffet var krokodillemøkk som kvinnen skulle føre inn i skjeden før samleie. Kondomer ble laget av dyretarmer eller fiskeskinn. Disse metodene kunne nok hindre noen uønskede graviditeter, men var en dårlig garanti for kvinnene som brukte dem.

Les også: Unngå voksenakne med p-piller

Les også: P-piller for menn



P-pillens spede start

Forskning på hormoner startet tidlig på 1920-tallet, før hormoner var kjemisk identifisert. I 1938 klarte forskerne å utvikle det første syntetiske østrogenet, ethinyl estradiol, og i løpet av 30-tallet var alle hormoner involvert i prevensjon identifisert. Med nazismen i sterk vekst ble det slutt på utviklingen av hormonelle prevensjonsmidler til kvinner. De var ikke interessert i fødselskontroll, men premierte i stedet tyske kvinner som fikk mange barn. På grunn av økende undertrykking flyktet mange jødiske forskere til USA, og noen tok forskningen på hormonell prevensjon med seg dit.

Fremsynte kvinner

Det sies at p-pillen ikke hadde sett lyset uten to helt spesielle kvinner; sykepleieren Margaret Sanger og den rike og samfunnsengasjerte Katherine McCormick.

Sanger hadde gjennom sitt yrke sett nok av uønskede graviditeter, fattige kvinner med mange munner å mette, vanskelige fødsler og tøffe kvinneliv. Hun mente at prevensjon som kvinner selv kunne kontrollere var eneste løsningen på de konsekvensene uønskede graviditeter fikk på 50-tallet. Sanger var frittalende og fikk mange fiender i et mannsdominert samfunn der kvinners lodd var å føde barn og prevensjon var offisielt forbudt.

Les også: Slutte på pillen?

Les også: Prevensjon som passer deg

Les også: Slutt på pillen, gå ned i vekt



Sanger kontaktet millionæren McCormick, en kvinne som hadde engasjert seg i kvinnebevegelsen, og sammen overbeviste de Dr. Gregory Pincus om å utvikle p-pillen. Den ble introdusert i USA i mai 1960 med navnet Enovid.

Frigjorte kvinner

Det er mange viktige milepæler i norske kvinners frigjøringshistorie, alle har omtrent nettopp skjedd:
  • 1888: Gifte kvinner blir myndige
  • 1901: Kvinner får begrenset stemmerett ved kommunevalg
  • 1907: Kvinner får begrenset stemmerett ved Stortingsvalg
  • 1912: Kvinner får adgang til de fleste embeter
  • 1913: Kvinner får stemmerett
  • 1927: Mann og hustru sidestilles økonomisk og rettslig
  • 1960: P-pillen godkjent som prevensjonsmiddel av Federal Drug Administration i USA 11.05.1960
  • 1961: Ingrid Bjerkås blir Norges første kvinnelige prest
  • 1967: Det ble generell tilgang til p-pillen i Norge
  • 1972: Forbud mot homofili oppheves
  • 1978: Lov om selvbestemt abort blir vedtatt
  • 1978: Lov om likestilling blir vedtatt
  • 1993: Rosemarie Køhn blir første kvinnelige biskop
  • 1993: Kirste Kolle Grøndahl blir første kvinnelige Stortingspresident
  • 1994: Lovfestet beskyttelse mot seksuell trakassering
  • 2007: Kvinneflertall i Regjeringen
  • 2008: Forbud mot kjøp av sex


  • Kilde: Norsk Kvinnesaksforening og Bayer
Les hele saken
Les alt om:

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!