Gal av forelskelse
En forelskelse kan være ren galskap.
Nyforelsket og våryr? En forelskelse kan gjøre deg midlertidig gal, og en følelse av at luft og kjærlighet er alt du trenger for å leve. Man blir distré, glemmer avtaler, trenger lite søvn og mat¿ Det er både godt og litt slitsomt på samme tid. Men; det finnes en god forklaring på galskapen!
Norsk Helseinformatikk (NHI.no) skriver i sin nettavis at Donatella Marazzitis, professor i psykiatri og leder av Psykofarmakologisk laboratorium ved Universitá di Pisa i Italia har forsøkt å forstå forelskelsens mystikk. Hun har behandlet mennesker med Obssesive Compulsive Disorder (OCD), det som man tidligere kalte tvangsnevroser.
Etter hvert oppdaget psykiateren likhetstrekk mellom mennesker med OCD og folk som er forelska. Personer med OCD føler seg tvunget til å utføre handlinger på en bestemt måte, selv om det ikke gir noen mening. Dette kan være tvangshandlinger som å telle ting eller gjøre ting i en spesiell rekkefølge.
Beroligende virkning
Det danske tidsskriftet Videnskap skriver at da Marazziti undersøkte personene med OCD, fant hun at nivået av nevrotransmitteren serotonin var 40 prosent lavere enn hos kontrollgruppen. Deretter gjorde hun den samme undersøkelsen hos personer som var forelska og kom fram til det samme resultatet.
- Serotonin er et stoff som har en beroligende virkning på oss. Blant annet behandles depresjon med å gi hjernen mer tilgjengelig serotonin ved hjelp av lykkepiller, skriver NHI.no.
Den italienske forskeren oppdaget også at forelskede mennesker hadde et langt høyere nivå av stresshormonet cortisol i blodet enn kontrollgruppen som enten var enslig eller i et eldre forhold.
Med disse resultatene tror Marazziti at hun har funnet forklaringen til hvorfor forelskede par spiser så lite, og gjerne går litt ned i vekt. Høye mengder cortisol kan få appetitten til å forsvinne. Det lave serotoninnivået sørger for at vi holder fokus på den eneste ene, og gir oss følelsen av at vi vil gå gjennom ild og vann for vår utkårede.
- Og ofte er det spesielt hensiktsmessig hvis vi ser på det fra et rasjonelt synspunkt. Vi blir forelsket for at vi skal holde sammen og oppfostre avkommet vårt sammen, sier forskeren til danske Videnskap.
Blir mer ukritisk
Blodet bruser, og sommerfuglene i magen flakser febrilt hver gang du tenker på han. Om det er en sammenheng mellom forelskelse og vår vites ikke for sikkert. Men uansett er det ikke noen tvil om at forelskelsen gjør oss mer ukritisk. For når vi er som mest forelsket har de små sære uvanene til vår partner ikke så mye å si. Vi overser dem glatt!
Dr Andreas Bartels og professor Semir Zeki fra Wellcome Department of Neuroimaging ved University College London har ifølge NHI.no funnet ut at det også er temmelig store likhetstrekk mellom forelskelse og morskjærlighet.
- I begge tilfellene kan vi se oss blind på motparten, og kristisk sans er enkelte ganger fraværende. I et forsøk som er publisert i NeuroImage lot de kvinner få se både bilder av barnet sitt og bilder av andre de ikke hadde like store følelser for. Underveis undersøkte de hjernens reaksjoner. Forskerne kom fram til at mens kvinnene studerte sin egen håpefulle, ble det aktivitet i den delen av hjernen som har med belønning å gjøre, skriver NHI.no.
Dette er visstnok den samme delen av hjernen som reagerer på blant annet god mat, og som kan gi en lykkefølelse. Derimot viser forskningen at det var dårlig med aktivitet i den delen av hjernen som handler om negative følelser som sinne og frykt, eller som styrer vurderingen av andre menneskers sosiale oppførsel.
Sikrer artens videre eksistens
Her kommer den enkle, men dog uromantiske forklaringen på det hele: Du blir både blind og blendet ved en forelskelse. Du får rett og slett så store følelser for partneren din, eller barnet ditt, at du ikke bryr deg om han eller hun er perfekt. Dermed går verden videre, og menneskeartens videre eksistens er sikret.
- Forskerne mener morskjærlighet og kjærligheten til partneren handler mye om det samme, likevel er det noen forskjeller: For eksempel er det bare forelskelsen som er forbundet med hypotalamus, hjernedelen som styrer seksuell opphisselse, skriver NHI.no.
Kilde: Norsk Helseinformatikk
Les også: Forvirret eller forelsket?
Les også: Det første kysset
Les også: Bruk hjernen - bli steinkåt!
Norsk Helseinformatikk (NHI.no) skriver i sin nettavis at Donatella Marazzitis, professor i psykiatri og leder av Psykofarmakologisk laboratorium ved Universitá di Pisa i Italia har forsøkt å forstå forelskelsens mystikk. Hun har behandlet mennesker med Obssesive Compulsive Disorder (OCD), det som man tidligere kalte tvangsnevroser.
Etter hvert oppdaget psykiateren likhetstrekk mellom mennesker med OCD og folk som er forelska. Personer med OCD føler seg tvunget til å utføre handlinger på en bestemt måte, selv om det ikke gir noen mening. Dette kan være tvangshandlinger som å telle ting eller gjøre ting i en spesiell rekkefølge.
Beroligende virkning
Det danske tidsskriftet Videnskap skriver at da Marazziti undersøkte personene med OCD, fant hun at nivået av nevrotransmitteren serotonin var 40 prosent lavere enn hos kontrollgruppen. Deretter gjorde hun den samme undersøkelsen hos personer som var forelska og kom fram til det samme resultatet.
- Serotonin er et stoff som har en beroligende virkning på oss. Blant annet behandles depresjon med å gi hjernen mer tilgjengelig serotonin ved hjelp av lykkepiller, skriver NHI.no.
Den italienske forskeren oppdaget også at forelskede mennesker hadde et langt høyere nivå av stresshormonet cortisol i blodet enn kontrollgruppen som enten var enslig eller i et eldre forhold.
Med disse resultatene tror Marazziti at hun har funnet forklaringen til hvorfor forelskede par spiser så lite, og gjerne går litt ned i vekt. Høye mengder cortisol kan få appetitten til å forsvinne. Det lave serotoninnivået sørger for at vi holder fokus på den eneste ene, og gir oss følelsen av at vi vil gå gjennom ild og vann for vår utkårede.
- Og ofte er det spesielt hensiktsmessig hvis vi ser på det fra et rasjonelt synspunkt. Vi blir forelsket for at vi skal holde sammen og oppfostre avkommet vårt sammen, sier forskeren til danske Videnskap.
Blir mer ukritisk
Blodet bruser, og sommerfuglene i magen flakser febrilt hver gang du tenker på han. Om det er en sammenheng mellom forelskelse og vår vites ikke for sikkert. Men uansett er det ikke noen tvil om at forelskelsen gjør oss mer ukritisk. For når vi er som mest forelsket har de små sære uvanene til vår partner ikke så mye å si. Vi overser dem glatt!
Dr Andreas Bartels og professor Semir Zeki fra Wellcome Department of Neuroimaging ved University College London har ifølge NHI.no funnet ut at det også er temmelig store likhetstrekk mellom forelskelse og morskjærlighet.
- I begge tilfellene kan vi se oss blind på motparten, og kristisk sans er enkelte ganger fraværende. I et forsøk som er publisert i NeuroImage lot de kvinner få se både bilder av barnet sitt og bilder av andre de ikke hadde like store følelser for. Underveis undersøkte de hjernens reaksjoner. Forskerne kom fram til at mens kvinnene studerte sin egen håpefulle, ble det aktivitet i den delen av hjernen som har med belønning å gjøre, skriver NHI.no.
Dette er visstnok den samme delen av hjernen som reagerer på blant annet god mat, og som kan gi en lykkefølelse. Derimot viser forskningen at det var dårlig med aktivitet i den delen av hjernen som handler om negative følelser som sinne og frykt, eller som styrer vurderingen av andre menneskers sosiale oppførsel.
Sikrer artens videre eksistens
Her kommer den enkle, men dog uromantiske forklaringen på det hele: Du blir både blind og blendet ved en forelskelse. Du får rett og slett så store følelser for partneren din, eller barnet ditt, at du ikke bryr deg om han eller hun er perfekt. Dermed går verden videre, og menneskeartens videre eksistens er sikret.
- Forskerne mener morskjærlighet og kjærligheten til partneren handler mye om det samme, likevel er det noen forskjeller: For eksempel er det bare forelskelsen som er forbundet med hypotalamus, hjernedelen som styrer seksuell opphisselse, skriver NHI.no.
Kilde: Norsk Helseinformatikk
Denne saken ble første gang publisert 20/05 2010, og sist oppdatert 01/05 2017.