Du kjenner deg helt sikkert igjen; det var dere to i mange år, dere skulle dele resten livet sammen, men en dag sier han at han ikke orker mer. Du står der igjen helt alene, og plutselig er det som om du har mistet halve identiteten din. Så hvordan i alle dager skal man egentlig takle situasjonen og livet videre?

- Ikke dårlig tid

Psykolog på Institutt for Klinisk Sexologi og Terapi, Anita Skrautvol, forteller at det ikke er noe fasitsvar på dette siden alle forhold og brudd, og menneskene i dem, er forskjellige.

- De fleste går gjennom en form for sorgprosess på et tidspunkt, selv om noen allerede har gjort seg godt ferdige med den mens de fremdeles befant seg i forholdet. Slipp sorgen til og la den få arte seg slik den gjør for akkurat deg. Men den behøver ikke få sluke deg - du er ikke følelsen, du bare har den, sier Skrautvol.

Hun råder deg til å dra på jobb, være sammen med venner, få trøst, men samtidig bør du fjase litt også.

- Når sorgen slipper taket, er det på tide å åpne øynene og prøve å få kontakt med hvordan du ønsker at livet ditt skal se ut framover. Noen gleder seg over at de endelig er single, og vil nyte det til fulle. Andre kjenner umiddelbart savnet etter en kjæreste, og begir seg ut i prosessen med å erstatte den gamle. Uansett hva du sikter mot, har du neppe så dårlig tid at det ikke kan være en god idé med en liten timeout der du får en fornemmelse av hvor du står og hvem du er. Og ikke minst; av hva du trenger, sier psykologen.

Kjærestefellen

Når man er i et forhold, er det lett å havne i "kjærestefellen", plutselig er man ikke lenger en egen person, men man er utelukkende opptatt av "vi'et". Det store spørsmålet er da hvordan man kan løsrive seg fra denne identiteten?

- Først og fremst må man bli klar over at man har ramlet i fellen. En slik innsikt vil i seg selv hjelpe deg til å ta grep for å riste deg ut av avhengigheten og finne tilbake til "seg selv", sier Skrautvol.

Hun understreker samtidig at det for enkelte nesten er utenkelig at identitet kan eksistere uten avhengighet - de har rett og slett behov for å ikke være en "egen person" av ulike grunner.

- Dette med avhengighet og selvstendighet kan være en vanskelig balansegang siden vi ofte ønsker oss litt av begge deler. Det kan ta lang tid og flere forsøk å finne frem til en balanse som fungerer, forteller psykologen.

Utvikling på egenhånd

Singellivet kan komme veldig brått på, uansett om man er 19, 29 eller 45. Men Skrautvol mener at vi alle er evige utviklingsprosjekter som aldri blir helt "ferdige", og at det kan være lurt å for eksempel tørre å se skikkelig på seg selv og sin måte å fungere på. Spør eventuelt en god, ærlig venn om hjelp;

- Hvordan fungerer du i relasjoner? Hvordan føles det å være sammen med deg? Hvilke ting ved deg selv liker du? Hvilke liker du ikke? Har du en fornemmelse av hvem du er? Alt fra terapi, yoga og trening til utdanning/kurs, utvidelse av vennekretsen og ny jobb, vil kunne bidra til utvikling, tipser psykologen.

Det er likevel viktig at du finner ut hva som er best for deg;

- Det høres enkelt ut, men for mange er det lettere å vite mye om hva de IKKE trenger enn hva de trenger eller har lyst til, tror Skrautvol.
Les hele saken
Les alt om:

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!