Utroskap er en av de verste krisene som kan ramme ett forhold. Og det handler ikke bare om sex. I et intervju med NRK definerer familieterapeut og professor i psykologi ved universitetet i Bergen, Frode Thuen utroskap slik:

- Når du har et så nært forhold til en annen enn partneren at du ønsker å holde dette hemmelig for partneren, er dette fullgodt med en seksuell forbindelse. I noen tilfeller blir det konstruert å snakke om at en er utro først når en har sex, kan hende var en det lenge før.

Les også: Her er vi utro

Les også: På tide å gjøre det slutt?

Les også: Ødelagt av utroskap?


Samlivseksperten synes imidlertid ikke at man skal fortelle om utroskap til partneren for enhver pris.

- Hvis utroskapen er et avsluttet kapittel partneren garantert ikke kommer til å få nyss i fra annet hold, kan det noen ganger være mer ødeleggende å fortelle enn å la være. Når ærlighet og stabilitet står i konflikt, kan det mange ganger være vel så verdifullt å kjempe for stabiliteten i et forhold som for full ærlighet, forteller Thuen til NRK.

I vårt forum Samliv og relasjoner diskuterer våre forumbrukere hvorvidt man skal fortelle det til den bedratte part når man oppdager utroskap.

Her er et utdrag fra diskusjonen:
  • "Jeg har så lyst å skrive sannheten om mannen hennes i en anonym melding. Jeg vet at jeg ikke har noe med det og så videre. Men jeg får så vondt, hvorfor skal denne damen miste mange år av livet sitt når noen kan hjelpe henne til å gå videre og finne en ordentlig mann? Kanskje finner hun det ut om fem år, da har hun kastet bort år på denne mannen".
  • "Jeg ville satt pris på å få vite det. Hadde en samboer en gang som var utro, gjorde det slutt på grunn av helt merkelige ting. Så kom ei venninne å fortalt at han hadde vært utro, funnet ei annen. Den er kjip å få i ansiktet, men jeg er veldig glad for at hun fortalte når hun visste. Og det forklarte jo en del ting for meg også som gjorde alt enklere å komme seg videre".
  • "Jeg ville også satt pris på å fått vite noe sånt, dersom vedkomne var 110% sikker og kunne bekrefte det på en eller annen måte".
  • "Hvis jeg hadde vært i et forhold og min partner var utro ville jeg vært takknemlig for å vite om det. Jeg vil ikke bli løyet for, så enkelt er det. Og om noen vil velge å gå videre med forholdet og lukke øynene for det som skjer, er det deres valg, men da må de først vite sannheten så de kan ta et opplyst valg. Å tie om utroskap er å støtte opp om handlingen til den som er utro: helt uakseptabelt".
  • "Det sier veldig mye om din moral hvis du legger deg borti et annet forhold. Har du ikke ditt eget liv å tenke på"?
  • "Jeg synes den utro selv bør si det til dama si".
  • "Jeg hadde ikke hatt lyst til å gå rundt å være "den dumme dama" som ikke vet noe! Mange andre vet det, bare ikke jeg lissom"...
  • "Man skal ikke blande seg i andres liv. Den dama som har en utro mann, burde vel ha skjønt etter så mange år"?
  • "Jeg synes at hvis man skal si dette til den "uskyldige" part så får man stå frem med navn og ansikt. Det vil si; ikke sende anonyme brev eller meldinger. Hvis man ikke kan stå for det man skal si eller ikke har muligheten til å si det direkte får man la være".
  • "Det er den som er utro som er ansvarlig for utroskapen. Å hevde at en som får vite om noe slikt uansett er forpliktet til å bringe det videre, ellers er de løgnere, synes jeg er drøyt. Og jeg har erfaring som den bedratte kvinnen. Jeg kan helt ærlig med hånden på hjertet si at det jeg ikke visste på den tiden jeg ble utsatt for utroskap det hadde jeg heller ikke vondt av siden jeg ikke var klar i det hele tatt for konsekvensene. Hvis mine venner eller fremmede skulle kommet med hint, anonyme eller direkte ville jeg følt meg presset opp i et hjørne".
  • Les mer og delta selv her!
Les hele saken
Les alt om:

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!