Det hele starter med "hysteria", kvinnelidelsen som sprer om seg som en epidemi helt fra antikken og frem til starten av 1900-tallet, og som knyttes til både overseksualitet og frigiditet, og det meste annet. Symptomene synes nemlig å være en sjekkliste for det meste som feiler kvinners psyke i de perioder av historien lidelsen herjer.

- Det er klart det var noen virkelig syke mennesker blant dem som fikk diagnosen, men en finner også tilfeller av kvinner som simpelten var rastløse og irritable, sier folklorist og seksualhistoriker Kristian Bjørkelo til nettsiden Cpunktet.no.

Seksuelt underernærte

Men for å forstå sammenhengen, la oss skjele litt til antikken og ordets opprinnelse (hystera=livmor). De gamle grekerne så nemlig på livmoren som et dyr som jaget gjennom kroppen og blokkerte passasjer og i verste fall kvalte kvinnen, hvis det i lengre tid forble uten ”frukt”.

Les også: Føler seg forpliktet til sex

Les også: Veien til et lykkelig forhold

Les også: En gang utro, alltid utro

- Legen Galen i det 2.århundret mente at hysteri eller en vandrende livmor var vanligst hos lidenskapelige, men seksuelt underernærte kvinner. Man kan spørre seg hvem som slapp unna denne lidelsen og fremtidige undersøkelser skulle vise at det var ikke mange, sier Bjørkelo.

Fingernemme leger

Man måtte bare lokke livmoren på plass, mente Dr. Galen, og oppfordret kanskje enkefruen til å ta seg en humpete togtur, eller den billedskjønne jomfruen om å revurdere den plumpe, men potente sønnen til slakteren. Men det fantes også en enklere og mer direkte løsning, en vidunderkur, en medisinsk underlivsmassasje.

- Det gikk nok rykter om de mest fingernemme legene, det må en anta. Og pasienter var det da også nok av, på et tidspunkt var inntjeningen på disse tjenestene større enn det samlede statsbudsjettet i de forente stater, hevder Bjørkelo videre.

Vibrator mot musearm

Ettertidens leger trekker også den lukrative behandlingsformen med seg videre gjennom historien, selv om teoriene om hysteriet stadig endrer seg. Men å massere gudene vet hvor mange kvinner til “paroxysme”, et hysterisk utbrudd som med fordel kunne sammenlignes med en ukontrollert latterkrampe eller orgasme, hver dag, var tungt og tidkrevende arbeid som må ha forårsaket datidens musearm. En naturlig følge av mekaniseringen, var derfor massasjeapparater.

- Det ble tidlig eksperimentert med hydroterapi (vannsprut rett på kjønnsorganet) og lignende, men mekaniske vibratorer økte virkelig suksessraten, oppsummerer folkloristen.

En protest mot kvinnerollen

Men frustrerte fruer og underlivsmassasje utgjør likevel bare en liten del av hysteriets historie, skal vi tro idéhistoriker Hilde Bondevik som har skrevet doktorgradsavhandling om hysteri.

- Symptomene på hysteri kan også forstås som de manglende utfoldelsesmuligheter og den innestengthet som preget kvinnenes liv under viktoriatiden, sier Bondevik som leser hysteriet som en reaksjon og en protest mot den posisjonen kvinnene hadde i denne perioden.

Ingen sykdomsdiagnose

Ifølge Bondevik er hysteridiagnosen, slik den ble brukt på 1800-tallet, også å betrakte som en kulturdiagnose: Dette innebærer at den anvendes ofte i en bestemt periode, og på samme tid evner å si mye om det samfunnet den opptrer i.

- Ethvert samfunn har normer for hva en kvinne bør – og skal være, og det sier seg selv at det ikke skal så mye til før kulturelle normer kan komme i konflikt med kvinnens egne ønsker og behov.

- Det å bryte med denne typen normer kan oppfattes som avvik og sykelig på den ene siden, samtidig som slike normer, koder, forventninger og press vil kunne bidra til sykdom, forklarer hun.

Ibsens frustrerte fruer

På slutten av 1800-tallet begynner også noen medisinere å omtale hysteri som en overdrivelse av kvinnelighet, mens andre knytter det til avvik fra datidens kvinneideal, noe det finnes mange gode eksempler på i litteraturen.

- Ibsens Hedda Gabler er innestengt i en trang borgerlig tilværelse, med strenge normer for hva en kvinne kan tillate seg. Hysteriet kommer til uttrykk på typisk freudiansk vis i frigiditet og fornektelse av graviditet, sier Bondevik. “Det er egentlig hele mandens liv hun vil leve”, skriver Ibsen om Hedda. Kvinnelivet er ikke til å holde ut, det gjør henne hysterisk, sier Bondevik.

Der Heddas hysteri ender med selvmord, klarer en annen Ibsen-hysteriker, Nora, å bryte ut av kvinneligheten og også av hysteriet.

- Hysteri og feminisme kan sies å representere to ulike svar på datidens kvinneundertrykking, oppsummerer historikeren.

Seksuelt undertrykkende

Men er den såkalte viktorianske tidsalderen bare en forknytt og seksuelt undertrykkende periode, der særlig kvinner kom dårlig ut av det, spør Bjørkelo i en tekst han har skrevet om hysteri.

- En hører ofte om hvor lite menn gjør for å glede kvinner, men en slik påstand overser de mange arbeidstimene som menn faktisk har viet til ikke bare å forstå kvinner, men å tilfredsstille dem. Særlig er 1800-tallet en misforstått periode, skriver han videre.

Upassende tema

Realiteten er den, mener folkloristen, at sjelden har menn brukt så mye tid og krefter på kvinners seksualitet som i denne perioden. Og resultatet av alt dette arbeidet er den såkalte massasjestaven – eller vibratoren.

- Men at vibratoren på den tiden ble brukt til noe seksuelt, var nok ikke et passende tema å ta opp, skal vi tro Bjørkelo.

Masturbasjon en styggedom

Dette er skyggesiden av et samfunn som er besatt av den menneskelige seksualiteten, ifølge Bjørkelo, og forklarer at en av grunnene til at det var så viktig å skille mellom masturbasjon og massasjeterapi, var den gjengse oppfatning om at masturbasjon var en styggedom.

- For etterhvert som seksualiteten ble avdekket, ble den også sykeliggjort og fordømt, skal vi tro Bjørkelo.

Positivt resultat

For eksempel ble det foreslått en rekke tiltak for å avverge masturbasjon, noe som særlig gikk hardt utover menn. Blant annet ble det laget innretninger som skulle holde freidige fingre unna, som penisburet.

- Likevel ser moderne kvinner tilbake på denne tiden med gru, uten tanke for at til tross for all dens sykeliggjøring av kvinners seksualitet, så ble resultatet vibratoren, som i dag er et symbol på kvinnens frigjøring fra en mannsdominert seksualitet og deres eierskap til deres egen seksualitet og orgasme, skriver folkloristen.

I 1952 konkluderer American Psychiatric Association at kvinnelig hysteri er en myte og ikke en diagnose.

Kilder: Wikipedia.no, Store norske leksikon, intervjuer med Hilde Bondevik og teksten “Å temme den hysteriske kvinna” av Kristian Bjørkelo.

Les mer om sex og samliv på Cpunktet.no