Det hele starter med "hysteria", kvinnelidelsen som sprer om seg
som en epidemi helt fra antikken og frem til starten av
1900-tallet, og som knyttes til både overseksualitet og frigiditet,
og det meste annet. Symptomene synes nemlig å være en sjekkliste
for det meste som feiler kvinners psyke i de perioder av historien
lidelsen herjer.
- Det er klart det var noen virkelig syke mennesker blant dem som
fikk diagnosen, men en finner også tilfeller av kvinner som
simpelten var rastløse og irritable, sier folklorist og
seksualhistoriker Kristian Bjørkelo til nettsiden
Cpunktet.no.
Seksuelt underernærte
Men for å forstå sammenhengen, la oss skjele litt til antikken og
ordets opprinnelse (hystera=livmor). De gamle grekerne så nemlig på
livmoren som et dyr som jaget gjennom kroppen og blokkerte
passasjer og i verste fall kvalte kvinnen, hvis det i lengre tid
forble uten ”frukt”.
- Legen Galen i det 2.århundret mente at hysteri eller en vandrende
livmor var vanligst hos lidenskapelige, men seksuelt underernærte
kvinner.
Man kan spørre seg hvem som slapp unna denne lidelsen og fremtidige
undersøkelser skulle vise at det var ikke mange, sier Bjørkelo.
Fingernemme leger
Man måtte bare lokke livmoren på plass, mente Dr. Galen, og
oppfordret kanskje enkefruen til å ta seg en humpete togtur, eller
den billedskjønne jomfruen om å revurdere den plumpe, men potente
sønnen til slakteren. Men det fantes også en enklere og mer direkte
løsning, en vidunderkur, en medisinsk underlivsmassasje.
- Det gikk nok rykter om de mest fingernemme legene, det må en
anta. Og pasienter var det da også nok av, på et tidspunkt var
inntjeningen på disse tjenestene større enn det samlede
statsbudsjettet i de forente stater, hevder Bjørkelo videre.
Vibrator mot musearm
Ettertidens leger trekker også den lukrative behandlingsformen med
seg videre gjennom historien, selv om teoriene om hysteriet stadig
endrer seg. Men å massere gudene vet hvor mange kvinner til
“paroxysme”, et hysterisk utbrudd som med fordel kunne sammenlignes
med en ukontrollert latterkrampe eller orgasme, hver dag, var tungt
og tidkrevende arbeid som må ha forårsaket datidens musearm. En
naturlig følge av mekaniseringen, var derfor massasjeapparater.
- Det ble tidlig eksperimentert med hydroterapi (vannsprut rett på
kjønnsorganet) og lignende, men mekaniske vibratorer økte virkelig
suksessraten, oppsummerer folkloristen.
En protest mot kvinnerollen
Men frustrerte fruer og underlivsmassasje utgjør likevel bare en
liten del av hysteriets historie, skal vi tro idéhistoriker Hilde
Bondevik som har skrevet doktorgradsavhandling om hysteri.
- Symptomene på hysteri kan også forstås som de manglende
utfoldelsesmuligheter og den innestengthet som preget kvinnenes liv
under viktoriatiden, sier Bondevik som leser hysteriet som en
reaksjon og en protest mot den posisjonen kvinnene hadde i denne
perioden.
Ingen sykdomsdiagnose
Ifølge Bondevik er hysteridiagnosen, slik den ble brukt på
1800-tallet, også å betrakte som en kulturdiagnose: Dette innebærer
at den anvendes ofte i en bestemt periode, og på samme tid evner å
si mye om det samfunnet den opptrer i.
- Ethvert samfunn har normer for hva en kvinne bør – og skal være,
og det sier seg selv at det ikke skal så mye til før kulturelle
normer kan komme i konflikt med kvinnens egne ønsker og behov.
- Det å bryte med denne typen normer kan oppfattes som avvik og
sykelig på den ene siden, samtidig som slike normer, koder,
forventninger og press vil kunne bidra til sykdom, forklarer
hun.
Ibsens frustrerte fruer
På slutten av 1800-tallet begynner også noen medisinere å omtale
hysteri som en overdrivelse av kvinnelighet, mens andre knytter det
til avvik fra datidens kvinneideal, noe det finnes mange gode
eksempler på i litteraturen.
- Ibsens Hedda Gabler er innestengt i en trang borgerlig
tilværelse, med strenge normer for hva en kvinne kan tillate seg.
Hysteriet kommer til uttrykk på typisk freudiansk vis i frigiditet
og fornektelse av graviditet, sier Bondevik. “Det er egentlig hele
mandens liv hun vil leve”, skriver Ibsen om Hedda. Kvinnelivet er
ikke til å holde ut, det gjør henne hysterisk, sier Bondevik.
Der Heddas hysteri ender med selvmord, klarer en annen
Ibsen-hysteriker, Nora, å bryte ut av kvinneligheten og også av
hysteriet.
- Hysteri og feminisme kan sies å representere to ulike svar på
datidens kvinneundertrykking, oppsummerer historikeren.
Seksuelt undertrykkende
Men er den såkalte viktorianske tidsalderen bare en forknytt og
seksuelt undertrykkende periode, der særlig kvinner kom dårlig ut
av det, spør Bjørkelo i en tekst han har skrevet om hysteri.
- En hører ofte om hvor lite menn gjør for å glede kvinner, men en
slik påstand overser de mange arbeidstimene som menn faktisk har
viet til ikke bare å forstå kvinner, men å tilfredsstille dem.
Særlig er 1800-tallet en misforstått periode, skriver han
videre.
Upassende tema
Realiteten er den, mener folkloristen, at sjelden har menn brukt så
mye tid og krefter på kvinners seksualitet som i denne perioden. Og
resultatet av alt dette arbeidet er den såkalte massasjestaven –
eller vibratoren.
- Men at vibratoren på den tiden ble brukt til noe seksuelt, var
nok ikke et passende tema å ta opp, skal vi tro Bjørkelo.
Masturbasjon en styggedom
Dette er skyggesiden av et samfunn som er besatt av den
menneskelige seksualiteten, ifølge Bjørkelo, og forklarer at en av
grunnene til at det var så viktig å skille mellom masturbasjon og
massasjeterapi, var den gjengse oppfatning om at masturbasjon var
en styggedom.
- For etterhvert som seksualiteten ble avdekket, ble den også
sykeliggjort og fordømt, skal vi tro Bjørkelo.
Positivt resultat
For eksempel ble det foreslått en rekke tiltak for å avverge
masturbasjon, noe som særlig gikk hardt utover menn. Blant annet
ble det laget innretninger som skulle holde freidige fingre unna,
som penisburet.
- Likevel ser moderne kvinner tilbake på denne tiden med gru, uten
tanke for at til tross for all dens sykeliggjøring av kvinners
seksualitet, så ble resultatet vibratoren, som i dag er et symbol
på kvinnens frigjøring fra en mannsdominert seksualitet og deres
eierskap til deres egen seksualitet og orgasme, skriver
folkloristen.
I 1952 konkluderer American Psychiatric Association at kvinnelig
hysteri er en myte og ikke en diagnose.
Kilder: Wikipedia.no, Store norske leksikon, intervjuer med
Hilde Bondevik og teksten “Å temme den hysteriske kvinna” av
Kristian Bjørkelo.