Hva er væske?
Selv denne slumpen får du ikke med deg
Det er ikke bare mengden på innholdet som vurderes.
De aller fleste av oss kjenner til reglene når det gjelder hva vi kan ha med oss inn på flyet. Å bruke de små gjennomsiktige posene i sikkerhetskontrollen har blitt rutine, og det meste av flytende reisegods, som sjampo, såpe og annen kosmetikk blir sjekket inn med resten av bagasjen.
Men hvor godt kjenner du egentlig til reglene? Hva karakteriseres som væske og ikke? Har du oversikt?
- Alt som, ved høy temperatur, kan gå over til å bli flytende er forbudt å ha med seg i håndbagasjen, forteller Unni Nilssen, seniorrådgiver i securityavdelingen ved Luftsfartstilsynet.
Det vil si alt fra hårvoks, deodorant, lotion, hårspray og foundation, til yoghurt, cottage cheese og kremkaker.
Ja, for en bit med bløtkake kommer nemlig ikke gjennom sikkerhetskontrollen.
- I en kremkake, er deler av kaken flytende. Derfor er det ikke greit. Reglene er ganske klare, forteller Nilssen.
100 milliliters-regelen
Hva er væske?
Slik definerer Oslo Lufthavn væske:
«Alt som er flytende, smørbart eller i gassform omfattes av reglene for væske. Frosne væsker regnes fortsatt som væsker. Eksempelvis vann, brus, vin, smørepålegg, gelé, krem, deodorant, parfyme, lipgloss, mascara, tannkrem, barberskum, spraybokser og gjenstander med lignende konsistenser. Beholdere som inneholder væske sammen med noe annet, for eksempel hermetisk frukt i lake, regnes også som væske.»
(Kilde: osl.no)
Som et resultat av et terrorforsøk i 2006 kom regelen om væskeforbud til flypassene. For å gjøre det litt enklere for folk ble det besluttet at man allikevel kunne ta med seg noe væske inn på flyet. Derfor kom 100 millilitersregelen, og totalgrensen på 1 liter væske per passasjer.
- Det ble et kompromiss for å la folk få med seg litt av det de trenger, som tannkrem, ansiktskrem og lignende, men samtidig bevare sikkerheten på flyet, forteller Nilssen.
Hver passasjer kan ha med seg 1 liter væske på flyet, men oppdelt i ti mindre beholdere. Vet du hvorfor det må deles opp?
- En liter ble vurdert som en sperregrense for hva som er forsvarlig. Skulle det være farlige stoffer vil mer enn dette utgjøre en fare for flyet. At man deler opp denne literen i ti deler igjen er for å skape ett ledd til, med tanke på at det blir synligere hvis noe blandes, sier Nilssen.
Beholderen bestemmer
Har du med deg en liten 100 millilitersflaske med sjampo i veska, er dette derfor helt ok. Tar du med deg 100 milliliter sjampo i en literflaske derimot, vil du få et problem.
- Vi vurderer ikke innholdet kun etter mengde. Beholderen er også med på å avgjøre. Grunnen til det er at vi vil unngå at man kan ha med seg ett stoff, som blir farlig hvis man blander det ut med noe annet. En stor flaske vil på den måten gjøre det enkelt å få til det, for eksempel ved at man kan fylle den med vann, forklarer Nilssen.
Ja-mat og nei-mat
Vil du ha med deg noe spiselig gjennom sikkerhetskontrollen er det lurt å tenke gjennom hva du tar med deg. Selv om hvert enkelt produkt vurderes, er reglene strenge.
Ja eller nei?
Er du usikker på hva som betegnes som væske og ikke? Her er en liste over de vanligste produktene:
JA
Kosmetikk:
Deostick, leppestift, dekkstift, hårpulver, talkumpulver
Mat:
Hele egg (rå og kokt), melon, banan, tomat, sjokolade og konfekt, kjeks, matpakke (brødskive med smør og pålegg, kjeks med fyll), hele bær, brunost, gulost
NEI
(Må være under 100 ml og legges i pose gjennom sikkerhetskontrollen)
Kosmetikk:
Tannpasta, hudkrem, vaselin, deo roll-on, flytende såpe, sjampo, balsam, hårspray, -gele, -voks, -skum
Mat:
Bakverk med fyll, grøt, pudding, gele, mos, krem, saus, yoghurt, iskrem, syltetøy, sjokoladepålegg, kaviar, prim, muggost, Philadelphia-ost, knuste egg og eggerøre.
(Kilde: luftfartstilsynet.no, osl.no)
- Det utføres noe skjønn på stedet, men reglene er ganske klare. Skulle du ha med deg en matpakke som inneholder noe som er i grenseland av hva som kan kalles flytende må det vurderes der og da. Men det er anbefalt å velge helt trygge produkter, sier Nilssen.
Lasse A. Vangstein, medierådgiver ved Oslo Lufthavn AS, er enig og anbefaler å velge tørrvarer hvis du vil ha med deg mat på turen.
- Kjeks, spekeskinke og andre tørre varer er helt problemfritt. Unngå mat som kan vurderes som flytende, sier han til Kvinneguiden.
Unntakene
Noen unntak finnes det dog. Har du små barn for eksempel, gjelder det andre regler.
- Nødvendig mat og drikke til barn under to år er unntatt regelen. Du kan ha med en juiceboks til barnet ditt for eksempel, forteller Vangstein.
Morsmelkerstatning og mat på glass er andre eksempler. Du må imidlertid være forberedt på å bevise at det er mat du har med.
- Det vil si at du kan bli bedt om å smake på maten du har med deg, forklarer Vangstein.
Medisiner som er nødvendig gir også unntak fra regelen. Husk bare at du må ha legeerklæring for å dokumentere at du faktisk må ha det med deg på reisen.
Husk også å sjekke reglene angående mat og drikke ombord på flyet. Alle flyselskaper tillater nemlig ikke medbrakt.
Mellomlandinger
Skal du mellomlande er det greit å vite at du har lov til å ha med deg de varene du ønsker deg fra taxfree gjennom kontrollen, så lenge varene ligger i forseglet pose med synlig kvittering. Det mange ikke vet, er at det er en tidsbegrensning på denne regelen.
- Lander du i Oslo, og skal fly videre til Bodø for eksempel, kan du maks ha vært i Oslo i 36 timer, for å få med deg taxfreevarene gjennom kontrollen. Har du oppholdt deg i Oslo lenger enn det, må varene sjekkes inn sammen med resten av bagasjen, forteller Vangstein.
For at denne regelen skal gjelde må du ha reist innad i EU/EØS. Har du reist utenfor kan du ikke ta med deg varer gjennom ny sikkerhetskontroll. Det finnes imidlertid en mulighet allikevel.
- Mange flyplasser har scannere som du kan få scannet taxfreevarene dine i. Gjør du det, kan du allikevel få med deg varene dine. Men dette er kun et tilbud på enkelte flyplasser, og ikke en rett man har, så det bør undersøkes om det er muligheter for det før man tar med seg varer, råder Nilssen.
Fornøyde passasjerer
Da væske-regelen ble innført var det stor spenning i luftfartsmiljøet knyttet til hvordan folk skulle reagere på dette.
- Vi var forberedt på at det skulle bli trøbbel av det, men det ble det ikke, forteller Nilssen.
Av de 20 millioner passasjerene på Gardermoen hvert år, mottar Luftfartstilsynet omtrent 3 klager i året.
- Vi har veldig lite problemer med dette. Det er nok kanskje litt misnøye og kommentarer på folkemunne, men det er veldig sjelden det kommer klager. Folk er flinke til å forholde seg til at dette er regelen, sier Nilssen.
Les også:
Dette dekker ikke reiseforsikringen
Slik kommer du deg raskest fra flyplassene
Denne saken ble første gang publisert 19/06 2014, og sist oppdatert 01/05 2017.