HELDIG: Snorre Opsal Grytli lykkelig gjenforent med snowboardet han glemte på Lillehammer-toget. © FOTO: Marte Glanville

OMRÅDELEDER: Anders på hittegodskontoret på Oslo S. © FOTO: Marte Glanville

Se for deg Snorre Opsal Grytli for noen dager siden. Han står og slår i hytteveggen i frustrasjon. Hvorfor? Han har nettopp innsett at han glemte igjen snowboardet sitt på toget fra Oslo til Lillehammer dagen før. 8000 kroner er verdien på innholdet i den røde bagen. Hvordan han i all verden klarte han å glemme en så stor gjenstand?

- Stress og utmattelse, rett og slett. Jeg stod der med åpen munn da jeg skjønte hva som hadde skjedd. Jeg har ikke sovet særlig godt de siste to-tre nettene for å si det sånn, det er godt å få den tilbake, sier Snorre der han står lykkelig gjenforent med den røde bagen ved NSBs hittegodskontor på Oslo S.

Hver måned får kontoret inn 1400-1500 gjenstander. Over det hele regjerer områdeleder Anders, som har jobbet her i syv år. For å unngå pes fra lugubre typer som bruker oppbevaringsboksene til ting de ikke burde, unngår vi å bruke etternavnet hans. Boksene er nemlig det andre ansvarsområdet hans.

Jobb-pcer blir ikke hentet

Det er en jevn strøm av hittegods, men ekstra mange gjenstander kommer inn på mandager og i forbindelse med ferier.

Hva er det så folk typisk glemmer eller mister? Av småting er det skjerf, luer og votter om vinteren. Ytterjakker og paraplyer er klassikere når det blir varmere i været. Og året rundt glemmer vi handleposer og treningsbagger.

Småting stables i plastdunker bak skranken. På bakrommet lagres alt det andre. Her er sekker, ski, en og annen kosebamse og poser med nyinnkjøpte klær. Til og med en diger klokke troner titter frem fra en hylle.

Også kostbare gjenstander som pcer og mobiler er gjengangere. Det betyr ikke at alle blir etterlyst eller hentet.

- Det gjelder særlig jobb-pcer, forteller Anders til Kvinneguiden.

Samme morgen klarte en mann ansatt i Skatteetaten å glemme igjen jobb-pcen, men han kastet seg på tråden til hittegodskontoret.

- Arbeidsgiveren hans ble nok også litt stressa, sier Anders tørt.

Råd hvis du har mistet/glemt noe

• Send en epost til hittegods@nsb.no Skriv så detaljert som mulig– når og hvor mistet du gjenstanden, hvordan ser den ut, hva er eventuelt inni den?

• Alternativt kan du ringe 815 68 340. Det er liten vits å ringe rett etter du har mistet noe hvis ikke gjenstanden har særlig høy verdi. Togpersonalet kontaktes kun unntaksvis – hvis det for eksempel er livsviktige medisiner eller en pc/mobil.

• Hittegodskontoret vil ta kontakt hvis de får inn en gjenstand som passer beskrivelsen.

• Husk at det ofte går noen dager før gjenstanden kommer til hittegodskontoret.

• Alle gjenstander blir oppbevart i tre måneder. Du må derfor gjøre krav på det innen den tid for å unngå at den blir gitt bort eller destruert.

• Hittegodskontoret er åpent på hverdager fra kl 07 til 1645 med telefontid til kl 15.

• Servicen er gratis, men du må betale porto hvis du ønsker å få tilsendt en gjenstand.

Fiolin verdt 100 000

Det går fort et par dager før gjenstander havner på Hittegodskontoret, særlig hvis de er gjenglemt på et regiontog. For noen kan det være ulidelig lenge å vente. Som mannen som klarte å glemme igjen den dyreste gjenglemte gjenstanden Anders vet om: En fiolin verdt rundt 100 000 kroner.

- Han var ganske fortvilet, men han fikk den heldigvis igjen.

Mannen er ikke den eneste som har gjort den tabben. I 2008 glemte en herremann ved navn Robert Napier en fiolin verdt 2,1 millioner kroner på et tog. Tenk deg den følelsen!

- Det hender vi lurer på hvordan folk klarer å glemme ting. Småting kan jeg skjønne, men ski? Folk er vimsete.

Frist på tre måneder

Av de i underkant 17 000 gjenstandene som Anders og co håndterer årlig, finner rundt 40 prosent tilbake til eieren sin. De gjenværende har ulike endelikt: Verdisaker leveres til politiet etter to uker, som prøver å spore opp eieren. Datamaskiner blir destruert av NSBs IT-avdeling. Klær eller gjenstander som er merket med navn, kastes. Briller går til organisasjonen Vision for All. Alt annet gis til hovedstadens trengende via organisasjonen Hjelp oss å hjelpe. Rusmisbrukere og andre trengende får nyte godt av at stressede forretningsmenn glemmer skinnhanskene sine i morgenrushet.

- Det er faktisk stressa menn i dress som glemmer mest. De som ved første øyekast ser seriøse ut og som stresser avgårde mens de snakker i mobilen på  vei inn eller ut av et tog.

Anders har inntrykk at ungdommer stort sett er flinke og ikke glemmer særlig, det samme gjelder pensjonister.

Mens vi snakker med områdelederen kommer en kvinne for å etterlyse et skjerf hun mistet på Kongsvinger-toget forleden dag. Hun får selv lete gjennom haugen med gjenglemte skjerf. Slikt er greit med småting, men ellers er Anders og kollegene påpasselige med å ikke røpe for mye.

HÅPER PÅ FANGST: Bente Lise Holthe leter gjennom boksen med gjenglemte skjer på jakt etter sitt, som hun glemte på toget til Kongsvinger. © FOTO: Marte Glanville

NOEN SOM SAVNER MEG? En gjenglemt panda. © FOTO: Marte Glanville

- For det er jo noen som prøver seg. Vi vil at de skal fortelle oss kjennetegn på det de har mistet, samt hvor og når det skjedde. Det skal ikke være omvendt, at vi forteller dem hva vi har fått inn.

En kjær paraply

Det dukker stadig opp folk som skal hente noe de har glemt eller mistet. En eldre herre takker så meget da han får igjen sekken med mobilen og nøklene – han glemte alt i forfjamselsen forleden dag.

Det hender folk ønsker å gi de ansatte på hittegodskontoret finnerlønn, særlige er turister ivrige. De takker høflig og forklarer at de ikke har lov til å motta slikt. Da kommer noen tilbake med en konfekteske.

- Jo dyrere eller mer affeksjonsverdi gjenstanden har, jo gladere blir folk som regel over å få den tilbake.

Av alle disse menneskene og alle gjenstandene – hvilken husker Anders best?

- Det var en gang en mann i 40-årene begynte å gråte av glede da han fikk igjen en paraply. Han hadde arvet den fra sin bestefar. Det betød alt for ham å få tilbake det som for andre så ut som nok en sort paraply. Om den ikke var så verdifull, så hadde den enorm affeksjonsverdi.

JULETIDER: Noe av det som kom inn til hittegodskontoret i desember. © FOTO: Marte Glanville

TIKK-TAKK: Tiden løp visst fra noen. © FOTO: Marte Glanville

Husk

• Dersom du har mistet noe på et fly til utlandet, så kan gjenstanden hentes på  Gardermoen hvis flyet hadde avgang derfra.

Gardermoen får inn mye

Også hittegodskontoret på Oslo Lufthavn Gardermoen får inn mange gjenstander. Folk glemmer igjen ting på fly, på flytoget, i security og i selve terminalen. I 2013 fikk hittegodskontoret inn rundt 55 000 gjenstander, en økning på 10 000 fra året før. Drøyt 30 prosent blir aldri hentet.

- Det er tre gjenstander som soleklart flest glemmer: mobiler, Ipader og pcer. Jo dyrere de er, jo flere får vi inn, er vårt inntrykk. Og headset. Vi får inn 10-20 headset daglig, forteller Arash Ebrahimi til Kvinneguiden.

I likhet med hittegodskontoret på Oslo S ønsker Arash og kollegaene mest mulig detaljer når folk rapporterer at de har glemt eller mistet noe.

- Mange blir overrasket. Det er som om de tror at de der de eneste i verden som glemmer igjen ting, bemerker han.

Gjenstandene lagres på flyplassen i én måned før det sendes til et lager, hvor de oppbevares i to måneder. Deretter blir de enten destruert eller solgt på politiauksjon.

Avgift som irriterer

Arash anslår at de får inn 80 til 100 gjenstander daglig. På Gardermoen hittegodskontor koster det 44 kroner å få igjen gjenstander med verdi under 500 kroner og 76 kroner hvis verdien er mer enn 500 kroner. Avgiften må betales uansett om gjenstanden er oppbevart i én time eller i én måned.

Ikke alle blir like imponert over gebyret.

- Folk tar det som en selvfølge at de får igjen det de har mistet. Noen blir helt i harnisk over å måtte betale 76 kroner for å få igjen en pc til 5000 kroner. Gebyret er bare for å få hittegodskontoret til å gå rundt, ikke for profitt. Det er heller ikke alle som viser at de er glade for at vi har hjulpet dem, mange virker likegyldige. Du burde være glad for å få igjen tingen din, tenker nå vi.

Les hele saken

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!