Ellen Halvorsen opplever flyredde hver dag. © FOTO: Guro Heiret

Det skal mye til før motoren på et fly blir ødelagt. © FOTO: Guro Heiret

Denne døren er skummel for mange. © FOTO: Guro Heiret

- Dere er redde for å fly, jeg får litt angst når sånne data-greier ikke fungerer som det skal.

Ellen Halvorsen ler, og stemningen er plutselig litt bedre enn den var for fem minutter siden.

Vi befinner oss på Gardermoen, nærmere bestemt SAS teknisk base. De neste seks timene skal Ellen lære oss hvordan vi håndterer flyskrekk. Etter flere år med hyperventilering, kvalme og det jeg anser som nær døden-opplevelser hver gang jeg nærmer meg et fly, skal jeg ærlig innrømme at jeg er litt skeptisk.

Til daglig er Ellen leder for kabinbesetningen på fly. Hun er også Cabin Crew Instructor og sertifisert Coach. Med over 20 års erfaring med håndtering av passasjer med flyskrekk, er det ingen tvil om at hun kan det hun driver med.

- Jeg er ikke psykolog, men jeg er flyvertinne, og jeg ser flyredde hver dag, sier hun og legger til:

- Vi kommer til å gjøre litt rare øvelser i dag, men jeg hadde ikke bedt dere gjøre det hvis jeg ikke visste at det funket.

Ellen er engasjert når hun snakker. Troverdig.

For første gang på flere år, kjenner jeg et lite snev av håp.

Hjelper ikke med logikk og statistikk

Å ha flyskrekk er vanskelig å forklare, og som alt annet som er vanskelig å forklare, er det også vanskelig for andre å forstå.

Jeg er fullt klar over at jeg ikke fremstår riktig klok når jeg sitter der, svett, skjelven og småhysterisk fordi reisefølget mitt ikke vil gjøre mer enn å sette mobilen på flymodus (hvor vanskelig er det egentlig å slå den helt av??). Likevel klarer jeg ikke snakke meg selv til fornuft.

- Frykt er en forsvarsmekanisme. Kroppen går i beredskap. Når stresset øker, minker mentalkapasiteten. Derfor er det ikke så lett å snakke seg selv til rette, forklarer Ellen.

Pulsen vil øke, det samme vil blodtrykket. Du kan i tillegg bli ukonsentrert, irritabel eller så oppgitt at tårene renner. Enkelte svetter i hendene, hyperventilerer, eller frykter de skal besvime, mens andre er redd de skal få panikk, eller rett og slett redd for å dø.

Når dette skjer hjelper det dessverre ikke at sidemannen forteller meg at det er mye farligere å kjøre bil enn å fly. Glem logikk og statistikk; jeg vil i 99 prosent av tilfellene tenke at jeg kommer til å dø.

Nei, det er ikke farlig

Knut Ytreland har flere års erfaring som pilot i både SAS og militæret.

Er turbulens farlig?

- Enkelt forklart er turbulens luft som går i motsatt retning av flyet. Det er emd andre ord ikke farlig. Alle fly er konstruert for å klare turbulens.

Kan flyet falle rett ned?

- I og med at flyet må bevege seg såpass raskt for å klare å fly, kan det fort kjennes ut som det faller mye, men det er som regel en halv meter. Et fly vil aldri falle rett ned.

Er det farlig med fugler i motoren?

- Det er ekstremt sjeldent at vi får fugler i begge motorene (et fly kan som kjent fly med bare en motor). Fuglene flyr også veldig lavt, så det er en veldig kort periode vi er eksponert. De fleste passasjerfly klarer å tygge i stykker en måke.

Hva skjer dersom det oppstår tekniske feil i lufta?

- At et fly kan få så mye tekniske feil at det ikke fungerer lenger, skjer sjeldent. Alle funksjonene har gode backup-løsninger. Piloter trener jevnlig på situasjoner hvor det tekniske svikter, og hva de skal gjøre dersom det skjer. Dette foregår i en simulator.

Hvilke lyder bør jeg være redd for?

- Det er ofte lyder som kommer og går på et fly. Disse er imidlertid normale lyder. Du vil sjeldent høre at det er noe feil med flyet. Dette vil eventuelt høres i cockpiten.

Hvorfor er det noen piloter som ikke gir informasjon over høytaleren, for eksempel under turbulens?

- Enkelte piloter kunne sikkert vært bedre til gi informasjon til passasjerene, men til syvende og sist vil vår konsentrasjon ligge i å fly flyet. Dersom det er turbulens, konsentrerer vi oss om den. Så kan heller informasjonen komme etter at turbulensen er over.

Kan et fly falle fra hverandre i luften?

- Et fly kan aldri falle fra hverandre i luften. Flyet er konstruert slik at dette er umulig.

Hvor lenge kan et fly flyte på vannet dersom det skjer en nødlanding?

- Et fly som lander på vannet, flyter i alle fall 5-6 timer, men de aller fleste flyter i flere dager etterpå.

ERFAREN PILOT: Knut Ytreland har flere års erfaring i luften. © FOTO: Guro Heiret

Fokuser på nåtiden

Jeg opplever ofte at sidemannen sovner før flyet i det hele tatt har lettet, mens jeg sitter der med angsten i halsen.

Ifølge Ellen handler alt om hvordan vi tolker situasjonen.

- Det som er ditt problem, er ikke nødvendigvis problemet til sidemannen. Det er nemlig ikke selve situasjonen som gjør at du er redd, det er din tolkningen av situasjonen som fører til at du blir redd.

Hun råder deg til å spørre deg selv hva den faktiske situasjonen er, slik at du kan rette fokus på hva du kan gjøre for å forhindre angsten. 

- Bekymringene ligger i fremtiden. Det får du ikke gjort noe med. Fokuser på nåtiden, råder hun og fortsetter:

- Det er viktig å huske at ubehagelig er ikke det samme som farlig. Ubehagelig er bare ubehagelig, påpeker hun.

Ta kontroll

- Flyredd er egentlig et samlebegrep for mange ting. Noen ganger handler det ikke om fly en gang, fastslår Ellen.

Frykten for å fly er med andre ord veldig individuell. Noen frykter det tekniske, andre er redd for å miste kontrollen, redd for å få panikk, redd grunnet klaustrofobi, eller de sliter med katastrofetanker.

Uavhengig av hva frykten handler om, har likevel de fleste noe til felles: De vet ikke hva de skal gjøre når de blir redde.

- De fleste jeg treffer gjør ingenting. I stedet sitter de helt stille uten å bevege seg, forteller Ellen.

Jeg ser for meg, meg selv tviholde på armlenene, mens jeg holder pusten i det flyet letter. Som regel sitter jeg sånn helt til vi er fremme. Det er ikke snakk om å reise seg for å gå på do eller strekke på bena.

- Vi mennesker kan ikke ha kontroll over enhver situasjon, men du kan ha kontroll over deg selv, sier Ellen og legger til:

- Å bevege kroppen har en effekt på det mentale. Du sender nemlig signaler til hjernen om at du er på vei til å ta kontroll.

Bruk kroppen

Ifølge Ellen skaper bevegelse og takt ro, orden, forutsigbarhet og balanse i hjernen.

- Det første jeg vil at dere skal gjøre når dere setter dere i flyet, er å bevege dere. Få i gang blodsirkulasjonen. Du kan fortsatt være redd, men du sender signaler til hjernen om at du er på vei til å ta kontroll.

Hun viser hva hun mener med å løfte det ene benet. Så det andre.

- En, to, en, to, en støvel og en sko, gjentar hun.

Det er viktig å gjøre dette også når du ikke flyr.

- Du må gjøre det flere ganger, slik at du til slutt lærer hjernen din at det er det du skal gjøre i slike situasjoner. Bruk trappen til å øve.

Husk: Du kan ikke bli stiv av skrekk så lenge du er i bevegelse.

Dersom du ikke synes dette fungerer, finn din måte å bevege deg på, samtidig som du teller. I tillegg finnes det andre øvelser som også kan være til hjelp:

1. Pusteankeret

Observer din pust - ikke korriger, bare observer. Ved å rette oppmerksomheten konkret mot dette, forankrer du konsentrasjonen. Dette vil gi deg en tilstand av ro.

2. Hjertekoherens

Lukk øynene. Ta et par gode pust. Følg pusten ned til hjertet når du puster inn, og rett fokuset mot hjerteregionen. Forestill deg at du puster med hjertet. Hver gang du puster inn, trekker du med deg ro og trygghet. Når du puster ut, blir du kvitt alt det utrygge. Hent frem et bilde av noe som gir deg glede. Prøv å kjenn på den følelsen det bildet gir. Dette vil være stressreduserende.

3. Visualisering

Lukk øynene og se for deg reisen du skal ut på, fra sjekk-inn til du ankommer destinasjonen. Få med så mange detaljer som mulig. Hvilke utfordringer eller situasjoner trigger angsten underveis? Bruk mestringsstrategiene dine i tankene, slik at du kommer deg gjennom turen, og at det blir en god opplevelse. Dette er mental trening hvor du forbereder deg både fysisk og psykisk.

Gode råd før flyreisen

Vær motivert. Velg en destinasjon du virkelig ønsker å reise til.

Ta ansvar for å bestille reisen selv. Da kan du bestemme selv hvor du vil sitte på flyet.

Visualiser hele turen. Fra sjekk-inn til ankomst.

Det er ikke uvanlig at du blir syk av bekymring - reis likevel!

Beregn god tid når du skal reise.

Unngå hvis mulig, beroligende midler og alkohol.

Snakk med kabinpersonalet når du går om bord. Det hjelper ofte bare å ha gitt beskjed.

Løs opp ledd og muskulatur i kroppen når du setter deg ned.

Stol på kabinpersonalet. De er tross alt på jobb og har tenkt seg hjem etterpå.

Kilde: Ellen Halvorsen, Air Purser, Cabin Crew-instruktør og sertifisert Coach, CPCC.

Kommuniser med deg selv

Klokken nærmer seg fire. Det har vært en lang dag med mange inntrykk. Ble jeg egentlig kvitt flyskrekken?

- For å bli bedre må du gjøre noe annet enn hva du har gjort før, fastslår Ellen.

Hun ber oss reise oss.

- Dere, nå skal jeg vise dere en øvelse.

- Sett bena stødig i bakken. Løft den ene armen din og vift med fingrene. Beveg armen din så langt bak du bare klarer og tegn en usynlig prikk. Deretter fører du armen tilbake, forklarer hun og fortsetter:

- Nå skal du se for deg det du nettopp gjorde, men når du kommer til prikken, skal du se for deg at du suser forbi. Når du har gjort det, skal du gjøre øvelsen på nytt og se hvor langt du kommer.

Vi gjør som vi får beskjed om. Bena stødig, armen frem, armen bakover, tegn en pri.... Ellen smiler.

- Kom du lenger andre gangen? Jeg sa jo du skulle ta armen så langt bak du bare kunne første gangen.

Poenget med øvelsen er at du visualiserer at du kommer lenger, og når du da gjør øvelsen på nytt kommer du også lenger.

- Du kommuniserte med deg selv, du fokuserte, og du klarte det, skryter Ellen.

Se øvelsen nederst i saken.

Optimistisk

Om jeg er kvitt flyskrekk er ikke godt å si før jeg har flydd, men for første gang på lenge, gruer jeg meg ikke til jeg skal reise. Jeg kommer nok fortsatt til å irritere meg grønn over sidemannen som ikke skrur av telefonen, og jeg kommer nok fortsatt til å ha øyeblikk hvor jeg tenker at dette fikser jeg ikke.

Men, det er faktisk noe i det Ellen sier; ubehagelig er bare ubehagelig.

I videoen under kan du se en illustrasjon av visualiseringsøvelsen til Ellen Halvorsen. Modellen er Ann Cecilie Larsen.

Les hele saken

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!