Pynt med løk
I gamle dager flettet de og hang opp løken til lagring for vinteren. Lær å lage din egen sjalottløkflette, og gi kjøkkenet et snev av middelhavsstemning.
Løken har lenge lidd samme skjebne som poteten, den blir kastet hardhendt i simple kasser, der folk kan forsyne seg selv. Enda løken og poteten hører til de råvarene vi bruker mest i matlagingen.
Først i de siste 10-15 årene har vi begynt å snakke om at potet og løk består av mange varianter med forskjellige egenskaper og navn. Ikke bare hvitløk og løk. Mesterkokken Arne Brimi har fått æren for at sjalottløken ble allemannseie i Norge for rundt ti år siden. Inntil da ble det lille vi brukte av sjalottløk, importert.
På en gammel slektsgård på Nøtterø i Vestfold, sitter mor og datter på kjøkkenet og fletter sjalottløk. De hører til landets løkprodusenter, som stort sett holder til i Vestfold, Østfold og Mjøsregionen. Innhøstingen er akkurat ferdig, og på låven ligger store kasser med gulløk, rødløk, liten rødløk, sjalottløk og banansjalottløk til lufting.
Nå vil de ha oss til å skrelle unna det løse skallet, flette og pynte med løk på kjøkkenet. Som middelhavslandene lenge har gjort med hvitløksflettene sine.
Gammel kunst
Dyrking av sjalottløk i Norge ble så smått tatt opp igjen i 1990-åra. Men lenge før det, fra 1800-tallet og fram til midten av 1900-tallet, dyrket man sjalottløk helt opp til Nordpolen og Karasjokk. En professor Schubeler skrev i 1886 om vellykket dyrking av den hardføre løken helt opp til 750 meter over havet. Det fantes 17 forskjellige lokale stammer av løken, som "Vestfoldløk" og "Kvithamarløk", skal vi tro Ragnar Samuelsen ved Planteforsk.
Genbanken til Planteforsk er interessert i å komme i kontakt med folk som kan ha sjalottløk som tilhører de gamle, lokale stammene.
Et virus tok knekken på de norske sjalottløkene rundt midten av 1900-tallet, og kepaløken, eller den gule løken, tok over.
- Jeg var i Frankrikes løk-område, Brest, i fjor vinter. Der så jeg de fine løkflettene med sjalottløk. Det er gammel, fransk tradisjon å oppbevare løk i fletter. Da bonden spurte om jeg ville se hvordan de laget dem, var jeg ikke vond å be, forteller Mariann Andersen på Prestrud gård.
Hun ble imponert da hun åpnet løken som hadde hengt på kjøkkenet i flette siden påske. Nesten alle var like fine. De hang til pynt og oppbevaring på samme tid. Fletta gir sjalottløken den lufta som skal til.
Flett selv
På bordet ligger det små hauger med sjalottløk som veier en halv kilo hver, blomsterpinner i tre og en bunt med bast. Det er alt som trengs. Mariann Andersens datter Henriette deler blomsterpinnen i to deler, nok til to fletter. Så skjøter hun sammen en lang snor av basten.
- Vi har kjøpt både blomsterpinner og bast hos en vanlig blomsterhandler. Jeg lager en løkke i den ene enden, som skal være stor nok til å henge løkfletta i. Så lar jeg basten følge pinnen til den andre enden og slår et halvstikk. Eller knyter den fast. Så legger jeg den første løken med hodet ned og surrer den fast rundt pinnen med basten. Jeg surrer alltid to ganger rundt løken, og strammer skikkelig hardt til.
Det er viktig å stramme hardt fordi løken krymper litt når den tørker, og da vil den falle ut av knuta hvis du ikke har tatt godt i. Henriette legger neste løk ved siden av, surrer to ganger, så neste løk til fletta ser ut som på bildet.
Be om bunt
Foreløpig er det ikke bare å gå i butikken for å kjøpe sjalottløk og flette selv. Løken blir kappet, så det er vanskelig å få feste. Men for dem som dyrker sjalottløk selv, er det bare å sette i gang. Eller du kan spørre i butikken din om de kan skaffe sjalottløk i bunt. Fra neste sommer vil det i alle fall bli mulig å kjøpe bunter med sjalottløk mange steder.
Fletta med den lille løken med den store smaken er utrolig dekorativ, der den henger gyllen og koselig ved komfyren. En har nesten ikke hjerte til å skjære av en løk til bruk. Skjønt, det er jo nettopp for hjertet det er så sunt å spise løk - både mot høyt blodtrykk og høyt kolesterol.
__________________________________________________________________________
Foto: Dag G. Nordsveen
Først i de siste 10-15 årene har vi begynt å snakke om at potet og løk består av mange varianter med forskjellige egenskaper og navn. Ikke bare hvitløk og løk. Mesterkokken Arne Brimi har fått æren for at sjalottløken ble allemannseie i Norge for rundt ti år siden. Inntil da ble det lille vi brukte av sjalottløk, importert.
På en gammel slektsgård på Nøtterø i Vestfold, sitter mor og datter på kjøkkenet og fletter sjalottløk. De hører til landets løkprodusenter, som stort sett holder til i Vestfold, Østfold og Mjøsregionen. Innhøstingen er akkurat ferdig, og på låven ligger store kasser med gulløk, rødløk, liten rødløk, sjalottløk og banansjalottløk til lufting.
Nå vil de ha oss til å skrelle unna det løse skallet, flette og pynte med løk på kjøkkenet. Som middelhavslandene lenge har gjort med hvitløksflettene sine.
Gammel kunst
Dyrking av sjalottløk i Norge ble så smått tatt opp igjen i 1990-åra. Men lenge før det, fra 1800-tallet og fram til midten av 1900-tallet, dyrket man sjalottløk helt opp til Nordpolen og Karasjokk. En professor Schubeler skrev i 1886 om vellykket dyrking av den hardføre løken helt opp til 750 meter over havet. Det fantes 17 forskjellige lokale stammer av løken, som "Vestfoldløk" og "Kvithamarløk", skal vi tro Ragnar Samuelsen ved Planteforsk.
Genbanken til Planteforsk er interessert i å komme i kontakt med folk som kan ha sjalottløk som tilhører de gamle, lokale stammene.
Et virus tok knekken på de norske sjalottløkene rundt midten av 1900-tallet, og kepaløken, eller den gule løken, tok over.
- Jeg var i Frankrikes løk-område, Brest, i fjor vinter. Der så jeg de fine løkflettene med sjalottløk. Det er gammel, fransk tradisjon å oppbevare løk i fletter. Da bonden spurte om jeg ville se hvordan de laget dem, var jeg ikke vond å be, forteller Mariann Andersen på Prestrud gård.
Hun ble imponert da hun åpnet løken som hadde hengt på kjøkkenet i flette siden påske. Nesten alle var like fine. De hang til pynt og oppbevaring på samme tid. Fletta gir sjalottløken den lufta som skal til.
Flett selv
På bordet ligger det små hauger med sjalottløk som veier en halv kilo hver, blomsterpinner i tre og en bunt med bast. Det er alt som trengs. Mariann Andersens datter Henriette deler blomsterpinnen i to deler, nok til to fletter. Så skjøter hun sammen en lang snor av basten.
- Vi har kjøpt både blomsterpinner og bast hos en vanlig blomsterhandler. Jeg lager en løkke i den ene enden, som skal være stor nok til å henge løkfletta i. Så lar jeg basten følge pinnen til den andre enden og slår et halvstikk. Eller knyter den fast. Så legger jeg den første løken med hodet ned og surrer den fast rundt pinnen med basten. Jeg surrer alltid to ganger rundt løken, og strammer skikkelig hardt til.
Det er viktig å stramme hardt fordi løken krymper litt når den tørker, og da vil den falle ut av knuta hvis du ikke har tatt godt i. Henriette legger neste løk ved siden av, surrer to ganger, så neste løk til fletta ser ut som på bildet.
Be om bunt
Foreløpig er det ikke bare å gå i butikken for å kjøpe sjalottløk og flette selv. Løken blir kappet, så det er vanskelig å få feste. Men for dem som dyrker sjalottløk selv, er det bare å sette i gang. Eller du kan spørre i butikken din om de kan skaffe sjalottløk i bunt. Fra neste sommer vil det i alle fall bli mulig å kjøpe bunter med sjalottløk mange steder.
Fletta med den lille løken med den store smaken er utrolig dekorativ, der den henger gyllen og koselig ved komfyren. En har nesten ikke hjerte til å skjære av en løk til bruk. Skjønt, det er jo nettopp for hjertet det er så sunt å spise løk - både mot høyt blodtrykk og høyt kolesterol.
__________________________________________________________________________
Foto: Dag G. Nordsveen
Denne saken ble første gang publisert 17/10 2005, og sist oppdatert 30/04 2017.