Petras jul

Petra har latt roen senke seg og tatt seg en juleferie. Vi håper derfor at du vil sette pris på et lite tilbakeblikk fra julen i fjor, og Petras betraktninger rundt denne.

Sist oppdatert
Jeg husker julen da jeg var barn. Det var høytid og forventingene var skyhøye. Lille julaften tok pappa treet inn i stuen og banket snø overalt.
Vi så på Grevinnen og hovmesteren og hørte Julekveld i skogen med Rolf Just Nielsen og jeg syntes den var så trist. Helt til jeg ble voksen og skjønte at det jo er en genial parodi.

Så - julaftens morgen; jeg våknet alltid tidlig. Og listet meg ned i stuen. Og der sto det. Verdens vakreste tre. Skjevt og rart, pappa kjøpte alltid det treet han synes mest synd på. I hvert fall trodde jeg det. Helt til jeg ble voksen og skjønte at han bare var sent ute og at lille julaften var det bare skjeve og rare trær igjen.

Jul lukter godt. Det er en helt spesiell lukt av grantre, mat og nystivete duker. Å, så fint treet var! Og juletrepynten hang så fint¿

På ettermiddagen kom gjestene våre. Farmor og farfar og gamle tante Marie. De hadde med seg hundene sine og luktet selskap og høytid. Jeg fikk ofte en liten sjokolade for meg selv som jeg kunne legge i julestrømpen min. Og selv om den gikk ned på høykant sammen med mengder av andre sjokolader i julen, så var den spesielt skattet.

Etter middag gikk vi inn i siste fase av ventingen på julegavene.

Men først skulle de voksne vaske opp. Så skulle vi trekke ut juletreet og legge gavene under. Kaffebordet ble dekket og julekakene funnet frem. Jeg har alltid likt julekaker, men det er ikke alltid det føles som om det er tid. Så skulle vi gå rundt juletreet og bikkjer og unger hoppet utålmodige rundt. Julesangene ble sunget med imponerende fart og vi kjempet hvert år for å slippe med ett vers av hver sang. Mamma og pappa ville likevel at enkelte sanger fortjente mer enn et vers¿ Ååååå, så lang tid det tok. Senere, i voksen alder, skjønner jeg jo hvor moro de må ha hatt det.

Gavene ble delt ut. Pappa delte ut én og én gave, alle måtte se på og si "Ååååå". Så måtte vi takke ordentlig til den som hadde gitt den. Så kom neste gave.

Gavene var spennende ja. Men til syvende og sist, betydde julefreden som senket seg, mer.

Første juledag har alltid vært helligdag hos oss. Da er vi hjemme, vi får ikke besøk, går ikke på besøk og snakker kun med familien i telefonen. Til førstedagsfrokost fikk vi brus i glasset, pappa med en liten akevitt og timevis med god mat og hyggelig samvær

Annen juledag dro vi til besteforeldrene mine. Da var resten av familien samlet og det luktet levende lys, stivete skjorter og egglikør.

Vi spilte spill med kusiner og fettere, det var et riktig gammeldags juleselskap.

I år skal jeg for første gang feire jul hjemme hos meg selv. Noen tradisjoner tar jeg med fra min barndoms jul. Andre tradisjoner er nye av året. Vi skal selv holde juleselskap for familien og noen skal en gang tenke at "sånn lukter Petras jul".

Petras jul skal lukte høytid, levende lys, god mat og frisk frukt og dessert. Det skal lukte grantre og stivete duker. Vi skal alle sammen sette oss samtidig og bruke sølvtøyet vårt. Det skal være løssluppen prat rundt bordet, vi skal ha senkede skuldre og trives godt i hverandres selskap og har alltid noe å prate om. Det skal ikke være stivt, men hyggelig - og det skal være høytid. Høytid og hygge er ingen motsetning for meg. Vi har et trivelig hjem og dette skal opprettholdes i julen. Vi får overnattingsgjester og det er lov å sove lenge. Men likevel, når jeg tenker tilbake på barndommens jul, så er det en følelse, nei, to, jeg vil ta med meg i tillegg til de mer konkrete tradisjonene.

Det ene er forventningen. Forventninger blir ofte borte i dagens travle samfunn. Det å sette seg ned og tenke på noe man gleder seg til, det har man liksom ikke tid til lenger. Ting kommer og går og man rekker nesten ikke registrere det. Jeg gleder meg til jul, jeg gleder meg til julemiddagen og jeg gleder meg til reaksjonene på julekakene mine. Jeg gleder meg til førstedagsfrokost og til å gå tur med svigerfar på annendag.

Det andre er høytid. Følelsen er sjelden. Høye lys, hvite duker og sølvtøy. Ekstra bordskikk, vente på hverandre, ha tid til å sitte rundt matbordet, ta seg tid.

Stemningen med fakler utenfor og likør i glasset. Å kunne sitte rundt et kaffebord uten å ha på tv-en. Å pynte seg julaften og første juledag. Gå i juleselskap med penskoene i en pose og skifte når man kommer frem.

Alt dette er ting som noen synes er mas og stress. Noen er ikke så heldige å kunne oppleve dette. Jeg synes det er herlig og er glad for at jeg kan feire en slik jul. Jeg tar det ikke som en selvfølge, men nyter det og setter pris på det.

Petra ønsker at du skal få den julen du synes er fin. Den er sikkert på mange måter annerledes fra min, men sikkert like fin for det. Jeg ønsker at du skal feire jul sammen med noen du er glad i, og så sender jeg en ekstra varm tanke til deg som ikke får det. Jeg håper at du etter julen har fått samlet litt krefter og sitter igjen med gode inntrykk og glad stemning, og ikke bare tenker på gavene du sikkert har fått. Men julegaver er nå engang julegaver, og jeg håper du får noe du ønsker deg og trenger, eller bare har lyst på.

Petra ønsker deg en fredelig og deilig jul, med masse kaloririk marsipan, gamle julefilmer, kløete ullsokker fra tante Grusom og tid for ettertanke.

Petra vinker god jul, vi sees igjen i 2006!

Denne saken ble første gang publisert 12/12 2005, og sist oppdatert 30/04 2017.

Les også